Svigerinne til besvær

[AnonymBruker]

Hjelp - jeg blir gal.

Har en bror som er ti år yngee enn meg og han er forlovet med en jevnaldrende jente. I utgangspunktet veldig hyggelig. Vi har tre barn på hhv. seks, fire og to år. De har ingen. Nå er snart min svigerinne ferdig med sitt første år på høyskolen hvor hun studerer til barnehagelærer. Og huk kan alt. Hun retter på hvordan jeg prater tii mine barn, retter på dem, og kommer med tips og råd hele veien. F.eks i pinsen da vi alle var hos svigers og skulle spise middag. Jeg ropte på barna som lekte i stua at nå må dere komme, det er middag. Da hadde jeg allerede vært borte et par ganger til han på to og forberedt han på at vi straks skal avslutte leken for nå er det snart middag. De to eldste kom, men ikke han på to. Så var jeg så uheldig å sa "vil ikke du komme å sitte sammen med oss da?". Da var det på'n igjen. "Du kan ikke gi han et valg, du må si at han skal sitte ved bordet". Jeg svarte henne hyggelig at det er jeg veldig klar over, men noen ganger, så blir det bare sånn. Jeg har tre barn jeg prater med veldig ofte i løpet av en dag, og noen ganger glipper det pedagogiske. Sånn er det bare. 

Etter å ha spist litt begynte han på to å skulle reise seg i tripp trappatolen. Dette gjør han hjemme også. Vi sier til han mee rolig stemme at han han må sette seg ned, så ikke han faller å slår seg. Hvis ikke må ham gå dra bordet. Vi gir det svært lite oppmerksomhet, da det han vil oppnå. Så bår han reiste seg under middagen så min svigerinne bort på meg å sa "han tester deg, han tester deg - nå må du være bestemt". Både min mann og svigerforeldre holdt på å få middagen i vrangstrupen. Jeg reiste meg, tok min svigerinne til siden å sa at jeg takket for gode råd, og at hun sikkert mener det godt, men at hun heretter kam holde de for seg selv.

Hun ble rasende og mener jeg er superfrekk som sa det til henne. Er jeg helt fjern, eller overreagerte jeg? Dette var egentlig episoden som fikk det til å renne over for meg. Hun kommer med sånne tips hver gang vi møtes...

Anonymkode: 2e53f...877

[AnonymBruker]

Du gjorde helt rett. Jeg hadde ikke klart å holde meg så rolig, jeg hadde nok kjeftet henne huden full om hun korrigerte meg på den måten. 

Hun får være så sur hun bare vil, jeg tror nok samtlige andre er enige i at denslags innblanding ikke er ok. 

Anonymkode: b471e...b8c

[AnonymBruker]

En ting er å lese teori... det er som regel noe helt annet i praksis

Anonymkode: 2771f...c43

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, men ikke da jeg er hjemme😅🤤 

Tror ikke hun forstår hvordan hverdagen med barn er. Tommel opp for deg 👍 Helt pedagogisk riktig reaksjon😉

Anonymkode: 276f4...a44

[AnonymBruker]

Huff og huff. Det er jo så viktig nå at barn aldri får en negativ kommentar eller ikke gjør det i en setning. Aldri si nei eller ikke gjør det. Forstår ikke at det ble folk av de som vokste opp for en del år siden. Hvis en unge sitter og kaster maten, helt bevisst, på gulvet skal ikke foreldre få si, "nei, det får du ikke gjøre" i en eller annen form. Hva skal vi si da? Så flink du er! Det kan jo ikke skade ungen, men den vil heller ikke slutte.
Datteren min har tatt barnehageutdannelse og var det noe vi var enige om underveis, så var det at bok og hverdag sjelden passer sammen. Barn blir ikke skadet av å få nei.

Anonymkode: e7003...c7a

[Gjest padawan]

Jeg hadde nok reagert slik som du gjør. Hvordan du velger å snakke til og oppdra dine barn har ikke hun noe med. Greit nok å ha en teoretisk formening om ting men hun har jo ikke noen barn selv.

[AnonymBruker]

Der er forskjell på å være førskolelærer og å være mamma. Alle kjenner sone barn best og har sine metoder. Du har Jo tross alt hatt den yngste et helt år før hun begynte på skolen og kjenner hvilke metoder som fungerer. Det kan du jo si til henne. At et hjem er ikke en barnehage, en mamma er ikke en pedagog. Familielivet er noe annet. Hun virker som en bedreviter og trenger å jekkes ned!

