Redd for å studere

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet her før om dette temaet, men jeg må ta det opp igjen fordi jeg har ingen andre å snakke med dette om. 

Den siste tiden har vært fylt med angst og det er mange ting som skurrer i hodet mitt, og jeg trenger noen svar.

Jeg er så redd for å studere, og redselen tar over meg til den grad at jeg ikke klarer å ta et fornuftig valg lenger. 

Jeg har en jobb som jeg liker og har planer om å en dag åpne et eget sted, men siden jeg var ung har utdanning vært målet mitt. Jeg syntes det er så synd å sløse bort en mulighet som 90 % av verdensbefolkningen ikke har muligheten til å ta, samtidig som jeg er livredd for å bli arbeidsledig når jeg er i en mer voksen alder. Og det er derfor jeg ikke slutter å gi opp. 

Nå har jeg søkt på studier for femte gang, men jeg er så redd at jeg ikke klarer å ta et oppriktig godt valg denne gangen heller. 

Svaret er å velge noe man trives med, og jeg trivdes i den bransjen jeg jobber i nå (Servicebransjen) og som ikke krever utdanning, men nedturen er at når jeg er over 30 år kommer jeg sikkert til å slite med å finne ny jobb i denne bransjen. Denne bransjen er også preget av arbeidsgivere som ikke følger arbeidsmiljøloven, så man blir utslitt hvis man ikke kommer på riktig sted.

Hva om jeg syntes menneskelig kontakt er vanskelig, men å jobbe med folk som trenger hjelp er utrolig givende og noe jeg liker tanken på? Hva om jeg har så mye prestasjonsangst at jeg har allerede tvilet på om jeg kan klare jobben?Hva om angsten min gjør at hver gang jeg setter meg ned på skolebenken så finner jeg på alle unnskylndinger for å slutte? Fordi dette har skjedd 4 ganger nå. 

Jeg har søkt på helsefagligestudier fordi jeg vil hjelpe andre, jeg liker det, men syntes det er tungt fordi jeg vet ikke hvordan man skal ta den rollen. Jeg har bare litt erfaring med dette fra 1 semester på sykepleierstudiet som jeg tok...

Jeg er nervøs fordi jeg har en fulltidsjobb i en bransje som jeg liker, men jeg ser at det er nå eller aldri for å studere. Jeg er i begynnelsen av 20 årene og snittet i min landsdel øker for hvert år og snart må jeg sikkert flytte på meg eller ta opp fag hvis jeg skal få sjanse til å bli værende.

Jeg har så lyst til å klare det denne gangen at følelsen er så sterk, men frykten som jeg sitter med nå er dyp og fengende. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, kanskje noen har noen kloke ord å komme med eller noen inspirerende historier. 

 

 

Anonymkode: d347a...701

[_popcorn_]

Du må bare prøve deg fram (kjempelett å si ja).
Det er ikke verdens undergang om du velger feil heller, det går an å ombestemme seg underveis  
Servicebransje, er det da restaurant/hotell? Hva med hotellfagskole? Matfaglig utdanning? Du kan velge ledelse/økonomi og ha lederstilling i servicebransjen. Reiselivsledelse? 
Om du ønsker helsefaglig men er skeptisk til det mellommenneskelige, så kan bioingeniør eller radiograf være ett alternativ. Farmasøyt også. 
Farmasøyt kan jo være glimrende dersom du liker både å hjelpe folk og servicebiten  
 

[AnonymBruker]

Foreslår at du finner deg den en kaller en "accountability partner". Og så legger du sjela bar for denne "noen". Fortell hvordan du føler det og spør om vedkommende er villig til å være den du ringer til når ting er forferdelig og du bare vil slutte. Vedkommende sin oppgave er halvvegs å pushe deg mot målet, men like mye å nekte deg, koste hva det koste vil, å slutte. 

 

For, Ts: når du begynner på studiene så må du jobbe knallhardt med en ting, og det er å fortelle deg selv at du ikke, under noen omstendighet, får lov til å slutte. Det er like lite et valg for deg som det er for en som går i 2. Klasse på barneskolen. Du MÅ. Og den tanken må du og din partner rett og slett hjernevaske deg på. 

