Nemi har blitt en gneldrebikkje

[Gjest Gjesta]

Til dere som fråråder og ta hunden fordi man her inne ikke vet noe om hunden. Dere vet heller ikke noe om hunden til¨å si at avledning er det som skal til for enhver pris.

Til deg som snakker om tenåringer på to bein og usikkerhet - hvis en absolutt skal dra slike paralleller fra mennesker til dyr (som jeg er imot og mener er feilaktig) så kan jeg opplyse om at en tenåring prøver også ut grenser og vil måtte korrigeres til tider. Tenåringstiden består ikke bare av usikkerhet med også videreutvikling og der trengs det grenser for en tenåring også............

[Gjest Vindelspev]

Til dere som fråråder og ta hunden fordi man her inne ikke vet noe om hunden. Dere vet heller ikke noe om hunden til¨å si at avledning er det som skal til for enhver pris.  

Til deg som snakker om tenåringer på to bein og usikkerhet - hvis en absolutt skal dra slike paralleller fra mennesker til dyr (som jeg er imot og mener er feilaktig) så kan jeg opplyse om at en tenåring prøver også ut grenser og vil måtte korrigeres til tider. Tenåringstiden består ikke bare av usikkerhet med også videreutvikling og der trengs det grenser for en tenåring også............

Menneskeliggjøring av hunden er det dummeste som finnes, så der er jeg enig med deg. Men det var altså en annen som sammenlignet med en tenåring, og jeg bygde videre på det for å vise hvor håpløs sammenligningen var.

Tror du at man må være fysisk for å sette grenser?

[Ella]

Jeg tror at det er helt naturlig at vi trekker paralleller mellom dyr og mennesker, og at dette kanskje er noe som vi gjør både bevisst og ubevisst.

I og med at vi bruker vårt menneskespråk når vi snakker om dyrs væremåte så er vi allerede i gang med en viss tolkning fra et menneskesynspunkt. Vi bruker ord som sjef, leder, uttagere, aggressiv, trassalder, usikker, rang, hieraki osv. (Lista er uendelig..).

Med dette mener jeg enkelt og greit at når vi bruker språket vårt med dets ord og uttrykk som inneholder mening, så OVERFØRER vi også denne meningen over på dyra. Så det er nødt til å bli en viss menneskeliggjøring i vår oppfatning av hunden.

For eksempel så har vi to forskere som studerer samme ulveflokk. Den ene forskeren knytter sine observerte data til sitt hieraki/rang-perspektiv, hvor alfahannen er den suverene sjef. I denne forskerens konklusjoner vil kanskje dette perspektivet forklare ulveflokkens samspill.

En annen forsker bruker gjerne et familieperspektiv som vil ses igjen i denne forskerens konklusjoner.

Og et familieperspektiv og et rang/hieraki-perspektiv er jo basert på samspill mellom mennesker når alt kommer til alt.

Er det ikke interessant at en godt lest bok blant hundefolk egentlig er en bok om psykisk utviklingshemmede og læring? (Husker ikke navnet på boken, den er på engelsk).

Dette er jo virkelig menneskeliggjøring av hunden?

Og hvorfor i all verden har menneskerasen hatt hunden som en "følgesvenn" i så mange tusen år? Kan det komme av likheter ved menneskerasen og hunderasen som gjør at vi kan leve og til en viss grad kommunisere sammen?

Jo, er enig i at en skal være forsiktig med å menneskeliggjøre hunden, i og med at det er en hund, men jeg tror likevel at det er komplett umulig å la være.

Men likevel så er det grenser for hvor mye menneske vi skal gjøre av hunden. Vi må prøve å forstå den så godt vi kan, og gjøre det vi kan for at hundene i vårt liv får et meningsfullt hundeliv i sammen med oss.

(Oki, tok litt av nå ...)

Hilsen Ella

[Gjest Lilleulv]

dette har blitt en interessant diskusjon...

[Gjest Gjesta]

Jeg tror at det er helt naturlig at vi trekker paralleller mellom dyr og mennesker, og at dette kanskje er noe som vi gjør både bevisst og ubevisst.

