Kognitiv terapi mot sosial angst - Erfaringer?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har i det siste lest en del om kognitiv terapi, og har bestemt meg for å prøve denne metoden for min sterke sosiale angst.

Jeg lurer på om noen av dere har erfaringer med dette for sosial angst, og hvordan klarte du eventuelt å få metoden til å fungere for deg?

______

Så langt holder jeg på å lese en selvhjelpsbok kalt "Tenk deg glad" skrevet av Dr. David Burns; en velkjent amerikansk psykolog. 

Så vidt jeg forstår så er det om å gjøre å lære seg å registrere og skrive ned negative og feilaktige tanker å peke ut hva som er feil med dem, deretter tar man i bruk en av ti metoder for å klare å motargumentere mot sine feilaktige tanker, og dermed overbevise seg selv om at man tenker feil.

Jeg har ikke tatt i bruk metoden nok enda til å kunne si definitivt om det fungerer for meg eller ikke. Det jeg er redd kan bli en utfordring for meg er at jeg allerede er fullstendig klar over at mange av mine tanker er helt tullete og urealistiske, men jeg tror på dem uansett. Jeg er f.eks overbevist om at jeg er stygg og rar, og selv om jeg har fått høre av mange at jeg er pen, så er det klin umulig for meg å tro på dette uansett om jeg ønsker det.

I tillegg vet jeg at ikke alle andre går rundt og dømmer meg og hater meg hele dagen, men det føles slik for meg uansett, så jeg reagerer med å føle meg mindreverdig og engstelig ute blant andre. 

Jeg vet også at jeg ikke bør basere selvbildet mitt på hva andre tenker om meg, men dette er også bare noe jeg gjør automatisk og ikke klarer å "riste av meg". Jeg klarer rett og slett ikke å la være å tenke at livet mitt ville vært lettere om jeg var penere. Jeg tror faktisk det finnes litt sannhet i dette også. Men uansett burde jeg jo kunne klare å like meg selv til tross for at jeg ikke er noen skjønnhet.

 

Anonymkode: 8c271...e33

[AnonymBruker]

Hei, jeg sliter med sosial angst selv og skal på jobb i morgen. Jeg er der du er, har lest David Burns bok og syntes den er veldig bra. Hvis du fortsetter å slite så kan du jo melde deg på angstringen. Jeg tror jeg skal det, fordi jeg klarer ikke tanken på å grue meg til alt mulig rart lenger. Kjenner meg igjen i det andre du skriver også, men jeg tror ærlig talt vi med angst er jævlig strenge med oss selv. Fortsett øv på de oppgavene i boken og lytt gjerne til en hypnosefil som heter sosial angst. Jeg kan sende den til deg hvis du vil? Vet ikke hvordan det skal gjøres anonymt, men den lyttefilen har hjulpet meg veldig. 

Anonymkode: 45f2c...8ee

[AnonymBruker]

* skal på jobb og gruer meg sånn pga angsten. 

Anonymkode: 45f2c...8ee

[AnonymBruker]

Har det akkurat på samme måte som deg TS! Fått beskjed om at jeg burde snakke med noen for å få hjelp, skjønner bare ikke hvordan det skal hjelpe !? Vet jo som du sier at mange av tankene mine er helt tullete og at folk flest har nok med seg selv.....

Anonymkode: 0c56c...593

[Solivagant]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har det akkurat på samme måte som deg TS! Fått beskjed om at jeg burde snakke med noen for å få hjelp, skjønner bare ikke hvordan det skal hjelpe !? Vet jo som du sier at mange av tankene mine er helt tullete og at folk flest har nok med seg selv.....

Anonymkode: 0c56c...593

Ved å snakke med noen menes nok en psykolog, for eksempel.

[AnonymBruker]

Sjekk ut noe som heter ACT

Anonymkode: 78195...eff

[AnonymBruker]

Det eneste som har hjulpet meg er å jobbe med å komme meg ut av mitt eget hode, å slutte å selvanalysere og å flytte all interesse over på menneskene jeg omgås. Det er selvfølgelig ikke lett, men det funker forbausende bra. Tidligere var jeg hemmet av tanken på hvordan andre oppfattet meg, men når jeg nå fokuserer på samtalen, på mennesket foran meg så føler jeg meg mye friere. 

Sosial angst er jo en form for ekstrem narsissisme, og det er veldig viktig å gjenta dette for oss selv selv om det gjerne ikke føles sånn: Folk går rett og slett ikke rundt og dømmer, betrakter, analyserer meg. Det er bare i mitt eget hode. Og når disse følelsene bare er en illusjon, så velger jeg å fokusere på det som er reelt. 

Anonymkode: ee32c...158

[AnonymBruker]

Ja, det hjalp for meg, gikk til psykolog. Fikk anbefalt en bok som gikk på selvbildet, husker ikke hva den heter. Men vet ikke om jeg hadde klart det kun med den boken, tror ikke jeg hadde klart å stille meg selv kritiske nok spørsmål. 

Var også fullstendig klar over at tankene mine ikke var realistiske. Jeg tror det er noe de fleste med angst er klar over? 

Den analyseringen av hva andre tenkte om meg forsvant gradvis med at jeg måtte eksponere meg for det jeg syntes var skummelt. Og jeg fikk beskjed om å tenke over hvor lite jeg fokuserer på andre. For som ab over skriver går ikke folk (inkludert meg selv) rundt og dømmer og tenker på andre. 

Anonymkode: 4ba8f...056

[AnonymBruker]

Jeg har brukt kognitiv terapi og oppmerksomhetsmeditasjon mot angst med stor suksess. Jeg lærte teknikkene fra psykolog, men psykologen anbefalte bl.a. boken du har lest i tillegg. Oppmerksomhetsmeditasjon/mindfulness lærte jeg av boka "Stress" av Andries Kroese, for mye av angst er jo kroppens stressreaksjon på noe hjernen din forskutterer at skal skje.

Anonymkode: bd38f...6c2

[AnonymBruker]

TS her. 

Takk for svar. Glad for å høre at noen av dere gjør fremskritt. 

Jeg får fortsette å jobbe med å bli mer bevisst på tankene mine og skrive dem ned. Prøver også å ha som et mål å gå ut hver eneste dag, samme om det bare er til søppelkassene. For meg er jo dette også eksponering. 

Noen få ganger klarer jeg å faktisk tro på de tankene jeg prøver å "roe meg ned" med, men det virker som det kommer helt an på dagsformen om det går eller ikke. 

F. Eks gikk jeg til kassen i dag, og pleier alltid bli stresset og føle meg dum hvis jeg må bøye meg for å lesse ting ut av kurven og på kassebåndet. Jeg blir så rød og varm og tenker på at de som står bak meg synes jeg ser rar ut. 

I dag prøvde jeg å tenke mens jeg stod der at uansett om jeg blir rød og svett, så har nok de bak kassen mye høyere terskel for å reagere på noe så vanlig. Dessuten prøvde jeg å snakke til med selv i hodet med litt beroligende bemerkninger; "Så så, AnonymBruker, dette klarer du. Du dør ikke av dette stresset, og hvem bryr seg om hva disse menneskene synes om deg?" 

Er jo åpenbare tanker som man skal øve seg på å bli overbevist om selvfølgelig. Ofte merker jeg jo at på dårlige dager så er det umulig å tenke  oe som helst fornuftig. 

Anonymkode: 8c271...e33