Kjærlighetens pris

[Nattvandreren]

Må ha et sted jeg kan tømme tankene mine, for nå er alt så vondt at jeg ikke kan holde det ut.

Her sitter jeg i den vakre sommerdagen og kjenner på hva det koster å virkelig elske noen høyere enn livet selv. I sengen ligger min store kjærlighet, syk og svak. Tiden kommer, han skal reise fra meg dit jeg ikke kan følge han. 

Så mange år sammen, minner både på godt og vondt. For vi er ikke perfekte, vi har vært et helt vanlig par som har  prøvd å klare oss så godt vi kunne i livet. Det har vært oss to, det var som forutbestemt fra første dag. Og nå skal han gå fra meg. 

Du har kjempet så hardt min elskede, jeg har forsøkt å stå ved din side gjennom det vonde. Det har slitt på oss begge. Et lite håp har holdt oss oppe, nå har vi ikke håpet noe mer. Du sier at det går til helvete når du er våken nok til å snakke med meg, men du klarer ikke si noe mer. Det river meg i stykker. Du, sterke gode mannen min, har vondt, og jeg kan ikke hjelpe deg. Kunne jeg tatt dine byrder, din smerte, din sykdom - jeg hadde gjort det uten å blunke. Ingenting kan være mer vondt enn å stå på sidelinjen og se at du svinner hen. 

Du orker ikke kjempe mer min elskede, og jeg kan ikke be deg om det. Tanken på at jeg snart skal møte en morgen helt alene, uten deg, det skremmer meg mer enn noe annet. 

Alt jeg kan gjøre er å prøve å hjelpe deg å ha det bra. Egoisten i meg skriker at jeg ikke vil la deg gå, jeg vil ikke slippe deg! Hvor skal jeg finne kreftene til å klare dette uten deg. Det har bestandig vært oss to. 

Noen sa til meg at jeg var heldig som hadde fått oppleve den store kjærligheten. Det er til lite trøst når jeg snart skal oppleve den store sorgen. 

Jeg må være her hos deg, men det river meg i stykker. 

Jeg vil alltid elske deg. Bare en god dag til sammen min elskede, bare en dag....