Dragen i dragelandet

[RødeDrage]

Det ble hus på oss vettu! Vi fikk leid hus, flytta inn helga før jul, jeg dro til Norge mens Mr. Chill vaska ut gamle leiligheten og flytta de siste lassa. Han redda oss virkelig ❤️

 Norge var kjempekoselig, fikk sett neesten alle venner og brukt masse tid med familien. Det er.. veldig emosjonelt å være hjemme. Alle de gamle vonde tinga og alle de gode tinga kommer tilbake. Jeg kjørte en tur opp der jeg pleide å bo før, jeg hakke vært der siden mamma flytta derfra for 7 år siden.. Det var kjemperart. Det er ett sted jeg bare ser i drømmene mine. Og det er mye, mye mindre nå enn jeg huska det. Selvfølgelig. Jeg fikk tatt skikkelig farvel med en nabo som døde i fjor, han var ett år yngre enn meg. Men det var godt å være tilbake der vi had brukt tid sammen. 
 Det vanskeligste er kanskje å se familien. Jeg er så innmari langt unna dem, jeg lever ett helt annet liv. Mamma og Pappa er en ting, men besteforeldre er noe helt annet. Jeg går egentlig bare å venter på at de ikke skal være der så mye lenger.. Det er merkelig. De er veldig gamle nå og jeg ser jo tydelig at det bare går nedover. Men det var veldig godt å få være sammen med dem i jula. Og jeg vet at det betydde ekstra mye for dem også. 

Men det er som jeg sier, ekstremt emosjonelt å være hjemme. For det første får jeg omtrent ingen alene-tid, jeg bare sosialiserer og får inn nye inntrykk. Da jeg kom tilbake hit var jeg utslitt, men så måtte jeg sosialisere her også. Jeg var helt gåen. Fikk endelig ett par dager for meg selv denne uka og har kommet meg tilbake til normalitet nå. 
Men Mr. Chill og jeg måtte krangle litt fordi vi ikke klarte å kommunisere skikkelig da jeg kom hjem. Jeg klarte ikke si ifra om hvor sliten jeg var, og han klarte ikke si ifra om hvor sliten han var heller. Nå har vi det heldigvis mye bedre begge to og har slutte å glefse etter hverandre 😊
 

Nytt hus er veldig ålreit. Vi leier, men herregud så mye mer man får for pengene uttafor byen! For samme leia som vi betalte for 2 små soverom i en liten leilighet i sentrum får vi nå stue, spisestue, større kjøkken, 2 1/2 soverom (det minste er seriøst 180x200 cm, så det blir kontor til meg) og større bad. OG loft, hage og garasje. Mr. Chill er dritfornøyd med garasjen, så kan han ha alt av verktøy og drit der ute, og ikke inni huset! 

Idag har vi forørvrig vært sammen i 4 år  

Så ja, nå må jeg bare få igang skolearbeidet igjen! 
Skravles 🦖

[MarianneE]

 

[RødeDrage]

Herregud for en uke det har vært, og enda er det bare lørdag. Det har generelt vært mye kaos i det siste. Det er jævlig lenge siden jeg skrev her nå, men okei, oppsummering. 

Januar: Bare stress med skole, pakke ut leilighet og generelt kaos. Jeg husker egentlig ikke så mye, tida går alt for fort. Jeg var.. egentlig ganske langt nede. Jeg gravde meg ett skikkelig hull ved å fokusere sykt mye på kroppen og spising og sånn, og jeg ble egentlig bare veldig depressiv og negativ av det. Pubben stengte for opppussing så der gikk hele det sosiale livet mitt og plustelig satt jeg aleine i ett hus og gråt over hvor feit jeg var. Jeg klarte ikke ringe noen, ikke si noe, ingenting. Jeg orka bare ikke å snakke med noen om det, selv om det er selvfølgelig det jeg burde ha gjort. Er heldigvis på vei ut av det kaoset er nå da. 

