Gå til innhold

Går det sn å forandre seg til ekstrovert?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er så drittlei, av å hele tiden være den minst pratsomme i gjengen. Og så redd for å bli dumpet nok en gang, ungår jeg å ta for mye kontakt med folk. Jeg har lest litt, også om sånn selvoppfyllende profeti. Men jeg for lir liksom likevel introvert. Må da vel gå an å gjøre noe for å få det til å forandre seg? Noen ganger ønsker jeg faktisk å komme i en ulykke, slik at noeni hjernen forandrer seg til det mer heldige da..

Anonymkode: 8ce7e...308

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Nei, tror ikke det.. Jeg har i hvertfall valgt å akseptere at jeg aldri kommer til å være noe midtpunkt, alltid kommer til å være den folk liker å snakke med face-to-face, men faller helt utenfor i grupper.

Anonymkode: d4fb9...a89

AnonymBruker
Skrevet

Du er den du er, og det kan du ikke endre på. Det du kan endre på er hvordan du håndterer det.

Hvorfor skal du være mer pratsom?

Hvorfor må du ta masse kontakt med folk?

Hvorfor er du redd for å bli dumpet?

Hvorfor er det galt å forretrekke å sitte hjemme med en god bok en lørdagskveld?

Hvorfor er det ikke nok å være sosial i passe store doser?

Hvorfor må du være i gjengen, og ikke bare med 1-2 nære venner?

Anonymkode: 399d2...fd7

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du er den du er, og det kan du ikke endre på. Det du kan endre på er hvordan du håndterer det.

Hvorfor skal du være mer pratsom?

Hvorfor må du ta masse kontakt med folk?

Hvorfor er du redd for å bli dumpet?

Hvorfor er det galt å forretrekke å sitte hjemme med en god bok en lørdagskveld?

Hvorfor er det ikke nok å være sosial i passe store doser?

Hvorfor må du være i gjengen, og ikke bare med 1-2 nære venner?

Anonymkode: 399d2...fd7

Fordi at forblir jeg der er det et bevis på at jeg ikke var sterk nok til å forsndre meg. Jeg har ikke siden barndommen likt den jeg er. Flau over den jeg var som barn. Jeg skilte meg ut. Stod i vinduet å gråt hver gang mamma gikk fra barnehagen, mens de andre barna lekte. Hadde setefødsel (så tragisk), og var det barnet som alltid ble utenfor. Jeg hadde avortert bort dattera minom jeg hadde sett at hun lignet på meg osm barn ialefall.

Anonymkode: 8ce7e...308

AnonymBruker
Skrevet

Spør deg selv: klarer du ikke å være ekstrovert, eller vil du ikke være ekstrovert?

Alle kan jo prate mye, men ikke alle har like lyst til å gjøre det.

Anonymkode: e1dce...f65

AnonymBruker
Skrevet

Du kan øve deg på å bli en mer utadvent introvert - men å bli en ekstrovert (altså å få din energi fra å delta i grupper, møte folk osv), det tror jeg er usannsynlig. 

Jeg er selv en introvert og har vært det hele mitt liv, men pga mange skolebytter oppigjennom osv måtte jeg øve meg på å bli god på å ta kontakt med nye folk - det har jeg klart :) Når jeg nå prater med mennesker og det kommer fram at jeg er en introvert blir folk overrasket - det hadde de aldri trodd! 

Husk at utadvent/innadvent er noe annet enn ekstrovert/introvert. 

Jeg får fortsatt min energi alene, og har behov for mye tid hvor jeg bare er i mitt eget selskap for å slappe av. Det er mulig! Men ikke tenk at du blir et bedre menneske av å være utadvent/ekstrovert. Det eneste du gjør ved å øve deg på å bli mer utadvent er å få mer kontakt med mennesker, og dette kan jo av og til være veldig praktisk. Du trenger ikke å endre deg som person av den grunn!! :) 

Anonymkode: 8f21e...f91

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Er også introvert. I vårt samfunn blir nok ekstroverte kvaliteter hyllet men det ene er ikke noe bedre enn det andre. Vi er den vi er. Lær deg å akseptere deg selv. Ikke alle kan være festens midtpunkt. Ikke alle ønsker å være det heller.  En er ofte mer kritisk til seg selv. Utadvendte folk kan slite med at de føler de tar for mye plass /sier for mye dumt.  Alle har noe de sliter med. 

