Gå til innhold

Asperger: kjenner du igjen andre aspergere?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
6 minutter siden, NotNaomi skrev:

Eh,dette var et helt merkelig argument! Når skrev jeg at mennesker ikke kan sørge?? Jeg har sørget jeg også,og er vel der enda. Har syntes skikkelig synd på meg selv. Men,Jeg tenker generellt. Syns det er en uting å være så opphengt i diagnoser. En stigmatiserer,og det er ikke ok!

Poenget er at for noen med diagnose, så kan diagnosen deres være med på å gjøre dem syke eller triste i hverdagen. Like lite som du blir automatisk glad av å se andre lide, blir folk med diagnoser automatisk friske ved å se andre slite. Det er ekstremt naivt å tro at en diagnsoe vil slutte å påvirke et menneske om det abre "ser utover". Det vitner om en ganske ektrem ignoranse og mangel på forståelse for hvordan andre mennesker fungerer

Anonymkode: c19ae...b2e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest NotNaomi
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mest fordi du ikke ser ut til å se verdien i hva en diagnose kan gi et menneske. Du er bastant i ditt snevre syn. Du sier du er "lei av diagnose prat" fordi "det er så selvopptatt" å være opptatt av en diagnose man har. Lurer veldig på hvordan du ter deg rundt de to vennene dine som har diagnoser. Blir du "lei" av dem om de snakker om diagnosen sin? Har du sagt at de er selvopptatt som forteller om den? 

 

Anonymkode: a777f...c5c

Jeg tre meg rundt de som jeg gjør med andre. Skulle jeg behandlet de annerledes? Jeg har kjent ene fyren i femten år,og han har aldri fortalt meg om diagnosen sin. Kanskje fordi jeg har behandlet ham som andre jeg kjenner. Har bare sagt at han er sær,og det være ler han av.Søsteren hans fortalte meg om diagnosen hans fordi hun satte pris på at jeg behandlet ham "normalt". Hun satte pris på det,så jeg tenker det var en ok sak da. 

Jeg kan bli lei om folk fokuserer for mye på seg selv. Diagnoser eller ikke. 

Uff,beklager skrivefeil!

Endret av NotNaomi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest NotNaomi
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er at for noen med diagnose, så kan diagnosen deres være med på å gjøre dem syke eller triste i hverdagen. Like lite som du blir automatisk glad av å se andre lide, blir folk med diagnoser automatisk friske ved å se andre slite. Det er ekstremt naivt å tro at en diagnsoe vil slutte å påvirke et menneske om det abre "ser utover". Det vitner om en ganske ektrem ignoranse og mangel på forståelse for hvordan andre mennesker fungerer

Anonymkode: c19ae...b2e

Jeg skrev ikke at de ble friske av det! Men få litt perspektiv. Folk er ikke dumme selv om de har diagnoser,og å reflektere kan alle. Medmennesker kan være en like god "medisin"som annet. Jeg har sympati med alle som sliter med ting! Men dyrking av seg og sitt gjør ingenting bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg merker som regel når det er en person i nærheten som sannsynligvis har det. Da snakker jeg også om tilfeller der personen kan "spille normal". Lurer litt på om andre har det sånn

Anonymkode: c19ae...b2e

Dette tror jeg ikke noe på. 

Du kan nok kjenne igjen noen av dem, men samtidig så vet du jo ikke når du har vært i nærheten av noen som hadde det, med mindre du spør alle folk du møter om de har det eller ei. På denne måten kan flere av de du tror har det vise seg å ikke ha det, bare at de er litt awkward, og i tillegg kan en del du ikke tror har det, nettopp ha det men være flinke til å være normale. 

Jeg har Aspergers, og nekter å tro at du kan "se det på meg" eller merke det på noen måte. 

Folk har også andre ting som kan virke som Aspergers, f.eks kan noen tilfeller av sosial angst se ut som klønete sosiale ferdigheter. Så denne tanken din om at du har en "asperger-radar" tror jeg er bare tull. 

Anonymkode: 2d06d...adc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette tror jeg ikke noe på. 

Du kan nok kjenne igjen noen av dem, men samtidig så vet du jo ikke når du har vært i nærheten av noen som hadde det, med mindre du spør alle folk du møter om de har det eller ei. På denne måten kan flere av de du tror har det vise seg å ikke ha det, bare at de er litt awkward, og i tillegg kan en del du ikke tror har det, nettopp ha det men være flinke til å være normale. 