Februar: Dro til Bergen for å se Gåte med to venninner, det var sykt koselig. Men mens jeg var der var jeg så stressa og deppa at jeg egentlig føler jeg ikke var så hyggelig å være sammen med. Vi hadde en lang samtale om at jeg kanskje trenger litt mer hjelp mentalt enn jeg trodde jeg gjorde, og at jeg må drite i hvordan kroppen min ser ut akkurat nå, fordi jeg har mye større ting å bry meg om, som feks skolen. Jeg var så stressa mens jeg var i Bergen at jeg var kvalm nesten hele tiden mens jeg var der. 
 På vei hjem fra bergen ble jeg sjuk. Dritsjuk. Influensa, med diare. Det var.. gøy på en 14 timers reiser fra bergen til wales kan du tro. Jeg hadde en oppgave som skulle leveres uka etter, så dro til legen og fikk ordna en utsettelse på den. Det er nå 3 uker siden oppgaven skulle vært levert, og jeg har fortsatt ikke fått noen ny deadline. -Litt- stressa over det. Samme uka bulka jeg forøvrig bilen til Mr. Chill (ikke noe mer enn kosmetisk, men likavæl) og han vakke så chill lenger for å si det sånn. Men det gikk bra. 

Jeg fortsatte å være kvalm og uggen i flere uker, og da noen foreslo at jeg kanskje kunne være gravid gikk alle alarmene, så denne uka begynte med at jeg var overbevist om at jeg var gravid, gikk til legen og de ba meg vente og se om jeg fikk mensen til vanlig tid, iogmed at jeg skulle få mensen typ tre dager senere uansett. Heldigvis kom mensen! Så all good in the hood der. Men de er bekymra fordi de to siste gangene vi har hatt samleie har jeg blødd i flere dager etterpå. Ikke mye, men nok til å måtte bruke truseinlegg liksom. Jeg er så redd for at noe har gått galt etter operasjonen min i mai, så jeg skal tilbake til gynekologen mandag om en uke, så får hun kikka på ting da... Men dette komnbinert med kraftig menstrasjon kan være tegn på infeksjoner, og.. jeg trenger bare ikke den driten akkurat nå ass. Sorry for tmi. (Er det egentlig noe som er too much information på KG?)

Så, denne uka! Jeg hadde brukt sykt lang tid på å forbrede en time til elevene mine, og i pausa stikker tre av dem av, og jeg for vite av de andre at de stakk fordi timen ble "for negativ" for dem.. Det er første gang jeg har fått dårlig respons/tilbakemelding fra elevene mine, så jeg var ganske skuffa. 
Igår ble faren til Mr.Chill lagt inn på sykehuset med mulig blindtarmbetennelse, og idag skal han opereres, selv om de ikke er sikre på om det er tarmen eller blindtarmen. Så han er i narkose nå. Mora er selvfølgelig helt fra seg, hun er livredd for å miste ham, de to har vært sammen i over 30 år, siden hun var 17, og jeg veit ikke om noen som er mer forelska enn de to. Jeg skjønner godt at hun er livredd, så vi prøver å roe henne ned. Chill er på jobb, så søstra hans reiser ned på syekhuset nå, og jeg skal sitte barnevakt for niesa mi på 10 måneder. Er litt spent. 
 Idag tidlig etter at jeg hadde kjørt Mr.Chill på jobb punkterte selvfølgelig bilen. Jeg parkerer langs veien og ringer en kompis i panikk og han kommer og hjelper meg. Enda godt var det, for det var ikke jekk i bilen vår, men han hadde jekk. For dekket kunne ikke pumpes opp, det var forbi alle redningsmuligheter. Så vi må på med reservehjul. Vi får jekka opp bilen, tatt av dekket og finner ut av reservedekket passer ikke! Så vi må ha tak i nytt dekk. Så vi parkerer bilen, fortsatt jekka opp, kjører avgårde til ett verksted for å kjøpe nytt dekk. Det koster £50/500nok og vi venter der i sånn en halvtime. Får dekket, kjører i kompisens bil tilbake til bilen vår, som heldigvis fortsatt står der og får på nytt dekk. Jeg setter meg i bilen og bom. Batteriet er flatt. Så vi kjører hjem til meg og hentet startkablene vi vet er i garasjen. Vi kommer tilbake til bilen og innser at vi kommer oss ikke inn i panseret fordi låsen der er ødelagt. Så vi må dytte bilen igang. Heldigvis er vi på toppen av en bakke. Så kompisen min kjører, jeg dytter. Vi får starta bilen og jeg får kjørt den hjem. Men vi får fortsatt ikke ut batteriet, så nå må kompisen min hente Mr. Chill på jobb i kveld, og han må få ut batteriet i kveld så han kan sette det til lading så han kommer seg på jobb i morgen tidlig.

