Ny jobb og hater det

[AnonymBruker]

Jeg får ikke sove om natta, gråter på jobb og etter jobb, føler de nye kollegene på teamet mitt ikke gidder ofre noe for å bli kjent med eller hjelpe meg med noe, føler jeg ikke mestrer noe. Føler meg rett og slett udugelig. Hater alt ved denne jobben. Vet ikke om jeg orker jobb i morgen, gruer meg så hinsides. Føler selvtilliten min blir helt ødelagt. Verken de på teamet eller elevene har spesielt respekt for meg og det gjør at jeg blir deppa og føler meg lite verdt. Hva skal jeg gjøre? Øynene mine hovne etter all grininga, er så drittlei. 

Anonymkode: d2a0d...619

[AnonymBruker]

Høres ikke greit ut. Hva jobber du med? 

Anonymkode: fd386...f1c

[Mr. Kilmister]

Er det virkelig så forjævlig bør du si opp. Eller sagt ifra til teamlederen din. Om ikke det hjelper går du høyere. Går det an å bytte team, kan du jo foreslå det.

[Gjest Snuppi]

Jobber du på en skole, ts? Kan du snakke med avdelingsleder? Er du fagorganisert?

[Lill3My]

Sånn skal du ikke ha det på jobb. Jobb kan TIL TIDER være kjipt og hard, men ingen skal trenge å gråte seg gjennom hverdagen slik du beskriver. Hva slags jobb er dette? Hvor lenge har du vært der? Har du hatt det slik før? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ikke greit ut. Hva jobber du med? 

Anonymkode: fd386...f1c

 Lærer på barneskolen. 

 

3 minutter siden, Hemmingroad skrev:

Er det virkelig så forjævlig bør du si opp. Eller sagt ifra til teamlederen din. Om ikke det hjelper går du høyere. Går det an å bytte team, kan du jo foreslå det.

Jeg har bare jobbet der 5 dager, da. Så høres kanskje ut som jeg overdriver, jeg vet ikke. Men er sånn det føles akkurat nå. Feks i stad sa ho ene kollegaen min foran lederen vår at ho kunne bytte en time på timeplanen neste år med meg, men da lederen gikk var ikke det aktuelt likevel - ho unngikk tema og svarte ikke helt da jeg spurte. Mistenker ho sa det for å "smiske" med lederen. Kanskje wn fillesak, men dette er en av maange ting jeg har reagert på som ny. 

Magefølelsen min har egentlig vært dritt siden start. Selv om ledelsen er veldig ålreite og det bare er litt under 2 uker til ferie.  Akkurat nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal holde ut. Nærmeste leder har spurt meg hvordan det har gått, men vil ikke si så mye om dette enda,  føler det er for tidlig. 

Men gruer meg som sagt veldig til jobb og kjenner meg så nedfor. Idag klarte jeg å la være å gråte på jobb, da. Men gråt med en gang jeg gikk ut døra fra skolen og hele veien hjem. Heldigvis så ingen lærere eller elever det, skjulte meg bak paraplyen🙊

Anonymkode: d2a0d...619

[AnonymBruker]

Du har ingen problemer mer hormonene dine? Du høres ut til å ha veldig sterke reaksjoner til å være helt ny på en jobb. Du kjenner jo ikke disse folkene, de kan jo være supre når du blir kjent med de. På tampen av semesteret er vel gjerne de fleste litt slitne og distraherte..

Anonymkode: 02ee6...deb

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Snuppi skrev:

Jobber du på en skole, ts? Kan du snakke med avdelingsleder? Er du fagorganisert?

 

1 minutt siden, Lill3My skrev:

Sånn skal du ikke ha det på jobb. Jobb kan TIL TIDER være kjipt og hard, men ingen skal trenge å gråte seg gjennom hverdagen slik du beskriver. Hva slags jobb er dette? Hvor lenge har du vært der? Har du hatt det slik før? 

