Hvorfor er noen så opptatt av trening?

[AnonymBruker]

Det er jo fint å holde seg i form, for all del. Kan være litt morsomt også, og det kan være mye glede i det å være aktiv. Men det er jo en kjensgjerning at noen tar dette veldig seriøst, uten at det er noen opplagt grunn for det. Alt handler om å trene. De har allerede vært ute å løpt en solid tur før andre omtrent har stått opp, trener på vei til jobb, trener på vei tilbake fra jobb, tar et par økter etter jobb. Hele hverdagen dreier seg stort sett om fysisk aktivitet. Hvorfor er noen slik?

Anonymkode: 58ae0...94d

[AnonymBruker]

Folk som trener flere ganger om dagen er vel i mindretall?
De fleste jeg kjenner trener før jobb eller etter, ikke begge deler. Det handler vel mest om din omgangskrets.

Anonymkode: 4ba9e...c47

[Elaine Marley]

De synes vel det er gøy. Bygge opp kroppen, se resultater osv. 

Ser ikke hvorfor de må ha en grunn for det hvis det er noe de liker å holde på med. 

[Leamur]

Det er vel kjekkere å ta seg en løpetur ute enn å sitte å se på TV? 

Jeg er ikke ekstrem, men har 4-6 økter i uken. Men jeg hater å sitte på ræven i flere timer så det er mer som en "hobby" for meg  

[Pinecone]

Selv trener jeg styrketrening 5 dager i uken om morgenen med ei venninne. Etter jeg er ferdig med forelesninger for dagen sykler jeg hjem igjen, og om kvelden jogger jeg gjerne 5-10km 3-4 dager i uken, enten alene eller med mannen min. Selv om jeg trener 1-2 ganger om dagen og sykler til skolen hver dag, saa er jeg da ikke sykelig opptatt av treningen. Jeg kan gjerne droppe treningen dersom har andre avtaler som dukker opp, eller flytte treningen til senere eller tidligere. For meg er trening baade sosialt og det gir meg tid alene med tankene mine. 

[Gjest Cyrus]

Fordi det er så jævla deilig å bli svær og biff og sterk og ripped og sexy som faen 😎

[Gjest Ingenting2]

Akkurat nå, Cyrus skrev:

Fordi det er så jævla deilig å bli svær og biff og sterk og ripped og sexy som faen 😎

 

[minister-mio]

trening blir bedre jo mer du gjør det.. derfor

[Cathrine88]

Fordi trening gjør deg lykkelig.

Det er en grunn til at mange blir avhengig av endorfinrushet og vil ha mer og mer.

 

[Gjest Cyrus]

2 minutter siden, Cathrine88 skrev:

Fordi trening gjør deg lykkelig.

Det er en grunn til at mange blir avhengig av endorfinrushet og vil ha mer og mer.

 

Hvordan oppleves dette endorfinrushet? Jeg er litt i tvil om jeg noen gang har hatt ett.

[AnonymBruker]

Jeg tør påstå at de føeste som er i overkant opptatt av det og tilrettelegger hele hverdagen for det har en eller annen form for spiseforstyrrelse, eller trenger å distrahere seg fra andre vanskelige greier rent psykisk.

Det er iallefall min erfaring.

Kjenner og endel som har et greit forhold til det meste og er aktive, men de er ikke slaviske og snakker lite om det ellers. De har og gjerne endel andre interesser de prioriterer, og det gjør ikke noe om en trening eller to glipper avogtil.

Anonymkode: 6de4f...c66

[Cathrine88]

4 minutter siden, Cyrus skrev:

Hvordan oppleves dette endorfinrushet? Jeg er litt i tvil om jeg noen gang har hatt ett.

Trener du relativt korte økter? Det er en intens lykkefølelse som bygger seg opp, topper seg kanskje 45 minutter ut i treningen, og varer i flere timer etterpå før du sakte "kommer ned igjen" og vil ha mer. 

[Gjest Cyrus]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tør påstå at de føeste som er i overkant opptatt av det og tilrettelegger hele hverdagen for det har en eller annen form for spiseforstyrrelse, eller trenger å distrahere seg fra andre vanskelige greier rent psykisk.

Det er iallefall min erfaring.

Kjenner og endel som har et greit forhold til det meste og er aktive, men de er ikke slaviske og snakker lite om det ellers. De har og gjerne endel andre interesser de prioriterer, og det gjør ikke noe om en trening eller to glipper avogtil.

Anonymkode: 6de4f...c66

Jupp

[Skadeskutt]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tør påstå at de føeste som er i overkant opptatt av det og tilrettelegger hele hverdagen for det har en eller annen form for spiseforstyrrelse, eller trenger å distrahere seg fra andre vanskelige greier rent psykisk.