 

Som mamma alltid sier: en ulykke kommer sjeldent alene! 

Det skal sies at fine ting har også skjedd! Jeg har vært på en kjempeålreit hyttetur med noen venner og er på vei ut av depresjonen igjen, prøver å være så sosial som mulig og sånn  Men ja, noen ganger er det bare litt mye på en gang. Jaggu gått man kan få en utblåsning på KG! 

[RødeDrage]

Herregud, livet er bare en uendelig lang rad med dritt om dagen. 
 Så, faren til Mr. Chill var på sykehuset i 10 dager med divertikulosis, han er hjemme nå, men fortsatt sykemeldt (noe som ikke er greit når man er selvstendig næringsdrivende) så stemninga der er laber om dagen. 
 Mr. Chill punkterte ett dekk til (!!) uka etter det første, så enda mer penegr og stress. 
Men værst av alt: Vi må antagelig flytte IGJEN. Samme som sist. Huseier vil selge huset, så vi kan a) kjøpe det (OM vi får huslån), eller b) flytte ett annet sted. Innen midten av Juni. 
Min siste deadline på universitetet er 8 juni. SKYT MEG. 
Og jeg har ikke inntekt for pubben er stengt for opppussing og de har ikke holdt det de lova så jeg har ikke fått betalt overhodet. Så jeg leiter etter ny jobb. 
Jeg orker ikke. Det er alt for mye her nå. Alt er bare drit og jævelskap og faen. 
Jeg klarer ikke skrive mer om det, for da begynner jeg bare å gråte, og jeg har ikke energi til det akkurat nå. 
Svever konstant mellom angst og kvalme, sinne og frustrasjon og tomhetog håpløshet. 
 Jeg tror aldri jeg har vært nærere å gi opp og bare rømme tilbake til mamma. 

[RødeDrage]

Sliter med stresset om dagen. Har sinnsykt mye skolearbeid å gjøre og får ikke gjort noen ting fordi jeg bare bekymrer meg og angster for det arbeidet som må gjøres. Så da blir det skippertak, som er så slitsomme og stressende at jeg sitter og er kvalm mens jeg holder på. 
 Nå feks, skal ha en time i morgen jeg ikke er forbredt på overhodet og må gjøre klar til, det er mye å gjøre og jeg skjønner så lite av det. Synes det er vanskelig. Er kvalm. Har to timer å forberede meg til på på tirsdag og så 2500 ords essay som skal leveres ondag midnatt, og planen er seriøst å skrive hele onsdagen, jeg hakke begynt ennå engang. Aner ikke om jeg klarer det. 
 

Nå er jeg fryktelig nære å faile alt, og jeg er dritredd, og helt ødelagt i hodet. 

Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre.. 

[RødeDrage]

Jeg skriver her i ett forsøk på å få tømt hodet litt. Så her er en liste over alt jeg bekymrer meg over akkurat nå: 

Skolearbeid 
- Mest timen jeg skal holde i morgen 
- Men også timene jeg skal holde på tirsdag
- Essay'et mitt som skal leveres på onsdag 

At jeg ikke har fått gjort noen ting på min 3 uker lange påskeferie. Gir meg sjøl mye mental juling for at jeg ikke tok tak før nå, siste dagen. 
(eller, jeg fikk levert en oppgave, som jeg skrev nesten 6000 ord på 4 dager)

Herregud det er siste dagen av ferien! ÆÆÆÆÆ. Hvor har tida gått!? 

Jeg bekymrer meg for huset.
- For at vi ikke skal få huslån fordi jeg er student
- For å skaffe meg jobb
- For at vi ikke skal ha noe sted å bo
- For at vi må flytte midt i juni. 
- For å få meg jobb fra hvorenn vi flytter hen. 

