Når man blir tvangsinnlagt

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ved tvangsinnleggelse følger politi i nesten alle tilfeller. Politiet holder seg ofte litt i bakgrunn og kan gå i sivilt i noen tilfeller for at det skal være mest mulig diskret. De tvangsinnleggelse jeg har vært med på (ikke som pasient) har vært enten via legevakt eller rett på avdeling da ting fra før er avklart med den lokale psykiatriske poliklinikken. 

Anonymkode: f259f...6f6

Dette er bare tull. Min erfaring er at politi kun er med hvis man er en fare for andre, eller spesielt utagerende, hvis ikke er det som oftest ambulansepersonell som tar seg av det hele.

Mange blir innlagt etter et besøk hos legevakten som man har oppsøkt selv, og så får man deretter ikke gå derfra, men blir lagt inn på tvang, en portør følger deg gjerne til avdelingen. Hvis du har time på legesenteret, eller fastlegen og skal derfra til sykehuset følger ambulansepersonell deg. 

Jeg har opplevd dette mange ganger (dessverre er jeg litt syk i hodet), men siden jeg ikke er psykotisk på en slik måte at jeg er en fare for andre, og heller ikke utagerende mot andre, så holder det med ambulansepersonell, som er litt kjipt det også. Men når du er så syk så bryr du deg ikke så mye. Det er også ganske diskre, og ambulansefolka er ofte hyggelige, vittige, og litt sånn chille. De må ha vært borti mye rart altså! 

Det er helt sikkert noen som har sett meg bli geleidet fra legekontoret til ambulansen, men de tar bakveien så det er de færreste som får det med seg, og jeg regner med folk har litt vett i pappen og holder sånt det meste for seg selv. Det som er verre er når jeg har ravet rundt på venterommet på legekontoret før jeg skulle ha time, DA er det flere som ser meg, pluss at da er jeg gjerne mer ute av meg og forvirret over hva det er jeg skal, enn når ambulansefolka er med, for da vet jeg jo hvor jeg skal. Ved en annen anledning så kom de hjem til meg, men det var også ambulansefolk, men det var litt kjedelig, men jeg har aldri hørt noe fra naboene om det. Og ja du blir tvunget inn i bilen, men hvis du vil ditt eget beste og ikke er så paranoid at du løper unna, så går du frivillig inn, for du vet jo at to ambulansefolk klarer å drasse deg med hvis du ikke blir med frivillig. Det er mye mer sånn overtalelse enn det er fysisk. 

Men det verste var en gang jeg ventet på venterommet på legekontoret, og jeg gikk rundt og tråkka, og vugget og så påfallende ut, og kanskje gnei meg i hendene, slo knyttnevene sammen og flakka med blikket, og ALLE så på meg (det gjorde de sikkert ikke), og jeg gikk rundt i ring og venta og kavde, og så kommer ei dame mot meg, og jeg springer unna og snubler i frakkestativet, faller, og haster videre, klemmer meg ut døra og gjemmer meg i en krok i gangen. (Jeg tror dama bare spurte hvordan det gikk eller noe sånt) og så står jeg i gangen og prøver å presse meg opp til veggen mens noen går forbi i trappa, helt til en sykepleier kommer og tar meg med til et kontor. Dét var flaut det, sånn i ettertid, jeg lurer på om jeg kjente den dama, ikke vet jeg, jeg bor jo på et lite sted jeg også. Det var jo hyggelig av henne, men jeg trodde hun var farlig da. 

Jaja, jammen er jeg glad jeg ikker er så syk i hodet hver dag, det hadde blitt litt travelt. Ambulansepersonellet var veldig hyggelig den dagen da. 

Anonymkode: 52744...630