Ny jobb og hater det

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det første spørsmålet aner jeg ikke hvordan jeg skal løse. Må bare skjerpe meg antar jeg, tenke mer positivt. Ikke min sterkeste side😉 Ser jo at dette ikke handler om at alle andre er duster, og at jeg må gjøre en innsats selv også. Jeg kan ikke forvente at alt skal gå på skinner i starten. Men jeg opplever så ofte at folk ikke vil høre på meg og avbryter meg og det hindrer meg mye i kommunikasjonen i hverdagen. Dette er vel faktisk et veldig stort problem for meg når jeg tenker etter. Burde gjort noe med det. Og det bunner vel igjen i usikkerheten min. 

Var hos psykolog to ganger for ca tre år siden pga depresjonen, men slutta å gå til han da han ville jeg skulle starte i gruppeterapi. 

Du er jo rene terapeuten selv,  du har virkelig fått meg til åpne øynene😊 Imponert😊 Tusen, tusen takk. 

 

Anonymkode: d2a0d...619

Øver du på å snakke så folk vil høre på deg? Jeg mener: du har jo vært lærer i 8 år, så du kan det jo, men det er fort sånn at når det går lett og en er varm i trøya så slurver en med gamle kunster, og selv om det ikke er vanskelig å få folk til å høre etter (en legger stemmen litt ned i toneleie og snakker saktere enn normalt samtidig som en møter blikket til folk og blunker mindre enn normalt) så glemmer en fort å gjøre det.

For å gjøre ting verre så snakker en fortere enn normalt og flakker med blikket når en er nervøs, så situasjonen er ofte litt selvforsterkende. Prøv å roe deg selv ned, ta deg tid til å ta deg inn, og fokuser på å opptre som om du er rolig og har kontroll. Og så er det helt OK å påpeke at nå har du ordet, så nå må de være stille og høre etter. (Og da mener jeg til de andre voksne.. kan en ikke klappe igjen smella og høre så må en finne seg i tiltale.)

Anonymkode: 6e652...eeb

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Øver du på å snakke så folk vil høre på deg? Jeg mener: du har jo vært lærer i 8 år, så du kan det jo, men det er fort sånn at når det går lett og en er varm i trøya så slurver en med gamle kunster, og selv om det ikke er vanskelig å få folk til å høre etter (en legger stemmen litt ned i toneleie og snakker saktere enn normalt samtidig som en møter blikket til folk og blunker mindre enn normalt) så glemmer en fort å gjøre det.

For å gjøre ting verre så snakker en fortere enn normalt og flakker med blikket når en er nervøs, så situasjonen er ofte litt selvforsterkende. Prøv å roe deg selv ned, ta deg tid til å ta deg inn, og fokuser på å opptre som om du er rolig og har kontroll. Og så er det helt OK å påpeke at nå har du ordet, så nå må de være stille og høre etter. (Og da mener jeg til de andre voksne.. kan en ikke klappe igjen smella og høre så må en finne seg i tiltale.)

Anonymkode: 6e652...eeb

Så fint med noen konkrete tips om dette 😊 

Ja, når jeg er i klasserommet er jo ikke dette noe problem, og jeg har egentlig alltid hatt flotte elever som lytter og respekterer meg. At jeg som lærer sliter med dette problemet i andre sammenhenger er jo litt merkelig, synes det er flaut. Jeg gir meg veldig fort når noen avbryter meg og lar de få overta uten "kamp". Og du har helt rett, jeg gjør den feilen du beskriver - snakker fort og utydelig og oser sikkert usikkerhet. Jeg snakker jo fort fordi jeg er vant til å ikke få så mye taletid, så underbevisstheten gjør nok dette for at jeg skal få sagt det jeg vil før jeg blir avbrutt. Har aldri skjønt hvordan noen klarer å holde oppmerksomheten til andre over lengre tid. Jeg blir også veldig usikker med en gang jeg oppfatter et mikrofoskopisk tegn til at andre ikke følger med (ser bort et lite sekund, kaster et blikk på klokka, virker lite interessert i noen sekunder osv) og dette gjør vel at jeg blir enda mindre interessant å snakke med og samtalen dør ut. 

Det som også er veldig frustrerende er at jeg prøver å lytte, vise interesse og øyekontakt når andre snakker, avbryter sjeldent osv, men når det er min tur til å si noe får jeg ikke samme respekten tilbake. Forstår ikke helt dette. Ei venninne er sånn at hun ikke nødvendigvis gir så mye øyekontakt og viser interesse for andre, men likevel lytter de mer på henne enn meg. Virker som de som spiller "hard to get" får flere lyttere og er mer respekterte. Jeg blir ikke klok på disse sosiale kodene😬 

Dette ble visst mye info, sånn går det når man ikke kan bli avbrutt og har mye på hjertet🙊 Skal så absolutt prøve meg på dine råd:) 

Anonymkode: d2a0d...619