I og med at vi bruker vårt menneskespråk når vi snakker om dyrs væremåte så er vi allerede i gang med en viss tolkning fra et menneskesynspunkt. Vi bruker ord som sjef, leder, uttagere, aggressiv, trassalder, usikker, rang, hieraki osv. (Lista er uendelig..).

Med dette mener jeg enkelt og greit at når vi bruker språket vårt med dets ord og uttrykk som inneholder mening, så OVERFØRER vi også denne meningen over på dyra. Så det er nødt til å bli en viss menneskeliggjøring i vår oppfatning av hunden.

For eksempel så har vi to forskere som studerer samme ulveflokk. Den ene forskeren knytter sine observerte data til sitt hieraki/rang-perspektiv, hvor alfahannen er den suverene sjef. I denne forskerens konklusjoner vil kanskje dette perspektivet forklare ulveflokkens samspill.

En annen forsker bruker gjerne et familieperspektiv som vil ses igjen i denne forskerens konklusjoner.

Og et familieperspektiv og et rang/hieraki-perspektiv er jo basert på samspill mellom mennesker når alt kommer til alt.

Mennesker kommuniserer seg imellom med språk - det er riktig. For å kommunisere/lære om/lære bort om hund - bruker vi språk og må således assossiasere til noe. Dermed bruker vi dette språk. Er ikke det ganske menneskelig da? MEN det er langt derfra og til å trekke menneskelig tankegang ned på dyr. Det er to vidt forskjellige spekter.

Er det ikke interessant at en godt lest bok blant hundefolk egentlig er en bok om psykisk utviklingshemmede og læring? (Husker ikke navnet på boken, den er på engelsk).

Dette er jo virkelig menneskeliggjøring av hunden?

Nei, dette er ikke en menneskeliggjøring av hunden. Det er en kjent sak at folk som er dyktige med psykiskutviklingshemmede mennesker har fordel når det kommer til innlæring av hund. DET vil ikke si at hunden er "menneskelig" eller at psyk.utv. er "dyriske". Men det forklarer oss en del om konsekventhet, viktighet av detaljer osv. Med hard rammede psyk.utv. så er det små detaljer. For å få en rutine på at vedkommende skal vaske seg må vedkommende ha en "bane" på f.eks. stå opp, gå på badet, såpe ligger på nøyaktig samme sted, alt foregår i EN rekkefølge og alt ligger på nøyaktig samme plass. Da vil denne personen få en innlæring "bane" på ting i riktig rekkefølge. Slik fungerer det med hund også. Dette har som du skjønner ikke noe med "menneskeligtenkning" og gjøre - men en tillært rekkefølge av detaljer hvor alt skjer nøyaktig likt dag ut og dag inn. Normale mennesker trenger ikke dette støtteapparatet for å tillære seg en handling. Derfor har personer som jobber med dette og kan se hvor detaljert og hvor man tar ett steg av gangen og terper og terper raskere lære en hund nettopp fordi de har lært seg denne tankegangen om "baning"

Og hvorfor i all verden har menneskerasen hatt hunden som en "følgesvenn" i så mange tusen år? Kan det komme av likheter ved menneskerasen og hunderasen som gjør at vi kan leve og til en viss grad kommunisere sammen?

Hund er et redskap mennesker har brukt til jakt, gjeting osv

Jo, er enig i at en skal være forsiktig med å menneskeliggjøre hunden, i og med at det er en hund, men jeg tror likevel at det er komplett umulig å la være.

Men likevel så er det grenser for hvor mye menneske vi skal gjøre av hunden. Vi må prøve å forstå den så godt vi kan, og gjøre det vi kan for at hundene i vårt liv får et meningsfullt hundeliv i sammen med oss.

(Oki, tok litt av nå ...)

Hilsen Ella

[Gjest Anonymous]

Hei Gjesta!

Nå ble svarene du gir meg blandet inn i mitt innlegg. Du har latt dine egne kommentarer gli inn i mitt innlegg slik at det faktisk ser ut til at det er jeg, Ella, som har skrevet og ment det hele. Og det har jeg jo ikke. Gidder du å orde dette slik at dine kommentarer blir slik at alle kan se at det er dine og ikke mine?

På forhånd takk!

Ella

[Gjest Gjesta]

Jeg tror at det er helt naturlig at vi trekker paralleller mellom dyr og mennesker, og at dette kanskje er noe som vi gjør både bevisst og ubevisst.