 

Sånn i forhold til hva du skal bli, så ville jeg nok ha tenkt meg om. Helsefaget er preget av mye av det samme du flykter fra - arbeidsplasser preget av dårlig organisering, unødvendig tunge løft pga dårlig ledelse og opplæring og et ganske elendig arbeidsmiljø. Dersom du er redd for slitasjeskader i servicebransjen: det er ikke bedre i helsefag om du ikke velger å søke deg til kontorjobber. Det er, for å si det fra levra: ikke verdt pengene og tida å utdanne seg til. Jeg ville nok vurdert skole eller et hvilket som helst yrke rettet mot mennesker der en står i en serviceposisjon uten å stå i en omsorgsposisjon. Velg da et fag du er god til. Å møte hjertepasienter er verken mer eller mindre nyttig ende enn å bygge sentrene de blir behandlet i, utstyret som behandler dem eller lovverket som sikrer dem behandling. De er masse jobber knyttet til å hjelpe andre bak i kulissene, mange av dem bra betalt og fine å stå i til du er langt over 70.

Anonymkode: f5bdc...069

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreslår at du finner deg den en kaller en "accountability partner". Og så legger du sjela bar for denne "noen". Fortell hvordan du føler det og spør om vedkommende er villig til å være den du ringer til når ting er forferdelig og du bare vil slutte. Vedkommende sin oppgave er halvvegs å pushe deg mot målet, men like mye å nekte deg, koste hva det koste vil, å slutte. 

 

For, Ts: når du begynner på studiene så må du jobbe knallhardt med en ting, og det er å fortelle deg selv at du ikke, under noen omstendighet, får lov til å slutte. Det er like lite et valg for deg som det er for en som går i 2. Klasse på barneskolen. Du MÅ. Og den tanken må du og din partner rett og slett hjernevaske deg på. 

 

Sånn i forhold til hva du skal bli, så ville jeg nok ha tenkt meg om. Helsefaget er preget av mye av det samme du flykter fra - arbeidsplasser preget av dårlig organisering, unødvendig tunge løft pga dårlig ledelse og opplæring og et ganske elendig arbeidsmiljø. Dersom du er redd for slitasjeskader i servicebransjen: det er ikke bedre i helsefag om du ikke velger å søke deg til kontorjobber. Det er, for å si det fra levra: ikke verdt pengene og tida å utdanne seg til. Jeg ville nok vurdert skole eller et hvilket som helst yrke rettet mot mennesker der en står i en serviceposisjon uten å stå i en omsorgsposisjon. Velg da et fag du er god til. Å møte hjertepasienter er verken mer eller mindre nyttig ende enn å bygge sentrene de blir behandlet i, utstyret som behandler dem eller lovverket som sikrer dem behandling. De er masse jobber knyttet til å hjelpe andre bak i kulissene, mange av dem bra betalt og fine å stå i til du er langt over 70.

Anonymkode: f5bdc...069

Altså jeg flykter ikke fra servicebransjen pga. arbeidsmiljøet, men ja, det er sant at miljøet innenfor helse er jo også sånn. 

Jeg har ikke funnet ut av hva jeg er god i, akademisk, så det er vanskelig å si. Jeg er ikke særlig flink til å prate med folk, så da er så og si nesten alle utdanninger skrevet av listen Men jeg vil bli flink!

 

Det er sant det du sier om at jeg må presse meg selv! Jeg greide det på videregående fordi jeg hadde ikke noe valg.

 

Om denne accountability partner; jeg har ikke akkurat noen gode venner som vil stille opp for meg. Hadde en veldig god venninne som gikk sin vei fordi det ble for tøft for henne...

