Gift, men forelsket i en annen.

[AnonymBruker]

Skriver fordi jeg ikke kan betro meg til noen om dette, men trenger flere perspektiver på dette.

Jeg er gift med en fin mann, vi har tre barn sammen. Jeg er glad i ham, og hverdagen vår er grei og fin. Ukomplisert. I flere år har jeg imidlertid vært svært betatt av en annen. Har sett på dette som relativt uskyldig, vi har ikke hatt mer kontakt enn vi har måttet ha, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg har sett fram til de gangene vi skulle møtes i dager, kanskje uker på forhånd. 

For en tid tilbake kom det fram at denne mannen hadde de samme følelsene for meg. Etter det er hverdagen blitt betydelig mer komplisert. Jeg tenker på den andre hele tiden, og vi har mer kontakt nå enn tidligere. Jeg er ikke den utro typen, men for første gang i mitt liv synes jeg det er vanskelig å være trofast mot mannen min.

Jeg vet at gresset er grønnest der man vanner, og nå vanner jeg ikke spesielt mye hjemme. Jeg er kommet til at jeg er mer glad i mannen min som en venn, å ha sex med ham føles helt feil, men vi har det innimellom uansett. Hva gjør jeg? Skal jeg bli hos familien min, som er det "rette" å gjøre så lenge hverdagen flyter greit? Eller skal jeg ta sjangsen på følelser som har vært der i mange år? 

Anonymkode: b7aa4...93e

[CamillaCollett]

Vær klar over denne forelskelsen kan gjøre at følelsene dine for mannen virker kjøligere enn de er, at mannen din virker kjedeligere enn han er. Når man er forelsket tenker man ikke klart. Ideelt sett bør det være slik at du evt går FRA mannen din og ikke TIL en annen, hvis du forstår hva jeg mener med det. Spørsmålet er: Ville du forlatt mannen din dersom den andre ikke stod og ventet i horisonten?

På den annen side, hvis du mener at forholdet til mannen din ikke er et kjærlighetsforhold og heller aldri kan bli det igjen, da er det kanskje riktig å gå. 

 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skriver fordi jeg ikke kan betro meg til noen om dette, men trenger flere perspektiver på dette.

Jeg er gift med en fin mann, vi har tre barn sammen. Jeg er glad i ham, og hverdagen vår er grei og fin. Ukomplisert. I flere år har jeg imidlertid vært svært betatt av en annen. Har sett på dette som relativt uskyldig, vi har ikke hatt mer kontakt enn vi har måttet ha, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg har sett fram til de gangene vi skulle møtes i dager, kanskje uker på forhånd. 

For en tid tilbake kom det fram at denne mannen hadde de samme følelsene for meg. Etter det er hverdagen blitt betydelig mer komplisert. Jeg tenker på den andre hele tiden, og vi har mer kontakt nå enn tidligere. Jeg er ikke den utro typen, men for første gang i mitt liv synes jeg det er vanskelig å være trofast mot mannen min.

Jeg vet at gresset er grønnest der man vanner, og nå vanner jeg ikke spesielt mye hjemme. Jeg er kommet til at jeg er mer glad i mannen min som en venn, å ha sex med ham føles helt feil, men vi har det innimellom uansett. Hva gjør jeg? Skal jeg bli hos familien min, som er det "rette" å gjøre så lenge hverdagen flyter greit? Eller skal jeg ta sjangsen på følelser som har vært der i mange år? 

Anonymkode: b7aa4...93e

Ha ha ha, dagens. Nå vanner du ikke så mye, tuller du?!?! Du har jo ikke vannet på mange år. Er lenge siden du har drevet å fantasert om denne mannen. Trenger ikke være en Sherlock for å forstå at følelsene for mannen din kjølner når du konstant tenker på en annen.

Anonymkode: c6bdc...1d5

[AnonymBruker]

Ikke noe galt med en elsker vet du.

Anonymkode: 4eb32...bc6

[AnonymBruker]

Jeg mener man må tillate seg å gjøre livsendringer om man ønsker det. Hva du virkelig vil er det bare du selv som vet.

Anonymkode: fdd7d...eef

[AnonymBruker]

Sikker på den nye vil ha deg med 3 barn da? 

Anonymkode: 21359...e3f

[AnonymBruker]

Du har alltid et valg. Et klokt valg kan være å sette en strek over det du føler for denne nye mannen, slutt å mat forelskelsen. Eller vil du risikere familien på denne nye mannen, og kanskje bli skuffa?

