Aldri hatt det bra

[AnonymBruker]

Andre mennesker har familie og alt som følger med. 

Jeg er bare ett mislykka menneske som dør mere og mere for hver dag som går. 

Helst skulle jeg aldri vørt født. Psykiatrien kan ikke hjelpe, det de driver med er bare brannslukking og oppbevaring. 

Hvorfor skal man ikke få bestemme selv om man skal leve eller ikke? 

Anonymkode: be878...f3a

[AnonymBruker]

Hva gjør du selv for å forandre på dette? Sitter du bare inne og syns synd på deg selv?
Jeg følte det på samme måte, og sperret meg inne, jeg levde ikke, jeg bare eksisterte. Jeg bestemte meg å ha stengt meg selv inne i over 5 år at det var på tide å bite tenna sammen å gjøre noe. Jeg meldte meg på tegnekurs, jeg bestilte reiser til steder jeg aldri hadde vært. Å karvet meg tilbake på beina, det tok tid, men herregud er jeg glad for at jeg gjorde det.

Anonymkode: 7db36...2fd

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd i flere år men andre mennesker bare avviser meg. Ingen liker meg. Ikke engang familie!

Anonymkode: be878...f3a

[AnonymBruker]

Sikker på at jeg havner i helvete den dagen jeg dør

Anonymkode: be878...f3a

[AnonymBruker]

Hvis man ikke gjør noe, så får man heller ingen ting. Det er livets harde skole. 

Livet kommer ikke til deg i sofaen. Det er du som må oppsøke det. 

Det være litt jobb, og du må gi slipp på en del prinsipper og bite tenna sammen. Så kommer lønningsdagen etter en stund med innsats. Du kan ikke belage deg på at psykologer og andre skal komme og hjelpe deg. Det er kun du som kan rette på dette.

Hvis du tror jeg tar feil. Så utfordrer jeg deg til å motbevise det! Begynn på hva som helst der du bor. Enten det er fotball, kortspill, DNT turlag. Akkurat samme hva det er. Bare du blir med i en gruppe der du treffer andre et par ganger i uken. 
Prøv å lat som du er engasjert og sosial. Lytter på andre som har drevet med dette en stund og lar de føle seg dyktige. Still opp og vær pliktoppfyllende for gruppa og vis at du "vil". Selv om du enda nødvendigvis ikke "kan".
Etter hvert vil folk litt etter litt få øynene opp for deg. Noen vil tilogmed like deg og kanskje møtes utenom disse aktivitetene et par ganger i uka. 

Dett ber jeg deg drive med i 2mnd. uten skulk. Hvis livssituasjonen din ikke har forandret seg det spor etter dette. Så skal jeg innrømme ovenfor deg at jeg har tatt feil. 

Anonymkode: 26eba...df7

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man ikke gjør noe, så får man heller ingen ting. Det er livets harde skole. 

Livet kommer ikke til deg i sofaen. Det er du som må oppsøke det. 

Det være litt jobb, og du må gi slipp på en del prinsipper og bite tenna sammen. Så kommer lønningsdagen etter en stund med innsats. Du kan ikke belage deg på at psykologer og andre skal komme og hjelpe deg. Det er kun du som kan rette på dette.

Hvis du tror jeg tar feil. Så utfordrer jeg deg til å motbevise det! Begynn på hva som helst der du bor. Enten det er fotball, kortspill, DNT turlag. Akkurat samme hva det er. Bare du blir med i en gruppe der du treffer andre et par ganger i uken. 
Prøv å lat som du er engasjert og sosial. Lytter på andre som har drevet med dette en stund og lar de føle seg dyktige. Still opp og vær pliktoppfyllende for gruppa og vis at du "vil". Selv om du enda nødvendigvis ikke "kan".
Etter hvert vil folk litt etter litt få øynene opp for deg. Noen vil tilogmed like deg og kanskje møtes utenom disse aktivitetene et par ganger i uka. 

Dett ber jeg deg drive med i 2mnd. uten skulk. Hvis livssituasjonen din ikke har forandret seg det spor etter dette. Så skal jeg innrømme ovenfor deg at jeg har tatt feil. 

Anonymkode: 26eba...df7

Tro meg, jeg har prød mange ganger. Likevel blir jeg den ene ingen liker, den ene som ikke blir inkludert. 

 

Anonymkode: be878...f3a

[AnonymBruker]

Du skal vite at det blir bedre  Jeg lover deg! Selv om det er vanskelig å se nå, blir det bedre. Prøv å tenk positivt og gjør ting du liker, så etter en stund blir det bedre 

Anonymkode: 95032...010

[AnonymBruker]

Synes du bør ta utfordringen over her  

Anonymkode: 7c83e...c4b

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd i flere år men andre mennesker bare avviser meg. Ingen liker meg. Ikke engang familie!

Anonymkode: be878...f3a

Hva med å skaffe/passe en hund? Ubetinget kjærlighet, man kommer seg ut, opplever ting og får energi:) 

Anonymkode: 893d0...221

[AnonymBruker]

Har du spurt familien din om hvorfor de ikke liker deg? Eller en venn? Så du kan jobbe med deg selv om du er grunnen? 

 

Anonymkode: d0674...d0b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tro meg, jeg har prød mange ganger. Likevel blir jeg den ene ingen liker, den ene som ikke blir inkludert. 

 

Anonymkode: be878...f3a

Hva er grunnen til at ingen liker deg? Hva er det du gjør som er så ille? Det er jo enten en objektiv grunn som du kan endre på, hvis du ønsker, eller så er det bare en irrasjonell idee/følelse som du ruger på..

Anonymkode: 64a6b...6b7

[AnonymBruker]

Det går galt hver gang og jeg havner alltid på tvang på lukket avdeling på psykiatrisk. 

Jeg er her nå og tror ikke jeg noen sinne kommer ut herfra. 

Anonymkode: be878...f3a

[Kragebein]

Jeg må dessverre stenge tråden din ettersom det ikke er tillatt med selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Kragebein, mod