Anonymkode: d347a...701

[AnonymBruker]

2 timer siden, _popcorn_ skrev:

Du må bare prøve deg fram (kjempelett å si ja).
Det er ikke verdens undergang om du velger feil heller, det går an å ombestemme seg underveis  
Servicebransje, er det da restaurant/hotell? Hva med hotellfagskole? Matfaglig utdanning? Du kan velge ledelse/økonomi og ha lederstilling i servicebransjen. Reiselivsledelse? 
Om du ønsker helsefaglig men er skeptisk til det mellommenneskelige, så kan bioingeniør eller radiograf være ett alternativ. Farmasøyt også. 
Farmasøyt kan jo være glimrende dersom du liker både å hjelpe folk og servicebiten  
 

Takk for svar!

 

Vel, dette er mitt femte forsøk og jeg har virkelig ikke lyst til å ombestemme meg mer.

Ja, hotelledelse ser spennende ut, men det er i Stavanger og fristen har gått Men litt usikker om det er en grad som fører til gode jobbmuligheter...?

 

Jeg har faktisk søkt radiografi men har blitt frarådet å begynne der fordi det er få jobbmuligheter.

Anonymkode: d347a...701

[AnonymBruker]

Har hørt at hotelledelse er et spennende studium, men at mulighetene etterpå er så som så, veldig mange ender opp med å rett og slett bli stående i resepsjonen. 

Har selv også søkt radiografi og fysioterapi til høsten, men etter en samtale med norsk radiografforbund har jeg vel egentlig utelukket dette..kun noen få heldige som får turnusplass og jobb etter fysio, og det samme gjelder for radiografi. 

MEN, når det er sagt, jeg har faktisk troen på at du kan få jobb etter radiografi hvis du ikke er kresen på lokasjon. Jeg for min del ønsker å jobbe i hjemkommunen og radiografi blir derfor litt for usikkert. 

Anonymkode: 66bf1...324

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreslår at du finner deg den en kaller en "accountability partner". Og så legger du sjela bar for denne "noen". Fortell hvordan du føler det og spør om vedkommende er villig til å være den du ringer til når ting er forferdelig og du bare vil slutte. Vedkommende sin oppgave er halvvegs å pushe deg mot målet, men like mye å nekte deg, koste hva det koste vil, å slutte. 

 

For, Ts: når du begynner på studiene så må du jobbe knallhardt med en ting, og det er å fortelle deg selv at du ikke, under noen omstendighet, får lov til å slutte. Det er like lite et valg for deg som det er for en som går i 2. Klasse på barneskolen. Du MÅ. Og den tanken må du og din partner rett og slett hjernevaske deg på. 

 

Sånn i forhold til hva du skal bli, så ville jeg nok ha tenkt meg om. Helsefaget er preget av mye av det samme du flykter fra - arbeidsplasser preget av dårlig organisering, unødvendig tunge løft pga dårlig ledelse og opplæring og et ganske elendig arbeidsmiljø. Dersom du er redd for slitasjeskader i servicebransjen: det er ikke bedre i helsefag om du ikke velger å søke deg til kontorjobber. Det er, for å si det fra levra: ikke verdt pengene og tida å utdanne seg til. Jeg ville nok vurdert skole eller et hvilket som helst yrke rettet mot mennesker der en står i en serviceposisjon uten å stå i en omsorgsposisjon. Velg da et fag du er god til. Å møte hjertepasienter er verken mer eller mindre nyttig ende enn å bygge sentrene de blir behandlet i, utstyret som behandler dem eller lovverket som sikrer dem behandling. De er masse jobber knyttet til å hjelpe andre bak i kulissene, mange av dem bra betalt og fine å stå i til du er langt over 70.

Anonymkode: f5bdc...069

Jeg opplever ikke særlig mye tunge løft, dårlig ledelse eller dårlig arbeidsmiljø de stedene jeg har jobbet og der jeg jobber i helsevesenet. Der jeg jobber nå er det ingen stell eller løft, og det er et utrolig flott arbeidsmiljø. Jeg storkoser meg. Du må huske at helsevesenet ikke bare består av sykehjem ;). Når det er sagt har jeg også jobbet på sykehjem og det var ingen løft der. Vi hadde heis

Men for å trives i helsevesenet tror jeg nok man må være en person som liker å omgås andre mennesker og at man klarer å forstå eller gjøre så godt man kan å forstå andres smerte, være lyttende og reflektert. Det er også utrolig viktig at man er positiv. Man bør være en person som får mer energi av å kunne gjøre dagen lettere for personer som har det tungt i stedet for å være en person som mister energi av mennesker som har det tungt. 