Anonymkode: 3cdbe...f25

[AnonymBruker]

1 time siden, CamillaCollett skrev:

Vær klar over denne forelskelsen kan gjøre at følelsene dine for mannen virker kjøligere enn de er, at mannen din virker kjedeligere enn han er. Når man er forelsket tenker man ikke klart. Ideelt sett bør det være slik at du evt går FRA mannen din og ikke TIL en annen, hvis du forstår hva jeg mener med det. Spørsmålet er: Ville du forlatt mannen din dersom den andre ikke stod og ventet i horisonten?

På den annen side, hvis du mener at forholdet til mannen din ikke er et kjærlighetsforhold og heller aldri kan bli det igjen, da er det kanskje riktig å gå. 

 

Er klar over at jeg muligens ser mannen min i et dårligere lys, nå som jeg vet at den andre er forelsket i meg også. Helt enig i at jeg eventuelt bør skille meg fra og ikke til, må også innrømme at om det ikke hadde vært for den andre så hadde nok livet og hverdagen fått gå sin gang med mannen min.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ha ha ha, dagens. Nå vanner du ikke så mye, tuller du?!?! Du har jo ikke vannet på mange år. Er lenge siden du har drevet å fantasert om denne mannen. Trenger ikke være en Sherlock for å forstå at følelsene for mannen din kjølner når du konstant tenker på en annen.

Anonymkode: c6bdc...1d5

Bare så det er sagt så har dette aldri vært noe mannen min har visst om, og han har ingenting å utsette på meg som kone. Han har også vært betatt av en annen (han har ikke sagt det, men jeg er kanskje litt mer oppmerksom enn han). Tror det er vanlig i et ekteskap.

 

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sikker på den nye vil ha deg med 3 barn da? 

Anonymkode: 21359...e3f

Han har barn selv, men de er eldre enn mine. De er vel nærmere meg i alder enn barna mine. Han sier at han vil ha meg med alt det innebærer, også et liv med barna mine. Han liker barn, og har møtt mine tidligere gjennom den relasjonen vi har hatt i noen år. Om dette fortsatt gjelder når hverdagen melder seg er det vanskelig å si noe om enda. 

Anonymkode: b7aa4...93e

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Er han singel? 

Anonymkode: 21359...e3f

[AnonymBruker]

Er han nye verdt å ikke se barna dine 50% av året for da?

Anonymkode: 99a71...514

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er dere? Er han singel? 

Anonymkode: 21359...e3f

Jeg er i slutten av 30-åra. Han er i begynnelsen av 50-åra. Han er ikke singel nå (offisielt), men blir vel det i løpet av sommeren. 

 

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er han nye verdt å ikke se barna dine 50% av året for da?

Anonymkode: 99a71...514

Det var det da. Er 100% "greit" verdt mer enn 50% "fantastisk"? Om det nå blir fantastisk da, og hvor lenge det eventuelt varer. Jeg vet ikke. Jeg er selv skilsmissebarn og synes ikke det var verdens undergang, men det kan jo være det for mine barn. Jeg vet ikke. 

Anonymkode: b7aa4...93e

[Comeasyouare]

Du har mange år igjen av voksenlivet. Dine barn er barn en liten del av ditt liv. Hvis din mann behandler deg greit og du ikke er dypt ulykkelig så kanskje det kan være lurt å la ham gå. for å skåne dine barn for et samlivsbrudd og samtidig skåne deg selv for den påkjenningen som det vil bli å ikke få være tilstede alle dager i dine barns liv. Den påkjenningen vil kanskje overskygge følelsene du har for denne mannen. Det er en ting å se for seg et samlivsbrudd, en annen ting er å oppleve det. 

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ha ha ha, dagens. Nå vanner du ikke så mye, tuller du?!?! Du har jo ikke vannet på mange år. Er lenge siden du har drevet å fantasert om denne mannen. Trenger ikke være en Sherlock for å forstå at følelsene for mannen din kjølner når du konstant tenker på en annen.

Anonymkode: c6bdc...1d5

Er jo ikke nødvendig å rakke ned på henne. Det hun beskriver er helt fullstendig normalt i veldig mange ekteskap! Nå er de jo også to personer i det ekteskapet, virker ikke som om mannen har vannet så mye i det siste han heller. 

TS: jeg tror du bør gi det lang tid og tenk deg godt om før du gjør noe drastisk. Det kan virke spennende med en ny en og du tror at du vil oppleve stor kjærlighet og masse gnist resten av livet. Men velger du han nye så vil hverdagen til slutt komme til det forholdet også. Tro meg, jeg har sett det på nært hold. En i familien gikk fra mannen etter 12 års ekteskap til fordel for en ny og det var en stor feil. Forholdet har vært turbulent i flere år og er nå på randen av brudd. 