Anonymkode: add00...d2d

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi at forblir jeg der er det et bevis på at jeg ikke var sterk nok til å forsndre meg. Jeg har ikke siden barndommen likt den jeg er. Flau over den jeg var som barn. Jeg skilte meg ut. Stod i vinduet å gråt hver gang mamma gikk fra barnehagen, mens de andre barna lekte. Hadde setefødsel (så tragisk), og var det barnet som alltid ble utenfor. Jeg hadde avortert bort dattera minom jeg hadde sett at hun lignet på meg osm barn ialefall.

Anonymkode: 8ce7e...308

NEI! Du er ikke svak som ikke klarte å forandre deg, du er sterk som klarte å forbli deg selv i en verden full av bråkebøtter (aka ekstroverte)! Har du noen anelse om hvor vanskelig å vokse opp i en verden der de som roper høyest får det de trenger mens de som bruker innestemme får det om er til overs? Sannsynligvis, for du overlevde oppvelsten din i en slik verden!

Du er den du er, og det må alle akseptere. For at andre skal akseptere at du er den du er må du akseptere det selv, og la deg selv få komme fram på dine premisser.

Da du var barn skillte du deg ut fordi du i motsetning til de andre barna ikke fikk dine behov for trygghet og omsorg oppfylt. Du gråt da mamma dro fra barnehagen fordi det var ingen i barnehagen som hjalp deg med å føle deg trygg nok til å leke som de andre barna. Du havnet utenfor fordi ingen ga deg tryggheten du trengte til å bli med. Det er ikke din feil at du ble sviktet, det er aldri barnet sin feil!

Setefødsel er da virkelig helt normalt, og ingenting du kunne noe for.

Anonymkode: 399d2...fd7

Skrevet

Det du leter etter er selvtillit. 

  • Liker 1
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan øve deg på å bli en mer utadvent introvert - men å bli en ekstrovert (altså å få din energi fra å delta i grupper, møte folk osv), det tror jeg er usannsynlig. 

Jeg er selv en introvert og har vært det hele mitt liv, men pga mange skolebytter oppigjennom osv måtte jeg øve meg på å bli god på å ta kontakt med nye folk - det har jeg klart :) Når jeg nå prater med mennesker og det kommer fram at jeg er en introvert blir folk overrasket - det hadde de aldri trodd! 

Husk at utadvent/innadvent er noe annet enn ekstrovert/introvert. 

Jeg får fortsatt min energi alene, og har behov for mye tid hvor jeg bare er i mitt eget selskap for å slappe av. Det er mulig! Men ikke tenk at du blir et bedre menneske av å være utadvent/ekstrovert. Det eneste du gjør ved å øve deg på å bli mer utadvent er å få mer kontakt med mennesker, og dette kan jo av og til være veldig praktisk. Du trenger ikke å endre deg som person av den grunn!! :) 

Anonymkode: 8f21e...f91

Slik er det for meg også. :) Jeg slet sosialt tidligere, men etter mye øving så gjør jeg ikke det nå. Dvs kan slite i noen situasjoner som feks i foreldregruppen til barna i bhg. Jeg er vel yngste mor der og kjenner ingen. Da faller jeg inn i den sjenerte væremåten, men stort sett så er dette noe jeg har lagt veldig av meg og jeg er veldig pratsom. Men ja jeg blir fryktelig sliten av det og har et stort behov for å være alene. 

  • Liker 1
Skrevet

Introversjon hører til personligheten din, og kan ikke endres.  Det er hardkoda i hjernen rett og slett.

Men: Det er mye man kan gjøre med hvordan man forholder seg til andre mennesker. En introvert person kan godt være blid og imøtekommende. Introvert betyr ikke nødvendigvis innesluttet. 

Du sier ikke noe om hvor gammel du er, men dette med å forholde seg til andre mennesker blir oftest enklere med åra.  Vi blir tryggere og trives bedre med både oss selv og dem rundt oss.  

Jeg slet en del med dette da jeg var en introvert tenåring, men nå som voksen går det helt fint. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Å være introvert eller ekstrovert er et personlighetstrekk, og er ikke noe man lære seg. Man kan selvsagt gå i mot sine personlige instinkter og ta på seg en maske, ved å imitere andre personlighetstrekk, men å "lære seg å være ekstrovert" hvis man er introvert går ikke. 

Den store forskjellen er at en ekstrovert får energi og kobler ut ved å være mye sosial, og en introvert får energi og kobler ut ved å være alene. 

Det å være sosial eller hvor flink man er i sosiale settinger har ingenting med introvert eller ekstrovert å gjøre. Å være sjenert har ingenting med å være introvert. Dette tror jeg at mange misforstår. 