Bekymrer meg for jobb fordi jeg ikke har jobb akkurat nå fordi pubben kan ikke betale meg mens de pusser opp 
(Det er faktisk overraskende langt nede på prioriteringslista akkurat nå)

Bekymrer meg for underlivsproblemer. 
Skal til gynekologen i morgen fordi jeg har kramper og småblødninger innimellom som jeg ikke burde ha. 

 

Også blir jeg så kvalm av alt det her. Når jeg er nervøs eller stressa så føler jeg meg kvalm, så jeg har ikke matlyst. Samtidig stapper jeg i meg snop og drit for å fylle ett slags tomrom. Ett håp om at jeg føler meg bedre om jeg spiser litt sjokolade liksom. 
Og jeg går selvøflgelig bare en vei på vekta. Oppover. Men det har jeg ikke overskudd til å tenke på nå. 

Fy faen alt er jævlig akkurat nå. Det føles som om jeg blir kvælt av alt. Jeg får ikke puste. 

[RødeDrage]

Mandag 23. April, en berg-og-dalbane av en dag. 

Idag har jeg: 

Våkna med angst fordi jeg grua meg til timen jeg skulle holde som jeg ikke var forbredt nok til. 
Roa meg ned i bilen på vei til utplasseringa hvor nevnte time skulle holdes. 
Holdt timen og det gikk sånn passe. Mest fornøyd med at jeg klarte å dra nesten ingenting ut til halvannen time. 
Fikk verdens koseligste svar på eposten jeg sendte læreren min om at jeg hadde sammenbrudd. Hun fiksa det meste. 
Ble SYKT lykkelig fordi jeg har fått høyeste karakter på siste oppgava jeg gjorde, hvor jeg skrev 6k ord på 4 dager. 
Dro til gynekologen og hadde en koselig prat med ei venninne som også skulle dit. 
Fikk beskjed om at jeg har Cervical Ectropion, som må behandles mens jeg er i narkose. (Bonus: får satt inn spiral samtidig)
Gikk ut i bilen og gråt i 20 minutter fordi jeg må gjennom enda en operasjon enda jeg trodde jeg var ferdig etter i fjor. 
Satt fast i trafikken i halvannen time, kjøpte sykt mye snop på tesco som jeg spiste mens jeg satt fast i mer trafikk. 
Kom hjem, jobba med ting til timen i morgen. Angsta litt. 
Fortalte Mr. Chill om Cervical Ectropion, gråt mye. 
Gjorde ferdig timeplanen til en av timene i morgen. 
Nytt sammenbrudd over at livet er hardt. 
Spiste brødskive med en perfekt avocado på. 
Kommenterte noe på Facebook og Kari Slaatsveen likte det. Fornøyd. 
Procrastinerer ved å skrive på KG istedet for å forberede meg til time nr. 2 i morgen. 

[Nótt]

 Vil bare si at jeg leser og tenker på deg. Håper det snart går lettere.

[RødeDrage]

Vi har funnet ut av utkastelsesordnen vi ble gitt ikke er gyldig. Så nå sender vi mail til huseier om det og ber om å få en ny, som gir oss to måneder ekstra frist. Stay tuned! 

 

(8 dager igjen av universitetet, har sånn passe kontroll)

[RødeDrage]

Vi fikk en utvidet kontrakt på huset, men med bare en måneds oppsigelsestid, også skal de prøve å selge mens vi bor her, så det blir gøy. Men det gir oss i alle fall mer tid! 

I morgen leverer jeg siste oppgaven min på universitetet, i alle fall i denne omgang! Spent på hva fremtiden bringer! Prøver å få meg jobb asap for å få mer huslån, så vi kanskje kan kjøpe dette huset. Samtidig kikker vi på andre hus som er litt billigere, som vi evt kan få. Skal kanskje på visning på lørdag, veldig spent! 

[RødeDrage]

Jeg har ikke helt ord til å forklare den siste uka. Så jeg får begynne med de 4 siste månedene. 