Det er iallefall min erfaring.

Anonymkode: 6de4f...c66

Slik er det for meg. Både pga. spiseforstyrrelse og for å distrahere meg selv. 

Men skal sies at jeg er veldig glad i trening også da, men var mye mer avslappet til det hele før jeg utviklet spiseforstyrrelse og ble såpass psykisk syk som jeg ble/er. 

[Gjest Cyrus]

5 minutter siden, Cathrine88 skrev:

Trener du relativt korte økter? Det er en intens lykkefølelse som bygger seg opp, topper seg kanskje 45 minutter ut i treningen, og varer i flere timer etterpå før du sakte "kommer ned igjen" og vil ha mer. 

Øktene mine varer stort sett 75 minutter inkl oppvarming.

Har aldri opplevd noe slikt. Kanskje jeg ikke trener hardt nok.

[Cathrine88]

Jeg har forresten danset siden jeg var fem, så jeg tror det er vane, ikke at jeg sliter psykisk. Jeg kan få samme lykkefølelse av løping, men har ikke opplevd det i like stor grad med styrketrening.

[Skadeskutt]

11 minutter siden, Cathrine88 skrev:

Trener du relativt korte økter? Det er en intens lykkefølelse som bygger seg opp, topper seg kanskje 45 minutter ut i treningen, og varer i flere timer etterpå før du sakte "kommer ned igjen" og vil ha mer. 

Jeg får dette lykkerushet, men hos meg varer det i kanskje max ti min etter trening etterfulgt av en skikkelig nedtur. Har ikke telling på hvor mange ganger jeg har sittet helt "paralysert" i dusjen full av depresivitet og håpløshet. Tror det har med at jeg har alt for lite endorfiner i utgangspunktet slik at det rushet blir kortvarig for så å falle enda lenger ned. Akkurat som blodsukkeret når man spiser en sjokolade.

Edit: Jeg trener utelukkende kondisjonstrening. Har aldri opplevd et slikt rush tidligere da jeg også trente rene styrkeøkter. 

Endret 3. juni 2017 av Skadeskutt

[Cathrine88]

3 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Jeg får dette lykkerushet, men hos meg varer det i kanskje max ti min etter trening etterfulgt av en skikkelig nedtur. Har ikke telling på hvor mange ganger jeg har sittet helt "paralysert" i dusjen full av depresivitet og håpløshet. Tror det har med at jeg har alt for lite endorfiner i utgangspunktet slik at det rushet blir kortvarig for så å falle enda lenger ned. Akkurat som blodsukkeret når man spiser en sjokolade.

Edit: Jeg trener utelukkende kondisjonstrening. Har aldri opplevd et slikt rush tidligere da jeg også trente rene styrkeøkter. 

Det høres forferdelig ut. Kanskje det er den brå nedturen som gjør at noen blir sykelig avhengige? Folk reagerer jo så forskjellig, og jeg skjønner godt at det er fristende å kaste seg rett ut i treningen igjen hvis man føler seg fanget i et mørkt hull, og de ti minuttene med lykke er det eneste lyspunktet man ser der og da.

[Skadeskutt]

3 minutter siden, Cathrine88 skrev:

Det høres forferdelig ut. Kanskje det er den brå nedturen som gjør at noen blir sykelig avhengige? Folk reagerer jo så forskjellig, og jeg skjønner godt at det er fristende å kaste seg rett ut i treningen igjen hvis man føler seg fanget i et mørkt hull, og de ti minuttene med lykke er det eneste lyspunktet man ser der og da.

Mulig det. Jeg bruker i alle fall trening som avledning og opplever at det er den tiden jeg føler meg mest stabil psykisk. Psykiateren jeg får behandling av mener at nedturene kommer av at når jeg har lite endorfiner i utgangspunktet og jeg får et slikt rush så tømmes på en måte lagret i hjernen og derfor kommer nedturen. Synes det høres veldig logisk ut i alle fall. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo fint å holde seg i form, for all del. Kan være litt morsomt også, og det kan være mye glede i det å være aktiv. Men det er jo en kjensgjerning at noen tar dette veldig seriøst, uten at det er noen opplagt grunn for det. Alt handler om å trene. De har allerede vært ute å løpt en solid tur før andre omtrent har stått opp, trener på vei til jobb, trener på vei tilbake fra jobb, tar et par økter etter jobb. Hele hverdagen dreier seg stort sett om fysisk aktivitet. Hvorfor er noen slik?

Anonymkode: 58ae0...94d

Rett å slett fordi de ikke vet bedre. Å så tror de at de er så mye bedre enn alle andre. Noe som selvfølgelig er riv forbanna ruskende galt. Dør i ung alder gjør de også. Det finnes grenser.

Anonymkode: b955e...722