Gå til innhold

Redd for å bli ufør..


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg vil først av alt si at jeg på ingen måte ønsker å bli ufør og at jeg jobber hardt for å få utdannelse og jobb. Jeg er nå i slutten av 20-åra. Jeg skal til høsten begynne på videregående. Jeg har slitt psykisk så lenge jeg kan huske. Foreldrene satt inne for blant annet grov omsorgssvikt, og det har satt spor...Jeg har diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse, ptsd, sosial fobi, angst og depresjon. Jeg har søkt studiespesialisering men jeg er så i tvil nå. Det er usikkert om jeg kommer til å kunne jobbe fult og sannsynligvis kan trenge tilrettelegging i jobben, eller bli ufør.. Noen som har erfaringer å dele? Trenger virkelig å høre om det er noen som har greid å bli friske og fungere normalt i arbeidslivet!

Anonymkode: ba74e...5d8

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har tatt all den tidligere angsten og unnvikelsen min, og forvandlet den om til målbevissthet og mye raseri, som jeg har brukt til å reise meg selv, oppnå mål og skaffe meg et bedre liv enn det utgangspunktet jeg fikk. I prosessen utvikler man selvtillit og trygghet, som man får av å mestre oppgaver og løse problemer. Så ja, det er mulig å endre ting, men jeg tror faktisk man må bli konstruktivt sint først innvendig, og lett, eller behagelig er det ikke, men det er absolutt bedre. Som oftest når du er i den frykt sonen du er i, der du ikke stoler på deg selv, så ender man naturlig opp med å få seg en del juling av livet, blir overkjørt og trampet på av andre mennesker. Forhåpentligvis får du på et tidspunkt nok og begynner å stadfeste deg selv. 

Anonymkode: ec38f...753

AnonymBruker
Skrevet

Tar denne som ab.

Jeg er dessverre uføretrygdet og tro meg, det er en situasjon du IKKE vil være i. Jeg savner så å jobbe og ha faste rutiner. Jeg klarer ikke å jobbe og det er vondt. Jeg har mye vondt i kroppen (noen ganger har jeg så vondt jeg bare griner) og er kvalm og sliter med kronisk hodepine. Å bare gå hjemme er utrolig kjedelig i lengden. Dagene blir veldig lange. Du kommer nederst på stigen og folk er dømmende. Det er jo bare å lese i uføretrådene her og se hva mange mener om oss. Ikke særlig gøy nei.  Mistet venner har jeg og. Ingen drømme situasjon å være i 😕

 

Anonymkode: 34113...702

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...