Jeg besto alt på universitetet, med høyeste karakter, og er nå teknisk sett lærer og ett steg nærmere drømmen om å lære elever på vidregående skole fotografi. Husk på den aldresgruppa, det blir viktig seinere. Så i juni begynte jeg å søke jobber. Først lærerjobber. Så andre jobber. Og så alle jobber. Jeg fikk napp hos kundeservice for ett flyselskap, i slutten av August, men med beskjed om at jeg kunne ikke starte før i Januar. Så jeg begynte å søke midlertidige jobber. I mellomtiden sendte jeg mail med politiet i Norge, for å få en politirapport på meg selv, som jeg må ha for å få jobbe på barne-og ungdomskoler her i UK. Jeg fikk nemmelig jobb for ett lærervikarbyrå, men kunne ikke begynne å ta på meg oppdrag for dem, før dette var i orden. 
 Vi spoler 3 måneder frem i tid, forbi mye grining, jobbintervjuer, lange turer i skogen aleine og trippel dose antideprissiva fra legen. 
 Til forrige uke. Forrige uke fikk jeg en jobb hos en sportsbutikk, men det var bare en såkalt 0-timers kontrakt, som betyr at de ikke er lovbetinga å gi meg x-antall timer i uka å jobbe, altså ikke garantert en dritt. Men, det var det beste jeg hadde fått så langt, så jeg aksepterte. Og manna meg opp til å begynne. Fortalte meg selv at "det er bare tre måneder, så er det jul, og så kan jeg begynne hos flyselskapet".

På fredag fikk jeg tilbud om intervju på en hobbybutikk, som julevikar. 
På lørdag fikk jeg politirapporten fra Norge, og sendte den på epost til lærervikarbyrået. 
På Mandag dro jeg på intervjuet på hobbybutikken. Lærervikarbyrået lovet meg jobb innen slutten av uka.
På Tirsdag ringte flyselskapet og tilbød meg jobbstart 4. November, jeg takket ja. Så fikk jeg mail om intervju biblioteksjobb jeg hadde søkt på i Juni. 
På onsdag ble jeg tilbudt jobb på hobbybutikken. Og sendte mail til sportsbutikk og fortalte dem hvor de kunne stikke 0-timers kontrakten sin. 
På Torsdag ringte vikarbyrået og tilbød meg å jobbe på en barneskole den dagen. Etter 3 minutter med panikk sa jeg ja, heiv meg rundt og dro på jobb. Etter jobb ringte de og sa barneskolen elska meg og booka meg inn for to uker fra mandag av.  
På Fredag, idag, ringte vikarbyrået igjen og ba meg jobbe på en førskole. Jeg heiv meg rundt og brukte dagen sammen med totalt 50 treåringer. På tross av at det gikk bedre enn forventa, skal jeg aldri jobbe med barn på heltid. 
Mens jeg var på jobb ringte enda en butikk og tilbød meg intervju til en julevikarstilling. 

Nå har jeg to uker med jobb, en uke fri, og så begynner jeg i min første jobb med fastlønn noensinne. Lærerdrømmen får vente litt, det tåler den. 

Så. 4 måneder med helvete. 6 jobb/intervjutilbud på 6 dager. 
 Da jeg kom hjem idag var jeg så sliten at jeg gråt. 
Men jeg er lykkelig, og jævlig stolt for at jeg holdt ut. 
 Dette, kjære venner, er lyset i enden av tunellen. 

[RødeDrage]

Å faen, jeg glemte huset! 
 Huseier får ikke solgt, vi har ikke funnet noe annet, så foreløpig bor vi her mens huseier prøver å selge huset for dobbelt så mye som det er verdt, mens han klør seg i huet av hvorfor ingen vil kjøpe det. 

Rart det der. Men passer oss jævlig bra. 

[Nótt]

Så utrolig deilig å faktisk se lyset i enden av tunnelen og komme ut i det, selvom det ble annerledes enn man tenkte. Ønsker deg all lykke til videre. Moro med oppdateringer fra Dragelandet!!!

[RødeDrage]

11 timer siden, Nótt skrev:

Så utrolig deilig å faktisk se lyset i enden av tunnelen og komme ut i det, selvom det ble annerledes enn man tenkte. Ønsker deg all lykke til videre. Moro med oppdateringer fra Dragelandet!!!