Jeg er introvert, og jobber i en travel mat og kundeservicejobb, med kundekontakt hele dagen. Jeg elsker jobben min, og skinner i salgsjobber, og generelt med kundebehandling. Men når jeg er ferdig på jobb er kroppen og hodet mitt helt mettet for sosial kontant, og jeg føler meg oppriktig sliten. Fritiden bruker jeg altså som oftest alene, og noen timer foran tvn f.eks helt for meg selv gjør at jeg samlet meg og hente meg inn igjen. Min samboer som er ekstrovert er helt motsatt, og bruker mye tid med venner og slikt etter jobb. 

Anonymkode: 8aab3...626

  • Liker 2
Skrevet

Når jeg vil bli ekstrovert tar jeg en flakse portvin og drikker den. Da er jeg ekstrovert i noen timer, med mindre jeg sovner.

  • Liker 1
Skrevet
2 minutter siden, amativeReflection skrev:

Når jeg vil bli ekstrovert tar jeg en flakse portvin og drikker den. Da er jeg ekstrovert i noen timer, med mindre jeg sovner.

Jeg er som deg, men jeg drikker grevens cider

Skrevet
Akkurat nå, Fiskegrateng skrev:

Jeg er som deg, men jeg drikker grevens cider

Fantastisk. SKal vi møtes hos deg eller hos meg?

Skrevet
4 minutter siden, amativeReflection skrev:

Fantastisk. SKal vi møtes hos deg eller hos meg?

Jeg er ikke klar for det enda :tekola:

  • Liker 1
Gjest Blondie65
Skrevet

Jeg er introvert og jeg var fryktelig sjenert før og slet veldig sosialt. 

Jeg leste meg opp på emnet for jeg hadde alltid masse tanker og morsomme kommentarer opp i hodet mitt som aldri fant veien ut for å delta i samtalen. Så sjenertheten har jeg lagt bak meg - jeg kom ut av det ved å være mer oppmerksom på andre og lytte til dem og se dem. Tidligere foregikk det noe helt annet opp i mitt hode fordi jeg var mer opptatt av hvor teit jeg følte meg og sånt, nå lytter jeg. En annen måte å oppnå kontakt med andre på er å legge merke til ny hårsveis, fin ny bluse eller lignende og gi komplimenter. Da fremstår du som en utrolig hyggelig og oppmerksom person.

Og de morsomme kommentarene de kommer nå ut. For da jeg overvant sjenertheten og ble mindre opptatt av hva jeg skulle si selv og mer opptatt av hva andre sa, forsvant den barrieren som gjorde at jeg ikke turde snakke.

Men jeg er fortsatt sjenert i enkelte situasjoner - og jeg blir veldig sliten av å omgås veldig mange folk og må ha fri og fred for å hente meg inn igjen. Jeg har valgt å være åpen om introversen min med kolleger og venner og det har også ledet til noen interessante samtaler. Vi er jo alle så utrolig forskjellige og når man vet at en person er introvert eller ekstrovert så kan man også ta hensyn til dette.

For meg var det en enorm befrielse å forstå at jeg er introvert fordi det forklarte så utrolig mye om hvorfor jeg ikke orker å feste eller være sosial hele helgen eller flere helger på rad. Og vennene mine forstod også helt plutselig at jeg har et annet behov enn dem.

Sjenerthet kan man altså arbeide seg ut av - men man forblir introvert.

Skrevet
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, tror ikke det.. Jeg har i hvertfall valgt å akseptere at jeg aldri kommer til å være noe midtpunkt, alltid kommer til å være den folk liker å snakke med face-to-face, men faller helt utenfor i grupper.

Anonymkode: d4fb9...a89

Jeg er ganske introvært og er fortsatt en god midtpunkt med min humor. Så det at man ikke kan være midtpunkt fordi man er introvært stemmer ikke. :D Du kan bli en midtpunkt <3 :)

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, Kalevala skrev:

Introversjon hører til personligheten din, og kan ikke endres.  Det er hardkoda i hjernen rett og slett.

Men: Det er mye man kan gjøre med hvordan man forholder seg til andre mennesker. En introvert person kan godt være blid og imøtekommende. Introvert betyr ikke nødvendigvis innesluttet. 

Du sier ikke noe om hvor gammel du er, men dette med å forholde seg til andre mennesker blir oftest enklere med åra.  Vi blir tryggere og trives bedre med både oss selv og dem rundt oss.  

Jeg slet en del med dette da jeg var en introvert tenåring, men nå som voksen går det helt fint. 

Ja, men hva pokker er det som har skjedd under mammas graviditet som gjorde at hjernen ble sånn? Det er så irriterende. 

Anonymkode: 8ce7e...308

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...