Anonymkode: 0e1a8...cf7

[AnonymBruker]

Noen mennesker er kronisk bedrevitere og det skal mye til for at det endrer seg. Tipper det ligger i grunn en barndom med verbal og/ eller fysisk mishandling, noe som har gitt et ekstremt behov for å hevde seg selv der det er mulig

Anonymkode: a12d3...5d1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Noen mennesker er kronisk bedrevitere og det skal mye til for at det endrer seg. Tipper det ligger i grunn en barndom med verbal og/ eller fysisk mishandling, noe som har gitt et ekstremt behov for å hevde seg selv der det er mulig

Anonymkode: a12d3...5d1

Folk trekker jammen saftige konklusjoner nå.. blitt mishandlet faktisk. Er vel å dra den litt langt.

Anonymkode: 0e1a8...cf7

[AnonymBruker]

Huff, jeg har en venninne som er slik. Hun studerte spesialpedagogikk, barnløs selv, og det var ikke måte på hvor mye hun blandet seg inn, og ramset opp teorier og bøker hun hadde lest om akkurat de situasjonene som oppstod, for å belære meg. Denne personen har litt dårlige sosiale antenner uansett, og snakker veldig mye om seg og sitt. Jeg fikk meg ikke til å konfrontere henne slik du gjorde, TS, men vi har glidd mer og mer fra hverandre.

Nå har hun fått barn selv, og det er merkelig så lite bastant og skråsikker hun har blitt nå, gitt.... :-D

Synes det er bra du konfronterte henne, men selv forstår hun nok ikke at hun tråkker over noen streker. Håper din bror kan være en fin mekler, og ikke ta hennes parti mot deg.

Anonymkode: ee369...56c

[Luckiness]

Har svigerinnen din barn selv? Isåfall venter det seg en stor overraskelse på henne den gangen hun får barn 

[AnonymBruker]

Haha. Hun hørtes fryktelig slitsom ut.

Er førskolelærer selv😎 hadde aldri oppført meg sånn 

Anonymkode: 948b5...ff5

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at du reagerte.

Sånn generelt synes jeg det er best at de som er i slekt sier fra til hverandre, min egne erfaring er at disse forholdene tåler mer "rett frem"-snakk enn de som er inngiftet..

Så i etterpåklokskapens lys, så ville jeg foreslått at brødrene snakket sammen, og at storebror sa til lillebror omtrent det samme som du sa til svigerinnen din.

Men det vil jo være forskjellig fra person til person, hvor godt disse brødrene kan snakke åpent sammen, og om det ville være greit for lillebror å gi kjæresten denne beskjeden.

 

Du har ikke sagt noe galt, mener jeg.

Anonymkode: 58545...969

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Luckiness skrev:

Har svigerinnen din barn selv? Isåfall venter det seg en stor overraskelse på henne den gangen hun får barn 

Jeg tenkte akkurat det samme! Jeg tror jeg hadde sagt noe om det også, at jeg skal huske å gjenjelde tjenesten den dagen hun har barn. 😋 Jeg har ei jente på snart året selv, og jeg har møtt meg selv i døra flere ganger allerede. 😂

Anonymkode: 85afa...8e1

[Tba]

Det som er litt ironisk er at innen denne svigerinnen får barn selv så er det hun har lært blitt feil. Da er det noe annet som er riktig.

TS jeg syns reaksjonen din var veldig riktig, måten svigerinnen reagerer på tilbakemeldingen viser tydelig at hun ikke er helt vel bevart. Men den det virkelig er synd på er broren din. Det kommer til å bli et helvete for han med den personligheten hennes.

[Sirah]

Du er hverken fjern eller overreagerte TS. Jeg hadde eksplodert på din svigerinne om det var meg! Du er jo en helgen som klarte å ta dette med henne på en ordentlig måte 🙈

Endret 8. juni 2017 av Sirah

[Lou Salome]

Det er jo åpenbart at det er hun som er slitsom, men dere er nok best tjent med en bedre tone dere imellom, der det ikke bare topper seg en dag, du tar henne til side og ber henne om å slutte (hun syns jo du var frekk). Nå er det dårlig stemning. Kunne du snakke ut med henne (eller din mann med sin bror) mer forsonende: At du skjønner hun leser og lærer og er engasjert i faget sitt og det er jo fint og riktig, men du forsøker så godt du kan og har dine metoder og din erfaring og kjenner akkurat dine barn, samt noe generelt om at man ikke klarer å være superpedagogisk alltid, og at det er slitsom for deg og mannen å føle dere blir irettesatt og veiledet av en "profesjonell" i hverdagen når dere bare skal kose dere. At du gjerne spør henne om råd og kan diskutere ting (Blæh! men altså, noen kameler må kanskje svelges...), men ikke foran barna og andre familiemedlemmer. Så legger du til at det er kjempefint å ha fått en småbarnspedagog i familien, noe om liv og lære, at du vet hun kan ha rett, men i praksis blir det litt annerledes og det siste du trenger er konstant påminnelse om det. At hun som voksen snart fagperson må forstå at å få høre alt man gjør feil hele tiden er demotiverende. Så kan de være barnevakt for alle tre så mye de vil, der dere ikke bruker det mot henne heller, hvis ting ikke går "etter boka". Prøv å få henne på samme lag, for fremtiden skyld. Konflikter er så kjipe, hun blir jo barnas tante, og kan sikkert bli en god tante og svigerinne med litt mer erfaring i livet.