Åh, @Nótt ❤️ Koselig å høre fra deg! Tenker masse på deg og dine og håper dere har det bra, hele gjengen ❤️ 

[Nótt]

14 timer siden, RødeDrage skrev:

 

Åh, @Nótt ❤️ Koselig å høre fra deg! Tenker masse på deg og dine og håper dere har det bra, hele gjengen ❤️ 

Det har gått veldig i bølger, så vi har det sånn helt på treet. Kanta det på pm om du vil...... Tenker masse på deg.

[Gjest Winza]

Kan jeg delta i dagboken?

[RødeDrage]

1 time siden, Winza skrev:

 

Kan jeg delta i dagboken?

Det må du gjerne Winza, den ekke oppdatert så ofte, men det kommer gjerne små noveller innimellom 

[Gjest Winza]

7 minutter siden, RødeDrage skrev:

 

Det må du gjerne Winza, den ekke oppdatert så ofte, men det kommer gjerne små noveller innimellom 

Jeg synes du er en veldig trivelig og hyggelig bruker, jeg er glad du er aktiv på kg

[RødeDrage]

Tenk at det er to år siden jeg skrev her sist. Nesten på dagen tilogmed! (okei, 9 dager unna, men likavæl). 

 Jeg er nok mest på KG på høsten, fordi jeg ser på Farmen og har ingen andre å snakke med det om enn Farmen-tråden her inne  Litt pinlig, men det hjelper på hjemlengselen. 
 Skal vi, se, vi tar 2019 først, sånn litt lett oppsummert: 

Koste meg jævlig i jobb hos flyselskapet, gikk over i bagasje-avdelinga deres i Juli hvor det som har blitt bestekompisen min jobber. Vi kaller han.. Mr. T. Vi har kjent hverandre i flere år, men ble venner for alvor den sommeren for to år siden da jeg var arbeidsledig. Han var langtidssykemeldt for mental helse og vi holdt hverandre stabile gjennom vanskelige perioder. Nå er han en av mine aller beste venner her i dragelandet og vi henger sammen flere ganger i uka. Uansett. Jobb. Flyselskapet er koselig og livet smiler. Desverre selger huseieren endelig huset vi leide i oktober i fjor, men vi var så drittlei visninger og helvete at vi var klare for å flytte. .. hele 200 meter nedi gata  Vi fant ett hus vi hadde kikka på forrige gang vi flytta, som vi ikke fikk da, men som vi fikk denne gangen! Og her er det ingen som har planer om å selge noe (dette har vært leid ut i 25 år) så de skuldrene er senka. Vi har bodd her ett år nå, og det føles som hjemme. Til tross for at vi ikke lenger har badekar, kun dusj. Samtidig bruker jeg mye mindre penger på Lush nå, så det er jo greit  
 Det var tøffe ting som skjedde i 2019 også. Min beste venninne mista moren sin i februar og gikk inn i en psykose. Jeg droppa en tur til Amsterdam (sendte Mr T sammen med Mr Chill istedet) og reiste til Norge for begravelsen. Hun ble innlagt på mentalt sykehus 2 ganger, først noen uker, så over en måned. Det var en tøff tid. Kjæresten hennes gikk fra henne også. Det var hardt, også for meg, som ble en slags støttekontakt. Heldigvis kom hun seg på beina igjen! Kjøpte leilighet, adopterte en hund og tok livet sitt tilbake. Det er sjeldent jeg har vært stoltere av noen! 
 I mai 2019 reise jeg spontant (på 2 ukers varsel) til Ibiza med noen venner, for de skulle på metal-festival og hadde en ekstra billett. Hotellrommet var betalt for, så jeg booka flybilletter og fikk min første skikkelig ferie på 10 år. Jeg leste en hel bok, drakk utallige pina coladaer ved bassenget og ble solbrent på magen. Koste meg GLUGG. 
 Sommeren var rolig etter en hektisk vår og jeg fikk kommet meg hjem til Norge en tur i Juli. Da tok jeg farvel med morfaren min som var blitt veldig syk. Vi var begge inneforstått med at dette var siste gangen vi så hverandre, og fikk sagt alt vi trang å si. Det kjennes innmari godt. Og vi hadde rett, for i september døde han. Så da ble det er tredje tur hjem på meg. Jeg bar båren i begravelsen og gråt til jeg var tom. Jeg fikk se hele familien min for første gang siden kanskje 2008, og det var fint. Så reiste jeg hjem til Wales, fotograferte ett bryllup og flytta inn i nytt hus. Jeg satte himmel og jord i bevegelse på jobb for å reise hjem til jul, og det fikk jeg heldigvis! Fjerde turen min på ett år, men verdens lykkeligste Mormor gjorde alt verdt det. ❤️ Det var en innmari fin tur hjem. 