Anonymkode: 32053...06d

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har hørt at hotelledelse er et spennende studium, men at mulighetene etterpå er så som så, veldig mange ender opp med å rett og slett bli stående i resepsjonen. 

Har selv også søkt radiografi og fysioterapi til høsten, men etter en samtale med norsk radiografforbund har jeg vel egentlig utelukket dette..kun noen få heldige som får turnusplass og jobb etter fysio, og det samme gjelder for radiografi. 

MEN, når det er sagt, jeg har faktisk troen på at du kan få jobb etter radiografi hvis du ikke er kresen på lokasjon. Jeg for min del ønsker å jobbe i hjemkommunen og radiografi blir derfor litt for usikkert. 

Anonymkode: 66bf1...324

Det er det jeg tenkte om hotelledelse. Jeg tror ikke at man uten videre kan få gode stillinger med mindre man har erfaring og kontakter osv. Jeg tipper at de fleste hotellsjefene har ingen formell hotellutdanning. 

 

Jeg ble fortalt av radiografforbundet at fremtidsutsiktene er ganske gode, mtp. ny teknologi og eldrebølgen, men at gode karakterer og praksisrapporter er veldig viktige.  Jeg har en samboer så vil helst ikke flytte altfor langt unna, men å pendle går fint.

Ja, nå er jeg bare mer forvirret. 

Anonymkode: d347a...701

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever ikke særlig mye tunge løft, dårlig ledelse eller dårlig arbeidsmiljø de stedene jeg har jobbet og der jeg jobber i helsevesenet. Der jeg jobber nå er det ingen stell eller løft, og det er et utrolig flott arbeidsmiljø. Jeg storkoser meg. Du må huske at helsevesenet ikke bare består av sykehjem ;). Når det er sagt har jeg også jobbet på sykehjem og det var ingen løft der. Vi hadde heis

Men for å trives i helsevesenet tror jeg nok man må være en person som liker å omgås andre mennesker og at man klarer å forstå eller gjøre så godt man kan å forstå andres smerte, være lyttende og reflektert. Det er også utrolig viktig at man er positiv. Man bør være en person som får mer energi av å kunne gjøre dagen lettere for personer som har det tungt i stedet for å være en person som mister energi av mennesker som har det tungt. 

Anonymkode: 32053...06d

Jeg føler at jeg oppfyller alle de beskrivelsene bortsett fra det å omgås med store grupper av mennesker. Altså, jeg liker å snakke med individuelle folk og hjelpe, og man jobber gjerne i små team, men jeg tror jeg må bare komme med over den ene hindringen...og det er å slutte å være så redd for å prate og prøve meg frem.

Anonymkode: d347a...701

[_popcorn_]

På 8.6.2017 den 20.52, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!

 

Vel, dette er mitt femte forsøk og jeg har virkelig ikke lyst til å ombestemme meg mer.

Ja, hotelledelse ser spennende ut, men det er i Stavanger og fristen har gått Men litt usikker om det er en grad som fører til gode jobbmuligheter...?

 

Jeg har faktisk søkt radiografi men har blitt frarådet å begynne der fordi det er få jobbmuligheter.

Anonymkode: d347a...701

Med hotelledelse i bakhånd vil du kunne jobbe med mye forskjellig innenfor ledelse. 
Jeg kjenner folk som har utdanningen som fikk jobb i Statoil etter skolen, helt urelevant i forhold til hotell egentlig, men ledelseutdanningen ga dem muligheten. 

Men hva med å ta årsstudium? det kan du jo eventuelt bygge på. Det vil jo ikke gi en tittel i samme grad som programfag, men om du begynner på ett årsstudium i ledelse for eksempel, så kan du bygge på med noe annet spennende, slik at du får en god kompetanse. Det kan også være mye lettere å motivere seg selv til å fullføre om det "bare er ett år"