 

Svarer begge her, jeg. Føler meg litt teit nå, siden jeg bare har jobbet 5 dager og dere er så hjelpsomme mot meg. Jeg er lærer. Kanskje jeg bare bør ta meg sammen  og holde ut. Beklager om det virka som et større problem enn det faktisk er, men føles bare så dritt akkurat nå. 

Anonymkode: d2a0d...619

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du har ingen problemer mer hormonene dine? Du høres ut til å ha veldig sterke reaksjoner til å være helt ny på en jobb. Du kjenner jo ikke disse folkene, de kan jo være supre når du blir kjent med de. På tampen av semesteret er vel gjerne de fleste litt slitne og distraherte..

Anonymkode: 02ee6...deb

Jeg vet ikke, aldri sjekka. Men er introvert, og ganske følsom. Og nå føler meg helt sinnsykt ustabil. Gråter for ingenting og har allerede "klikka" på elevene. Du har rett i det siste der. 

 

Anonymkode: d2a0d...619

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke, aldri sjekka. Men er introvert, og ganske følsom. Og nå føler meg helt sinnsykt ustabil. Gråter for ingenting og har allerede "klikka" på elevene. Du har rett i det siste der. 

 

Anonymkode: d2a0d...619

Jeg er også introvert, men eneste gangene jeg gråt over småting var når jeg begynte på en ny type p-piller, som jeg ikke tålte så godt, eller trengte justeringstid på. Da måtte jeg ta et skritt tilbake og si til meg selv: Hallo, dette er jo ikke normalt. Det er ikke noe slikt i din situasjon? 

Anonymkode: 02ee6...deb

[Gjest Snuppi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke, aldri sjekka. Men er introvert, og ganske følsom. Og nå føler meg helt sinnsykt ustabil. Gråter for ingenting og har allerede "klikka" på elevene. Du har rett i det siste der. 

 

Anonymkode: d2a0d...619

Har du hatt denne type reaksjoner før? Har det skjedd noe spesielt den siste tiden forutenom jobbytte?

[Mr. Kilmister]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Lærer på barneskolen. 

 

Jeg har bare jobbet der 5 dager, da. Så høres kanskje ut som jeg overdriver, jeg vet ikke. Men er sånn det føles akkurat nå. Feks i stad sa ho ene kollegaen min foran lederen vår at ho kunne bytte en time på timeplanen neste år med meg, men da lederen gikk var ikke det aktuelt likevel - ho unngikk tema og svarte ikke helt da jeg spurte. Mistenker ho sa det for å "smiske" med lederen. Kanskje wn fillesak, men dette er en av maange ting jeg har reagert på som ny. 

Magefølelsen min har egentlig vært dritt siden start. Selv om ledelsen er veldig ålreite og det bare er litt under 2 uker til ferie.  Akkurat nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal holde ut. Nærmeste leder har spurt meg hvordan det har gått, men vil ikke si så mye om dette enda,  føler det er for tidlig. 

Men gruer meg som sagt veldig til jobb og kjenner meg så nedfor. Idag klarte jeg å la være å gråte på jobb, da. Men gråt med en gang jeg gikk ut døra fra skolen og hele veien hjem. Heldigvis så ingen lærere eller elever det, skjulte meg bak paraplyen🙊

Anonymkode: d2a0d...619

Stakkar. Men vent litt til. Syns kanskje du overreagerer litt. Det går nok bra😗

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Snuppi skrev:

Har du hatt denne type reaksjoner før? Har det skjedd noe spesielt den siste tiden forutenom jobbytte?

Ja, har vel det, har vært deprimert tidligere. Og jeg er ganske usikker av meg og redd for å bli mislikt. Så har kjent på denne type reaksjon før i andre sammenhenger, men ikke så tidlig etter ny jobb. Handler vel om at jeg før jeg begynte på den nye jobben har merka at jeg har angra og vil tilbake den gamle jobben. Har jobba som lærer i 8 år og er sliten av å være ny og å måtte høre på lærere snakke til meg som jeg er 3 år og ikke skjønner noe. 