Jeg har Aspergers, og nekter å tro at du kan "se det på meg" eller merke det på noen måte. 

Folk har også andre ting som kan virke som Aspergers, f.eks kan noen tilfeller av sosial angst se ut som klønete sosiale ferdigheter. Så denne tanken din om at du har en "asperger-radar" tror jeg er bare tull. 

Anonymkode: 2d06d...adc

Jeg ser forskjellen på angst og asperger. Asperger har sine sinnstilstander som er karakteristiske. Jeg ser ikke etter symptomer, jeg ser etter hvordan folk tenker på innsiden. Men det spiller ikke noen rolle om du tror på det eller ei, jeg var mest nysgjerrig på om der er andre som har "gaydar"

Anonymkode: c19ae...b2e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Klart jeg har innebygget Asperger-radar! Når man har diagnosen selv er det lettere å kjenne igjen trekkene hos andre, særlig de mindre tydelige. Kanskje det også har noe med at like barn leker best?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ja, jeg mener selv at jeg har denne "Asperger-radaren". Det er vanskelig å forklare hva jeg legger merke til (hos de som "spiller normale" som du skriver), for det handler ikke om en eller flere konkrete ting som sies eller gjøres. Det er en slags helhet sammensatt av bittesmå ting/trekk som vises, inkludert den stille atferden, som utgjør noe som "slår ut" på radaren.

Anonymkode: 78944...50f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser forskjellen på angst og asperger. Asperger har sine sinnstilstander som er karakteristiske. Jeg ser ikke etter symptomer, jeg ser etter hvordan folk tenker på innsiden. Men det spiller ikke noen rolle om du tror på det eller ei, jeg var mest nysgjerrig på om der er andre som har "gaydar"

Anonymkode: c19ae...b2e

Men altså, hvordan mener du at du kan SE på folk hvordan de tenker på innsiden? Og hvordan tror du at du kan vite om du denne "Asperger-radaren" din er riktig, det er vel ikke sånn at du går bort til folk og spør om du tar rett? 

Jeg opplever at jeg selv forstår meg på mennesker, enten de er som meg selv eller ikke, men jeg tror det er å overvurdere sine egne evner å tro at man kan se på alle hvorvidt de har Aspergers eller ikke. Det er klart jeg av og til tenker at "denne personen virker som kanskje tenker litt mer sånn som meg", men det er mennesker jeg har noe mer å gjøre enn at jeg SER på dem slik du beskriver. 

At mennesker med Asperger kan ha gode evner når det kommer til å forstå andre mennesker tror jeg på. En analytisk natur kan gjøre at man plukker opp på sånt. 

Anonymkode: 2d06d...adc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg ser det. For jeg er mamma  til en asberger.  Det er visse  små ting som man ser det på. Motorikk og kroppsholdning . Øya og blikkkontakt. Og samtale.  Har ikke kommet. Men dette  er pga jenta mi. Er så vant å se hennes behov og hjelpe hu å tolke verden att det har blitt normalt for meg å se verden sånn😀 

Anonymkode: 8f4b9...f0e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
På 6/4/2017 den 13.04, Perelandra skrev:

Klart jeg har innebygget Asperger-radar! Når man har diagnosen selv er det lettere å kjenne igjen trekkene hos andre, særlig de mindre tydelige. Kanskje det også har noe med at like barn leker best?

 

På 6/4/2017 den 13.26, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg mener selv at jeg har denne "Asperger-radaren". Det er vanskelig å forklare hva jeg legger merke til (hos de som "spiller normale" som du skriver), for det handler ikke om en eller flere konkrete ting som sies eller gjøres. Det er en slags helhet sammensatt av bittesmå ting/trekk som vises, inkludert den stille atferden, som utgjør noe som "slår ut" på radaren.

Anonymkode: 78944...50f

Jeg blir litt mer stresset rundt slike personer, fordi jeg føler at de kan se gjennom meg slike jeg ser gjennom dem. 