I og med at vi bruker vårt menneskespråk når vi snakker om dyrs væremåte så er vi allerede i gang med en viss tolkning fra et menneskesynspunkt. Vi bruker ord som sjef, leder, uttagere, aggressiv, trassalder, usikker, rang, hieraki osv. (Lista er uendelig..).

Med dette mener jeg enkelt og greit at når vi bruker språket vårt med dets ord og uttrykk som inneholder mening, så OVERFØRER vi også denne meningen over på dyra. Så det er nødt til å bli en viss menneskeliggjøring i vår oppfatning av hunden.

For eksempel så har vi to forskere som studerer samme ulveflokk. Den ene forskeren knytter sine observerte data til sitt hieraki/rang-perspektiv, hvor alfahannen er den suverene sjef. I denne forskerens konklusjoner vil kanskje dette perspektivet forklare ulveflokkens samspill.

En annen forsker bruker gjerne et familieperspektiv som vil ses igjen i denne forskerens konklusjoner.

Og et familieperspektiv og et rang/hieraki-perspektiv er jo basert på samspill mellom mennesker når alt kommer til alt.

Er det ikke interessant at en godt lest bok blant hundefolk egentlig er en bok om psykisk utviklingshemmede og læring? (Husker ikke navnet på boken, den er på engelsk).

Dette er jo virkelig menneskeliggjøring av hunden?

Og hvorfor i all verden har menneskerasen hatt hunden som en "følgesvenn" i så mange tusen år? Kan det komme av likheter ved menneskerasen og hunderasen som gjør at vi kan leve og til en viss grad kommunisere sammen?

Jo, er enig i at en skal være forsiktig med å menneskeliggjøre hunden, i og med at det er en hund, men jeg tror likevel at det er komplett umulig å la være.

Men likevel så er det grenser for hvor mye menneske vi skal gjøre av hunden. Vi må prøve å forstå den så godt vi kan, og gjøre det vi kan for at hundene i vårt liv får et meningsfullt hundeliv i sammen med oss.

(Oki, tok litt av nå ...)

Hilsen Ella

Litt mer ryddig må det være - det ble ikke som jeg hadde trodd nei - men jeg prøver igjen - mine kommentarer:

Mennesker kommuniserer seg imellom med språk - det er riktig. For å kommunisere/lære om/lære bort om hund - bruker vi språk og må således assossiasere til noe. Dermed bruker vi dette språk. Er ikke det ganske menneskelig da? MEN det er langt derfra og til å trekke menneskelig tankegang ned på dyr. Det er to vidt forskjellige spekter.

Nei, dette er ikke en menneskeliggjøring av hunden. Det er en kjent sak at folk som er dyktige med psykiskutviklingshemmede mennesker har fordel når det kommer til innlæring av hund. DET vil ikke si at hunden er "menneskelig" eller at psyk.utv. er "dyriske". Men det forklarer oss en del om konsekventhet, viktighet av detaljer osv. Med hard rammede psyk.utv. så er det små detaljer. For å få en rutine på at vedkommende skal vaske seg må vedkommende ha en "bane" på f.eks. stå opp, gå på badet, såpe ligger på nøyaktig samme sted, alt foregår i EN rekkefølge og alt ligger på nøyaktig samme plass. Da vil denne personen få en innlæring "bane" på ting i riktig rekkefølge. Slik fungerer det med hund også. Dette har som du skjønner ikke noe med "menneskeligtenkning" og gjøre - men en tillært rekkefølge av detaljer hvor alt skjer nøyaktig likt dag ut og dag inn. Normale mennesker trenger ikke dette støtteapparatet for å tillære seg en handling. Derfor har personer som jobber med dette og kan se hvor detaljert og hvor man tar ett steg av gangen og terper og terper raskere lære en hund nettopp fordi de har lært seg denne tankegangen om "baning"

[Gjest rasta]

Fyr opp masse jointer i et lite rom og la hunden være der. Spil gjerne litt reggea musikk. Len deg tilbake og slapp av sammen med hunden og gjerne noen venner.

Gjør dette 2-3 ganger i uken (helst helger)

This make the dog easy going.