Jeg reiste tilbake til Wales nyttårsaften, og etter å ha vært våken siden 0400, satt jeg, samboer og foreldrene hans søvnige i hagen deres med bål og tepper og ønsket hverandre godt nyttår klokka tolv. Tror jeg var i seng kvart over  
2020 har, som kjent, vært ett drittår for oss alle. Det begynte meg at vi mista familiehunden til samboern, som har bodd veldig mye hos oss, i Januar. Hun var 16 år, og hadde levd ett veldig godt liv, men jeg har aldri sett Mr. Chill gråte så mye. Jeg gråter over henne enda, innimellom. 
Det lå an til å bli ett veldig bra år, jeg skulle i 5 brullyp, på 4 konserter, en musikal, minst 2 utelandsferier og hjem til Norge i alle fall 2 ganger. .. Det har selvfølgelig gått i vasken, alt sammen. 

Istedet ble jeg først permittert fra jobben i April, Mai og halve Juni, mens de sa opp 3500 av sine 10k ansatte i Juni (heldigvis ikke meg) og gikk i største underskuddet noengang. Mange snakker om utelivsbransjen som lider, men flybransjen har kanskje blitt ramma hardest dette året. Jeg begynte å samle på grønne planter, gjorde litt for lite yoga, spilte 150 timer med The Witcher 3, spilte Fable omigjen og leste endelig Mistborn triologien! (Som jeg kjøpte på kindle for 6 år siden og ikke begynte på før i år). Da restriksjonene slapp opp til reiste jeg til Birmingham på fylla, traff gamle venner i Northampton og hadde en langhelg i Sheffield (som egentlig skulle vært en festival, som ble avlyst, men vi dro likevel). 
Så i september ble enda 1250 til sagt opp fra flyselskapet, og denne gangen var det min tur. Så jeg og hele teamet mitt ble sagt opp, inkludert Mr. T. Da de tilbød permiteringer i Oktober sa jeg ja, så nå sitter jeg her, på permisjon, mens jeg søker jobber og drømmer om å kanskje, kanskje få til en liten tur hjem til jul. Kanskje. 

Det som er godt er at psyken min er sterkere enn den noensinne har vært. Etter 2018 lærte jeg å holde det værste av angsten under kontroll, og der jeg før ble så nervøs at jeg ville spy, har jeg såvidt en klump i magen nå. Jeg bryr meg mindre, jeg blir ikke like skuffa. Jeg vet at det order seg til slutt. På en eller annen måte 😅Jeg har også, etter en runde på sulte-diett i fjor, bestemt meg for å slutte å slanke meg, men lære meg å akseptere kroppen som det er. Det er en lang prosess, men hadde det ikke vært for dette hadde jeg gått skikkelig i kjelleren av at jeg har gått opp i vekt under karantene (som de fleste har). Men jeg synes det er helt greit. Ikke ideelt, men ok. Mest irriterende at ikke alle klærne passer lenger. 
 Depresjonen ligger alltid å murrer i bakgrunnen, men som Stephen Fry sier: Depresjon bare er der, på samme måte som været; noen ganger er det sol og noen ganger regner det og det må man bare akseptere. 

Så til tross for at jeg ikke har jobb om.. 17 dager eller kanskje ikke får gitt Mormor en klem i år (det gjør mest vondt), så går det egentlig helt greit. Ting med Mr. Chill er fint, jeg har jæskla bra venner, om jeg får si det selv, Familien går det greit med, så langt har alle helsa i behold og jeg gruer meg mindre enn man skulle tru til å fylle 30 i April. 

Snakkes om væffal to år!