Anonymkode: fce55...1f4

[beige]

Hadde det vært meg hadde jeg kuttet kontakten med han jeg var betatt av og prøvd å fiksa forholdet til ektemannen min. Dere må prøve å starte på nytt og finne tilbake til det dere en gang hadde, for det var vel bra en gang? For meg er det IKKE fint å måtte dele på samværet med egne barn og jeg skulle ønske jeg tenkte meg om 1000 ganger til før vi valgte å flytte fra hverandre og at vi prøvde mye mer å få fiksa det som var galt i vårt forhold.

[Gjest noe tilfeldig]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har alltid et valg. Et klokt valg kan være å sette en strek over det du føler for denne nye mannen, slutt å mat forelskelsen. Eller vil du risikere familien på denne nye mannen, og kanskje bli skuffa?

Anonymkode: 3cdbe...f25

Enig! Samtidig anbefaler jeg at TS går over til å leve mest mulig uten følelser. Observer hvordan roboter fungerer, se og lær. Kanskje finnes det medisiner som flater ut følelseslivet ditt helt? Snakk med fastlegen din. 

Du har barn TS, dermed er du ikke tillat å føle noe annet utover morsinstinktet! 

[Comeasyouare]

som far til dine barn og ektemann gjennom flere år har du sikkert hatt samme følelsene for din mann en gang. Småbarnslivet og tiden kan gjøre at følelsene forsvinner litt. De er kanskje gjemt en plass, begynn å let etter dem. Kanskje du vil bli betatt av din mann igjen. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vet at gresset er grønnest der man vanner, og nå vanner jeg ikke spesielt mye hjemme. Jeg er kommet til at jeg er mer glad i mannen min som en venn, å ha sex med ham føles helt feil, men vi har det innimellom uansett. Hva gjør jeg? Skal jeg bli hos familien min, som er det "rette" å gjøre så lenge hverdagen flyter greit? Eller skal jeg ta sjangsen på følelser som har vært der i mange år? 

Anonymkode: b7aa4...93e

Jah, bli en del av skillsmissestatikken? Ok. Gjør det og det blir mest sannsynlig en irreversibel handling. Tenkt på barna midt opp i alt dette ved eventuell brudd? Har du og mann jobbet med forholdet deres?

Dette minner meg om ungdomsperiodene bare at man da ikke hadde barn eller andre tunge forpliktelser. Polyamori blir nok  en akseptert norm i samfunnet om ikke altfor lenge skal dere se.  Om så, får bare håpe vi det blir sjeldnere med barneunnfangelse av hensyn til barna.   

Anonymkode: 3a7a9...fa4

[Lill3My]

En ting du bør tenke litt på er hvordan det vil bli for deg deg dersom du

1) går fra mannen din og det nye forholdet ryker. Var det da verdt det? 

2) blir med mannen din - vil du da bygge opp frustrasjon og kanskje til og med bebreidelse mot ham fordi du aldri tok sjansen og fulgt hjertet? 

 

[AnonymBruker]

Fy søren det er som om jeg skulle skrevet dette her selv. Nå skal jeg si noe sykt som folk kommer til å le av, jeg skrev lignende innlegg for en stund siden og dette med bettatthet er nærmest farlig. Jeg vil råde deg til å bli der du er og vanne gresset oftere. Det er ikke sikkert at den gamlingen er verdt det, og aldri om jeg hadde forlatt mannen min for en fremmed gubbe. Hør nå her, jeg er også i slutten av 30 årene, godt gift og ble betatt av en 50 åring. Jeg leste noe hokus pokus som jeg fikk av min muslimske vennine og hele saken ble glemt. Du har ondt øye på deg. Les om det hvis du tror på høyere makter. Høres gal ut, men det fins faktisk. 

Anonymkode: 39055...aea

[Anonym90059005]

1 time siden, Raven.WritingDesk skrev:

Enig! Samtidig anbefaler jeg at TS går over til å leve mest mulig uten følelser. Observer hvordan roboter fungerer, se og lær. Kanskje finnes det medisiner som flater ut følelseslivet ditt helt? Snakk med fastlegen din. 

Du har barn TS, dermed er du ikke tillat å føle noe annet utover morsinstinktet! 

Hva med å jobbe med følelsene for sin egen familie, før man jobber/utforsker følelsene med en annen mann? 

Ts sier hun ikke er den "utro typen", kanskje ikke fysisk, men følelsesmessig og verbalt har hun allerede vært utro en stund. 

Endret 4. juni 2017 av Anonym90059005