Når jeg nå føler jeg ikke mestrer den ene tingen i livet jeg vanligvis er god til daler hele selvtilliten min. Da klarer jeg ikke formulere meg og blir nervøs ovenfor de andre lærerne, som igjen fører de til at de ikke gidder høre på meg. Som igjen fører til at jeg blir enda mer usikker. 

Nei, ikke skjedd noe annet spesielt som jeg kommer på. Merker bare at jeg savner de gamle elevene mine veldig og at jeg merker forskjell på denne elevgruppa kontra min gamle skole. Jeg føler meg ikke motivert i det hele tatt og er lei av å jobbe med å bygge opp relasjoner, både med voksne og barn, jeg blir så sliten av det.

Takk for gode spørsmål, forresten. Fikk meg til å reflektere litt over hvorfor jeg har det som jeg har det nå.  

Anonymkode: d2a0d...619

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Hemmingroad skrev:

Stakkar. Men vent litt til. Syns kanskje du overreagerer litt. Det går nok bra😗

Ja, er enig med deg. Men får liksom ikke gjort noe med de hersens følelsene😩 Føler meg helt utmatta. Men får vel bite tenna sammen😊

Anonymkode: d2a0d...619

[Gjest Snuppi]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, har vel det, har vært deprimert tidligere. Og jeg er ganske usikker av meg og redd for å bli mislikt. Så har kjent på denne type reaksjon før i andre sammenhenger, men ikke så tidlig etter ny jobb. Handler vel om at jeg før jeg begynte på den nye jobben har merka at jeg har angra og vil tilbake den gamle jobben. Har jobba som lærer i 8 år og er sliten av å være ny og å måtte høre på lærere snakke til meg som jeg er 3 år og ikke skjønner noe. 

Når jeg nå føler jeg ikke mestrer den ene tingen i livet jeg vanligvis er god til daler hele selvtilliten min. Da klarer jeg ikke formulere meg og blir nervøs ovenfor de andre lærerne, som igjen fører de til at de ikke gidder høre på meg. Som igjen fører til at jeg blir enda mer usikker. 

Nei, ikke skjedd noe annet spesielt som jeg kommer på. Merker bare at jeg savner de gamle elevene mine veldig og at jeg merker forskjell på denne elevgruppa kontra min gamle skole. Jeg føler meg ikke motivert i det hele tatt og er lei av å jobbe med å bygge opp relasjoner, både med voksne og barn, jeg blir så sliten av det.

Takk for gode spørsmål, forresten. Fikk meg til å reflektere litt over hvorfor jeg har det som jeg har det nå.  

Anonymkode: d2a0d...619

Du har vel egentlig kommet frem til hvorfor du reagerer slik som du gjør nå. Hvordan tenker du å komme deg videre og opp i fra måten du opplever denne situasjonen på?

Har du fått behandling for depresjonen din og fått hjelp til å håndtere usikkerheten din?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Snuppi skrev:

Du har vel egentlig kommet frem til hvorfor du reagerer slik som du gjør nå. Hvordan tenker du å komme deg videre og opp i fra måten du opplever denne situasjonen på?

Har du fått behandling for depresjonen din og fått hjelp til å håndtere usikkerheten din?

Det første spørsmålet aner jeg ikke hvordan jeg skal løse. Må bare skjerpe meg antar jeg, tenke mer positivt. Ikke min sterkeste side😉 Ser jo at dette ikke handler om at alle andre er duster, og at jeg må gjøre en innsats selv også. Jeg kan ikke forvente at alt skal gå på skinner i starten. Men jeg opplever så ofte at folk ikke vil høre på meg og avbryter meg og det hindrer meg mye i kommunikasjonen i hverdagen. Dette er vel faktisk et veldig stort problem for meg når jeg tenker etter. Burde gjort noe med det. Og det bunner vel igjen i usikkerheten min. 

