Hvorfor er noen så opptatt av trening?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Rett å slett fordi de ikke vet bedre. Å så tror de at de er så mye bedre enn alle andre. Noe som selvfølgelig er riv forbanna ruskende galt. Dør i ung alder gjør de også. Det finnes grenser.

Anonymkode: b955e...722

Det er vel heller du som tror de mener de er bedre enn deg? Eller mener du at du er bedre enn de som ikke trener?

Forstår ikke helt det der. Jeg trener litt. Beveger meg hver dag. Når jeg ikke gjør det så kjenner jeg meg skikkelig fæl ut og har null overskudd. Det er deilig å kjenne at det går lett opp bakken eller opp trappen og at musklene er sterke. Spesielt pga depresjon som gjør at jeg kjenner meg miserabel ellers.

Anonymkode: b702f...6e7

[Gjest Coolaid]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo fint å holde seg i form, for all del. Kan være litt morsomt også, og det kan være mye glede i det å være aktiv. Men det er jo en kjensgjerning at noen tar dette veldig seriøst, uten at det er noen opplagt grunn for det. Alt handler om å trene. De har allerede vært ute å løpt en solid tur før andre omtrent har stått opp, trener på vei til jobb, trener på vei tilbake fra jobb, tar et par økter etter jobb. Hele hverdagen dreier seg stort sett om fysisk aktivitet. Hvorfor er noen slik?

Anonymkode: 58ae0...94d

"Trening" blir stort sett på som et synonym med det å være vellykket. Trening er absolut en mote for tiden og stiller seg i rekken av andre ting som handler om et ønske om et unaturlig utseende. Før var trening noe man gjorde for å oppnå resultater hvor man presterte bra i en eller annen idrettsgren. I dag er trening blitt en greie som stort sett handler om utseende og anerkjennelse. (Det er bare å lese her inne) 

"Se på meg, se på meg ".... 

I dag bryr vi oss så mye om trening at det går på helsen løs! 

 

 

[Cathrine88]

5 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Mulig det. Jeg bruker i alle fall trening som avledning og opplever at det er den tiden jeg føler meg mest stabil psykisk. Psykiateren jeg får behandling av mener at nedturene kommer av at når jeg har lite endorfiner i utgangspunktet og jeg får et slikt rush så tømmes på en måte lagret i hjernen og derfor kommer nedturen. Synes det høres veldig logisk ut i alle fall. 

Ja, det høres logisk ut. 

Interessant. Jeg lurer på om toppidrettsutøvere og andre "ekstremtrenere" fortsatt får det samme rushet. Jeg ser for meg at det blir på samme måte som med diverse narkotiske stoffer - at man trenger mer og mer for å få samme effekt.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel heller du som tror de mener de er bedre enn deg? Eller mener du at du er bedre enn de som ikke trener?

Forstår ikke helt det der. Jeg trener litt. Beveger meg hver dag. Når jeg ikke gjør det så kjenner jeg meg skikkelig fæl ut og har null overskudd. Det er deilig å kjenne at det går lett opp bakken eller opp trappen og at musklene er sterke. Spesielt pga depresjon som gjør at jeg kjenner meg miserabel ellers.

Anonymkode: b702f...6e7

Da har du problemer.

Anonymkode: b955e...722

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Coolaid skrev:

"Trening" blir stort sett på som et synonym med det å være vellykket. Trening er absolut en mote for tiden og stiller seg i rekken av andre ting som handler om et ønske om et unaturlig utseende. Før var trening noe man gjorde for å oppnå resultater hvor man presterte bra i en eller annen idrettsgren. I dag er trening blitt en greie som stort sett handler om utseende og anerkjennelse. (Det er bare å lese her inne) 

"Se på meg, se på meg ".... 

I dag bryr vi oss så mye om trening at det går på helsen løs! 

 

 

Ja, helt på tryne...

Anonymkode: b955e...722

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da har du problemer.

Anonymkode: b955e...722

jeg hadde større problemer når jeg ikek trente for å si det slik.

Anonymkode: b702f...6e7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo fint å holde seg i form, for all del. Kan være litt morsomt også, og det kan være mye glede i det å være aktiv. Men det er jo en kjensgjerning at noen tar dette veldig seriøst, uten at det er noen opplagt grunn for det. Alt handler om å trene. De har allerede vært ute å løpt en solid tur før andre omtrent har stått opp, trener på vei til jobb, trener på vei tilbake fra jobb, tar et par økter etter jobb. Hele hverdagen dreier seg stort sett om fysisk aktivitet. Hvorfor er noen slik?

Anonymkode: 58ae0...94d

Jeg er slik fordi jeg har diagnosen PTSD og som følge av det, mye angst. 

Jeg vil ikke bruke medisiner da det bare har gjort meg værre selv med samtaleterapi og gruppemøter. 

Jeg er, desverre, pga diagnosen min og alt jeg har opplevd, veldig skeptisk til mennesker -fører til at jeg ikke gir noe av meg selv som kan brukes mot meg eller bryte meg ned. 

På trening føler jeg meg normal, eneste plassen jeg føler meg normal og jeg snakker om treningen og kostholdet fordi det er det eneste jeg føler er trygt å "si om meg selv". 

Utad tror alle jeg har det så jævlig bra, men samtidig vet jeg at jeg oppfattes som en treningsfrik med null andre intr. 

Faktum er, at inni hodet mitt er det totalt mayhem og fullstendig helvette.

Treningen og kostholdet er det som gir meg en pause fra alle minnene som presser seg på hele tiden. 

Utad er jeg "kald". Innvendig bare alene.

Anonymkode: f6c74...870

[Skadeskutt]

20 minutter siden, Cathrine88 skrev:

Ja, det høres logisk ut. 

Interessant. Jeg lurer på om toppidrettsutøvere og andre "ekstremtrenere" fortsatt får det samme rushet. Jeg ser for meg at det blir på samme måte som med diverse narkotiske stoffer - at man trenger mer og mer for å få samme effekt.

Hm si det. Skulle jo nesten tro det da.