Anonymkode: c19ae...b2e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobbet sammen med en som hadde det en gang. Tok meg flere år før jeg skjønte det/han delvis fortalte det selv. Mange biter som falt på plass. Han var ganske sær. Altså, jeg skjønte at det var "noe", men var vanskelig å sette fingern på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg tror mannen her i huset har Asb. Hvilke tegn mener dere kan oppdages? Han sliter med øyekontakt, går litt stivt/ mekanisk. Dårlig kommunisere. Men er ivrig finne problemer/ diskutere smått og stort.

Anonymkode: d6e96...0fe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg kjenner igjen andre med Asperger. Ikke alle, noen er jo flinke til å "skjule" det, mens andre faktisk ikke har så mange tydelige "symptomer".

Anonymkode: 62fa5...f74

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mannen her i huset har Asb. Hvilke tegn mener dere kan oppdages? Han sliter med øyekontakt, går litt stivt/ mekanisk. Dårlig kommunisere. Men er ivrig finne problemer/ diskutere smått og stort.

Anonymkode: d6e96...0fe

Han jeg kjenner er noe innesluttet, men snakker mye hvis det dreier seg om fag eller det han har spesifikke interesser for. Dårlig på smaltalk og liker seg best i eget selskap. Mange sære interesser. Noe klønete sosialt. Litt "mørk" til sinns, har lett for å føle at livet er meningsløst. Veldig følsom selv om det virket som det er stikk motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En med asperger har sikkert mer peiling på asperger enn oss som ikke har asperger, men tror du TS skal være forsiktig med å stille diagnose på andre. Litt for lett å stille diagnose fordi man ser noen trekk og spesielt om man i tillegg tror at andre kamuflerer trekkene. Asperger er vel også noe som går på en glideskala og hvor svært mange kan ha noen tegn uten å ha diagnosen. 

At du kjenner deg litt igjen i andre betyr jo ikke at dere har det likt.  

Man er ikke psykolog bare fordi man selv har vært til psykolog. 

 

Endret av Gardermobanen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
13 timer siden, Nilfisk1 skrev:

Han jeg kjenner er noe innesluttet, men snakker mye hvis det dreier seg om fag eller det han har spesifikke interesser for. Dårlig på smaltalk og liker seg best i eget selskap. Mange sære interesser. Noe klønete sosialt. Litt "mørk" til sinns, har lett for å føle at livet er meningsløst. Veldig følsom selv om det virket som det er stikk motsatt.

Mannen her er innesluttet. Mørk personlighet- ser alltid problemene og sjelden løsninger. Alltid vært noe dysfunksjonelt over han, men aldri klart sette fingeren på hva. Oppfarende og hissig i visse sammenhenger. Vil gjerne høre mer om han du kjenner.

Anonymkode: d6e96...0fe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
På 4.6.2017 den 12.11, NotNaomi skrev:

Vel,de ER normale. Vær mitt poeng :-)

Lol, nei, det er ikke slik at man ikke har en sykdom bare fordi man tilsynelatende ser frisk ut. 

Anonymkode: 72209...5c1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen her er innesluttet. Mørk personlighet- ser alltid problemene og sjelden løsninger. Alltid vært noe dysfunksjonelt over han, men aldri klart sette fingeren på hva. Oppfarende og hissig i visse sammenhenger. Vil gjerne høre mer om han du kjenner.

Anonymkode: d6e96...0fe

Han sliter med å tilpasse seg andre. Det kan være både hans egen kone og familie ellers. Også andre mennesker. Blir nok oppfattet som veldig egoistisk selv om han egentlig ikke mener noe vondt med det. Endel rigid tankegang, og lite fleksibel ovenfor endringer og tilpassinger. Hater overraskelser. Har vanskelig for å vise følelser. Blir vanskelig kjent med nye mennesker da han byr lite på seg selv. Liten toleranse for andres oppførsel og personlighet. Sier at han ikke "liker mennesker". Satt på spissen. Sliter med depresjoner/meningsløshetsfølelse fra tid til annen. Men kan også føle seg euforisk av lykke pga småting. Så humørsvingninger vil jeg si han har. Blir sint og stresset av å skulle bli stilt krav til. Synes det er slitsomt å tilpasse og innrette seg etter hverdagens krav, selv om han vet han må for å kunne fungere i en familie. Trives i eget selskap og elsker vilmarksliv. Fungerer bedre på jobb enn hjemme, for på jobb har han en mer definert rolle. Pliktoppfyllende og pertentelig. Men med mye "indre demoner" som han sier.

Endret av Nilfisk1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...