[AnonymBruker]

Er barnehagelærer jeg også, men på privaten er jeg bare meg  Hun høres bare slitsom ut! Du kan jo bare glede deg til hun selv får barn, det blir nok et lite sjokk for henne. Høres ut som en typisk student som tror hun har nailet alt av teori og praksis, men sannheten er jo at teorien hun leser er om oppdiktede barn. Barn er ulike og barn responderer forskjellig på oppdragelse. Eksempler man finner i teoribøkene om lille Per som ikke vil spise maten sin, men når superpedagogen tar han med på matlaging skjer det et mirakel og Per liker plutselig all mat og kan sitte en time ved bordet er oppkonstruerte situasjoner. Det finnes ingen fasit. 

Du kan jo prøve å ta igjen med samme mynt om hun fortsetter? Spør henne om de har lært noe om å snakke over hodet på barna? Du går jo fremfor som et supert eksempel som tar henne til siden når det er noe

Anonymkode: a0f81...278

[Timsy]

Du gjorde helt rett, hadde jeg vært deg ville jeg explodert for lenge siden. Du får be henne leke pedagog et annet sted, for du er ikke interessert i "råd" om barneoppdragelse fra en som knapt er tørr bak ørene. 

Dette minner meg om en barnløs kvinne i familien. Hun har jobbet som barnehageassistent hele livet. Hvert bidige selskap vi har vært i har hun kommet med "råd" og stikk til alle med barn. En gang sa hun til tanta mi "du har ikke oppdragelse på barna dine!"

Da smalt jeg til henne at når HUN får barn selv kan hun komme til oss å diskutere barneoppdragelse. Inntil det skjer kan hun holde kjeften lukket. 

Dette er snart 10 år siden og hun har ikke kommet med en eneste kommentar etter det. Enkelte folk må man bare ta hardt en gang for alle. Du skal ikke finne deg i at en "drittunge" skal belære deg om barneoppdragelse. Det er hun som har driti seg ut, ikke du. Overse henne, så kan hun selv få be om unnskyldning når hun skjønner hva hun har gjort.

Endret 8. juni 2017 av Timsy

[AnonymBruker]

Kjenner meg veeldig igjen. Er i en lignende situasjon. Vi har også tre barn. De er helt vanlige barn. Vi får bare gode tilbakemeldinger fra skole og bhg, men selvfølgelig tester de oss noen ganger, og til tross for at jeg kan teorien, glipper virkelig det pedagogiske her også mange ganger i løpet av den dag. Har en person i familien som har pedagogisk utdannelse og som blander seg inn i det vi gjør med våre barn. Står liksom på siden og "hjelper til" dersom det er noe som har skjært seg etc. Korrigerer ikke nødvendigvis vår måte å gjøre det på, men "demonstrerer" ved å gjøre det på en annen måte. Eksempelvis hvis vår jente nekter å ta på seg uteklær, så kan jeg bestemme at hun bare skal ta på seg, eller jeg kan la henne ligge og hyle litt og så gå tilbake til henne etter et par minutter og høre om hun hat ombestemt seg. Fordi jeg vet at det ikke fungerer å gi den lille frøkna et valg mellom to utebukser slik det står i bøkene at man kan gjøre (det gjennomskuer hun tvert og sier bare at hun ikke skal ha noen av delene). Da kan denne personen stå der og snakke litt sånn "overpedagogisk" og si noe sånt som "jeg forstår at du blir lei deg når du må ta på uteklær, men du blir kald uten bukse. Vil du ha den blå eller røde buksa?". Altså helt korrekt etter boka, men vi har jo prøvd den metoden mange ganger og vet at det beste for vårt barn, er å rase litt og så får det over og vi kan snakke om at hun ble sint og så gå ut. Jeg er kanskje barnslig, men jeg fryder meg jo litt når hennes forsøk på å demonstrere god oppdragelse ikke fungerer 😅. Jeg er ikke tøff nok til å si fra da, så jeg har bare bitt det i meg hittil, men synes du er tøff som sa fra!!

Anonymkode: 05580...9e0