Var hos psykolog to ganger for ca tre år siden pga depresjonen, men slutta å gå til han da han ville jeg skulle starte i gruppeterapi. 

Du er jo rene terapeuten selv,  du har virkelig fått meg til åpne øynene😊 Imponert😊 Tusen, tusen takk. 

 

Anonymkode: d2a0d...619

[AnonymBruker]

Jeg er enig med de andre som nevner at du virker som å ha veldig sterke reaksjoner på usikkerheten som de fleste opplever når de starter ny jobb. Du har nevnt ett eksempel, og for meg så høres dette ut som en triviell situasjon som jeg ikke ville ofret en tanke en gang. Har du andre eksempler?

Jeg sier ikke at alt er i hodet ditt, men det virker som om du allerede har bestemt deg for at jobben er dritt og kollegene ikke liker eller respekterer deg. Dermed søker du hele tiden bekreftelser på at denne negative virkelighetsoppfatningen stemmer. Det er mulig at den gjør det, men hva hvis den ikke gjør det? Hva om noen av de du jobber med har prøvd å bli kjent med deg, men selv føler at du er "standoffish"? Hva om situasjonen med vaktbytte bare var en misforståelse? Hva om prøver litt til, med endret holdning, og en innstilling om at dette skal du klare? 

Anonymkode: 424b6...a39

[Gjest Snuppi]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det første spørsmålet aner jeg ikke hvordan jeg skal løse. Må bare skjerpe meg antar jeg, tenke mer positivt. Ikke min sterkeste side😉 Ser jo at dette ikke handler om at alle andre er duster, og at jeg må gjøre en innsats selv også. Jeg kan ikke forvente at alt skal gå på skinner i starten. Men jeg opplever så ofte at folk ikke vil høre på meg og avbryter meg og det hindrer meg mye i kommunikasjonen i hverdagen. Dette er vel faktisk et veldig stort problem for meg når jeg tenker etter. Burde gjort noe med det. Og det bunner vel igjen i usikkerheten min. 

Var hos psykolog to ganger for ca tre år siden pga depresjonen, men slutta å gå til han da han ville jeg skulle starte i gruppeterapi. 

Du er jo rene terapeuten selv,  du har virkelig fått meg til åpne øynene😊 Imponert😊 Tusen, tusen takk. 

 

Anonymkode: d2a0d...619

Kanskje du skal finne deg en ny psykolog og fortelle hvorfor du valgte å slutte hos den forrige? Du fremstår som veldig reflektert og har god innsikt i deg selv og trenger bare et lite dytt i rett retning for å komme deg ovenpå

Kjekt at jeg har vært til hjelp

[AnonymBruker]

Jeg begynte som vikar på en enstitusjon hvor jeg følte det akkurat som du gjør. Gråt seriøst hver dag på jobben fordi de var så utrivelig der. Sa opp etter to måneder, beste beslutningen jeg kunne ta. 

Anonymkode: 6172b...2a3

[AnonymBruker]

5 timer siden, Snuppi skrev:

Kanskje du skal finne deg en ny psykolog og fortelle hvorfor du valgte å slutte hos den forrige? Du fremstår som veldig reflektert og har god innsikt i deg selv og trenger bare et lite dytt i rett retning for å komme deg ovenpå

Kjekt at jeg har vært til hjelp

Ja, jeg burde absolutt det. Ser at den nye jobben har forsterket problemene mine, men de ligger jo der og ulmer og hele tiden. Det handler nok mye om at jeg i bunn og grunn angrer på at jeg sa opp forrige jobben, og ser nå at gresset ikke alltid er grønnere. 

Tusen takk for kompliment, forresten😊. 

Anonymkode: d2a0d...619