Unngåelse av destruktive handlinger

[AnonymBruker]

Dere som har slitt med destruktive handlinger (selvskading, store mengder alkohol, overspising med påfølgende oppkast, overtrening for å døyve psykisk smerte, telling av kalorier med svært restriktiv kost evt. en kombinasjon osv. ), hvordan har dere klart å ta kontroll? Når det står på som verst?

Jeg sliter med alt jeg har listet opp her. Varierer hvilken destruktiv metode som har vært det største problemet, men jeg er sjeldent i en skikkelig god periode hvor jeg klarer å stå i mot alle varianter.

Jeg har vært lenge i intensiv behandling (akuttpost) med diagnosen alvorlig depresjon. Jeg kan teorien. Kunne den før jeg ble syk og har enda mer kunnskaper nå. Avledning. Venner, husarbeid, trening, tillate seg max 10 min med de vanskelige tankene for så å tvinge seg til å gjøre noe annet osv. osv. Likevel klarer jeg ikke stå i mot når det står på som verst. Jeg får tunnellsyn og en "gi faen-holdning".

Tror noe av årsaken til at jeg ikke klarer å stå i mot når følelsene tar over er at jeg har null tro på at livet kan bli bedre. Hvorfor skal jeg da stå i mot det som kan lindre akkurat der og da? Jeg klarer det i perioder hvor jeg ikke er like dårlig som jeg for eksempel er nå, men så rakner alt igjen.

Håper noen kan komme med sine erfaringer, uten å gå inn i detalj om selve destruktiviteten. For da blir tråden stengt.

Anonymkode: 53ad1...148

[AnonymBruker]

Hos meg forsvinner det av seg selv når jeg har det bra, føler meg trygg på de rundt meg og føler at folk er glad i meg. Det tar litt tid, men etterhvert som jeg roer meg tar jeg vare på meg selv uten at jeg fokuserer spesielt på det egentlig, det bare skjer.  Men når jeg er alene er det alltid der. Godt mulig andre har en helt annen form for selvkontroll enn meg, men jeg bare tenker at jeg ikke er skapt for å være alene, mens man gjerne tvinges til det enten man vil eller ikke fordi tiden vi lever i gjerne gjør at relasjoner skiftes og en blir alene igjen, gang på gang. Jeg er redd jeg kommer til å være destruktiv store deler av livet mitt, men ville vært typisk lykkelig om jeg hadde vært født på 60-tallet da det var godt nok og helt lov å bare ville ha en familie og foholde seg til samme folk hele livet..

Anonymkode: edb88...3a3

[AnonymBruker]

Begynte smått med å bytte ut for eksempel kutting med en litt mindre skadelig selvskading, og fant ut at det ble for mye styr. Hadde ikke tid til sår som ikke gror. I situasjonen så tenker jeg "hva faen er vitsen, kan jo bare drikke meg halvt ihjel, det blir aldri bedre", men når stormen er over, er jeg VELDIG glad for at jeg ikke gjorde det. Jeg er fortsatt destruktiv, men ikke så alvorlig som før. Kanskje noe som også er viktig er grunnen til at jeg gjør som jeg gjør. Har jeg kranglet med noen? Blitt avvist? Også er det å ordne opp i det. Det er alltid en grunn.

Har du fått dialektisk atferdsterapi? 

Anonymkode: a94a8...d4c

[AnonymBruker]

Eneste som distraherer meg er å drikke alkohol (også selvdestruktivt) , ellers gir jeg etter for presset om å kutte meg og går å setter meg i dusjen.....

Anonymkode: 1bfa2...d67

[AnonymBruker]

Selv har jeg slitt med selvskading, alkohol, matnekt/a-typisk anoreksi, medisiner, sex og "ortoreksi"/tvang ifht. trening og mat.

For meg har det å ta tiden til hjelp, ta små skritt av gangen, snakket med andre om det, sagt det høyt når jeg føler behovet blant annet hjulpet. Nå har jeg samboer, så jeg tvinger meg selv til å gi beskjed at nå føler jeg trangen. Da blir det mye vanskeligere å faktisk gjøre det, både fordi han blir så lei seg og fordi det er flaut (syns jeg). 

Før jeg fikk samboer ringte jeg gjerne en venninne eller skrev på msn (back in the old days :p) etc. 

Om jeg først velger å gjøre noe, prøver jeg å gjøre det "et hakk" mindre for hver gang. En dl mindre sprit, et kutt mindre enn sist, en pille mindre osv.

Anonymkode: 0d7dc...9d8

[AnonymBruker]

1. Jeg aksepterte destruktiviteten og sørget for å ha utstyr for tryggere destruktivitet tilgjengelig (råd fra legen etter infeksjon pga akutt destruktivitet etter at jeg hadde kastet utstyret fordi jeg skulle slutte). Det å slutte med "sluttinga" gjorde faktisk at trangen gikk ned.

2. Jeg fikk hjelp til å finne en meningsfull aktivitet noen timer i uka (aka "jobb"). Dette var noe jeg mestret, det var så begrenset at jeg taklet det, og jeg fikk stadige tilbakemelding på at de var glade for å ha meg. Da fikk jeg ikke lenger like mye tid til å være destruktiv, for først gledet jeg meg, så var jeg på jobb, og så var jeg for utslitt til å være destruktiv. Det er lettere å ikke være destruktiv når det er mening med livet, selv bare noen timer i uka.

3. Jeg jobber med de psykiske problemene mine, som er grunnen til at jeg er destruktiv i utgangspunktet.

4. Jeg aksepterer at det tar tid å bli kvitt de psykiske problemene mine, og at jeg fremdeles er destruktiv. Og det er greit.

 

Noe annet som har hjulpet i prosessen er dette: "you might not be suicidal, but you are auto destructive, and that might end you in the grave all the same", sagt av en vennlig fremmed. Jeg har lyst til å leve, og jeg vil ikke la destruktiviteten min komme i veien for det.

Anonymkode: 0af22...f33

[Kragebein]

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

 

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

 

Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre.

Lykke til!

Kragebein, mod