Utmatte og trist

[Mammmmm]

Hei, har dei siste 8 vekene ikke hatt det noe bra på jobb. Jeg jobber på skole og havnet i en konflikt med en kollega, noe som resulterte i at denne personen fekk sparken etter mye om å men. Etter konflikten måtte jeg jobbe mye samen med denne personen før jeg faktisk måtte gi rektor beskjed om at jeg ikke hadde det bra og at det var enten meg eller vedkommende. Da ble jeg tatt på alovor!

Men har i ettertid slete veldig mye med at jeg er trist og lei meg. Ikke på grunn av at vedkommende fikk sparken, men bare fordi det var så stor påkjenning for meg alt som skjedde. 

Er kvalm, hodepine, gruer meg ihjel til å gå på jobb, hjertebank osv. Vert hos legen et par ganger allerede. Fått sovetabeletter, og legen mener det ikke er nødvendig med sykemelding, då det vil bare gjøre vondt verre. Er forsåvidt enig i det, men kjenner allikevel at heile kroppen min skrike etter å få ein time-out frå jobb.

 

Hva skal jeg gjøre? Noen som har opplevd noe lignende? 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Mammmmm skrev:

Hei, har dei siste 8 vekene ikke hatt det noe bra på jobb. Jeg jobber på skole og havnet i en konflikt med en kollega, noe som resulterte i at denne personen fekk sparken etter mye om å men. Etter konflikten måtte jeg jobbe mye samen med denne personen før jeg faktisk måtte gi rektor beskjed om at jeg ikke hadde det bra og at det var enten meg eller vedkommende. Da ble jeg tatt på alovor!

Men har i ettertid slete veldig mye med at jeg er trist og lei meg. Ikke på grunn av at vedkommende fikk sparken, men bare fordi det var så stor påkjenning for meg alt som skjedde. 

Er kvalm, hodepine, gruer meg ihjel til å gå på jobb, hjertebank osv. Vert hos legen et par ganger allerede. Fått sovetabeletter, og legen mener det ikke er nødvendig med sykemelding, då det vil bare gjøre vondt verre. Er forsåvidt enig i det, men kjenner allikevel at heile kroppen min skrike etter å få ein time-out frå jobb.

 

Hva skal jeg gjøre? Noen som har opplevd noe lignende? 

Nå er det jo ferie om en uke eller to, så da ville jeg stått i det om jeg var deg. Dersom dette bar midt i semesteret og/eller vedkommende ikke var ute av bildet, så var ståa litt annerledes. Legen har i utgangspunktet rett - ved angstlidelser og stress gjør det ofte vondt verre å gå og surre for seg selv, fordi en del av problemet er at du tenker for mye. 

 

sånn her og nå: du må gjøre ting etter jobb. Får du til det? Kino, trening, besøk, hagearbeid, ut på byen, treffe venner, fjelltur - du bør opp og ut så mye som mulig, særlig de dagene du er sliten. I tillegg bør du øve på å tømme hodet. Sett deg ned og se rett frem. Sett mobilen på 5 min i starten. Du har lov å tenke enkle tanker som "hvitt kjøkkenskap" eller "den stolen er blå" men ikke tanker som "jeg må handle til middag" eller "gruer meg til jobb". Øk mengden minutter etter hvert. Øvelsen kan med hell gjøres før leggetid, eller når du er stressa. Om du i starten trenger hjelp til å nullstille hodet kan å ramse opp ting hjelpe. Feks å telle til 1000 eller ramse opp fargene i regnbuen. 

 

Og dersom du behøver å lufte ut om episoden så tar du en prat med din sjef og sier dette. Enten kan du prate med han/kollegaer eller du kan vurdere det dithen at episoden krever oppfølging fra bedriftshelsetjenesten. En bør uansett debriefe etter stress, så om du ikke har fått tilbudet - be om det. Piller er ikke løsningen, du må prate og gå deg utav problemet.

Anonymkode: 5d1b8...4ba

[AnonymBruker]

https://soundcloud.com/medicalmedium/overcoming-ptsd

Anonymkode: 8ba52...341

[AnonymBruker]

Du har fått en person sparket og så klager du over DIN situasjon? Det er ferie om få uker, du får hold ut til da. Og så kan du tenke på hver dag at en annet menneske har fått en vanskelig hverdag pga deg. 

Anonymkode: 3fc91...741

[Mammmmm]

Tror du skal være glad for at denne personen fikk sparken. Vedkommande behandlet et barn på en måte som absolutt ikke er greitt!!!! Itilegg til å skrike og skjelle meg ut foran kollegaer og andre barn. Så at vedkommande har fått sparken gjør meg absolutt ingenting!!

 

Jeg har hatt store problem med søvn og dårleg samvittighet ovanfor barnet, men absolutt ikke over vedkommende som fikk sparken!!

[Mammmmm]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det jo ferie om en uke eller to, så da ville jeg stått i det om jeg var deg. Dersom dette bar midt i semesteret og/eller vedkommende ikke var ute av bildet, så var ståa litt annerledes. Legen har i utgangspunktet rett - ved angstlidelser og stress gjør det ofte vondt verre å gå og surre for seg selv, fordi en del av problemet er at du tenker for mye. 

 

sånn her og nå: du må gjøre ting etter jobb. Får du til det? Kino, trening, besøk, hagearbeid, ut på byen, treffe venner, fjelltur - du bør opp og ut så mye som mulig, særlig de dagene du er sliten. I tillegg bør du øve på å tømme hodet. Sett deg ned og se rett frem. Sett mobilen på 5 min i starten. Du har lov å tenke enkle tanker som "hvitt kjøkkenskap" eller "den stolen er blå" men ikke tanker som "jeg må handle til middag" eller "gruer meg til jobb". Øk mengden minutter etter hvert. Øvelsen kan med hell gjøres før leggetid, eller når du er stressa. Om du i starten trenger hjelp til å nullstille hodet kan å ramse opp ting hjelpe. Feks å telle til 1000 eller ramse opp fargene i regnbuen. 

 

Og dersom du behøver å lufte ut om episoden så tar du en prat med din sjef og sier dette. Enten kan du prate med han/kollegaer eller du kan vurdere det dithen at episoden krever oppfølging fra bedriftshelsetjenesten. En bør uansett debriefe etter stress, så om du ikke har fått tilbudet - be om det. Piller er ikke løsningen, du må prate og gå deg utav problemet.

Anonymkode: 5d1b8...4ba

Føler nesten jeg har prata meg ihjel med sjefen om det som skjedde. Men føler at sjefen mener at dette er noe som jeg burde vore over.

 

har prøvd å meg på kino og konsert men merker at jeg ikke er "til stede" og klare ikke å holde fokus.  Går mye tur, og prøver å ikke stenge meg for mye inne. Selv om det ikke er lettt lår tårene alltid presse på. Skal jobba på SFO så har ikke ferie før om nesten 4 veke. Blir så sliten og utmatte av å tenke på det 

[AnonymBruker]

Høres ut som du er stuck mentalt, TS. Du klarer ikke bearbeide følelsene og de ligger og gnager. Det hjelper ikke alltid å snakke om ting, du må aktivt bearbeide følelsene på innsiden. Akseptere det som skjedde og se fremover. Det var kanskje fælt det som skjedde, men nå er det over og det eneste du kan gjøre for barnet eller barna er å gi dem oppmerksomheten de trenger fra nå av og fremover. Å dvele på det som skjedde vil ikke hjelpe barnet, bare å klare fokusere og se fremover kan hjelpe barnet bearbeide det som skjedde

Anonymkode: f2b72...44d