Alltid trist i sosiale sammenkomster

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg vet ikke hvordan jeg helt skal forklare dette, for meg gir det heller ikke helt mening. Jeg har en tendens til å alltid føle meg trist og lei meg i sosiale sammenhenger, for eksempel fester. Jeg klarer å være med en god stund, danse, prate og kose meg. Så merker jeg at det er akkurat som at det kreves enormt mye av meg å holde det gående, og jeg ender opp med å ikke vite hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg blir mer og mer stille og klarer ikke være med på det som foregår. Jeg føler meg nedfor. Det er alltid minst én av vennene mine som legger merke til det og som vil forsikre seg om at jeg har det bra. Jeg unnskylder meg med at jeg er trøtt og sliten. For hvordan skal jeg si at at jeg faktisk føler noe trist henger over meg, når jeg ikke videre kan forklare det. Jeg har jo ingen grunn til å være trist. Dette skjer ikke bare på fest, men også andre større sosiale sammenkomster der man vanligvis ville følt seg veldig lykkelig. Er student på 22 år om det er interessant å vite. Noen som føler på noen lignende?

Anonymkode: 67522...987

[AnonymBruker]

Kan det være at du er introvert? Da er det gjerne sånn at å være i sosiale settinger "stjeler" energi fra deg. Er det noe i slike situasjoner som minner deg på noe du savner, og at det blir verre når du ser andre som har det...?

Anonymkode: 040af...949

[AnonymBruker]

Fordi det minner deg på noe som gjør deg trist. For eks at du føler deg mye ensom, at du savner kjæreste, at du føler deg mislykket og kjedelig i sosiale settinger eller andre ting

Anonymkode: 64611...0de

[Meadow]

Jeg er litt sånn jeg også. Fest er morsomt noen timer, også begynner det å gå nedover. Jeg blir stille og sliten, og orker ikke drikke mer omtrent samtidig som andre begynner å ta av ordentlig. Føler meg ikke trist da, mer lei. Så da pleier jeg å dra hjem! 

[Spiteful]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe i slike situasjoner som minner deg på noe du savner, og at det blir verre når du ser andre som har det...?

Anonymkode: 040af...949

Dette! 

Ts, jeg har det akkurat likt som deg! Jeg kan glede meg, prate, le, danse og tulle generelt. Men jo lenger utover kvelden jeg kommer, jo mer trist og tilbaketrukkent blir jeg. Jeg har etterhvert funnet ut at det er fordi jeg føler et savn, et savn etter noe jeg ser alle andre har, som jeg ikke har. Hva det savnet er, er litt vanskelig å si eksakt, men det er en forferdelig følelse.

Har dessverre ingen råd å komme med, men ønsker deg alt godt, og håper det bedrer seg snart!

[AnonymBruker]

Den tomheten.... Prøv Jesus, mener det!! 

Anonymkode: d05f0...e42

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den tomheten.... Prøv Jesus, mener det!! 

Anonymkode: d05f0...e42

Signerer.

 

Anonymkode: 4cd8b...634

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i dette,og jeg blir trist fordi det minner meg på hvor ensom jeg er. 

Jeg kan føle meg trist om jeg har det fint og gøy sammen med andre, fordi jeg tenker på at senere må jeg hjem til stillheten og ensomheten. Noen ganger begynner jeg nesten å gråte fordi jeg har det så fint. Høres litt teit ut, men etter at jeg begynte å være sosial igjen etter mange år med ensomhet så vil jeg så gjerne beholde slike øyeblikk så lenge som mulig. 

Det føles nesten som det ikke er sant eller noe  Regner med at det er noe som går seg til etter hvert. 

Noen ganger kan jeg også bli trist hvis jeg føler at jeg må bruke mye energi på det å være sosial, og gjerne hvis folk er litt avvisende i tillegg. Så ja, det kan være et eller annet man blir minnet på som ikke er så bra. 

Anonymkode: 39275...73c

[Gjest NotNaomi]

Vet ikke om dette er så uvanlig jeg. Fester og sosiale sammenkomster krever jo at en er tilstede og "er med". Da tar det ganske mye energi fra de av oss som ikke liker det i det lange løp. Noen timer,kanskje bare er par,er helt ok. Etter det vil jeg bare hjem:-) tror det er ganske normalt,for jeg vet om flere som har det akkurat likedan. Så ville ikke tenkt så mye over det.

[AnonymBruker]

Har det akkurat sånn!

Anonymkode: a4093...884

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måten. Er slags tomrom inni meg som kjennes godt i sånne settinger, med mindre jeg blir full. Ofte føltes all moroa fjern og meningsløs. Det er et savn etter noe.. trodde lenge det var savn etter en partner, for jeg har kjent mindre på det når jeg har vært i forhold. Nå er jeg på vei til å bli singel og jeg gruer meg. Men tror tomrommet er noe i meg selv som jeg må jobbe med.

Anonymkode: 41ee3...5ca

[Nilfisk1]

Kjenner meg igjen. Merker det ikke på helt samme måte når jeg drikker for å bli full (altså tar den helt ut liksom). Men ja, jeg føler også at jeg "detter ut" i sosiale settinger. Føler at jeg bestandig havner mellom to og to som prater med hverandre. Hvis vi sitter mange rundt et langbord f.eks så deler det seg ofte opp i grupper, som snakker med hverandre om diverse tema. Da blir jeg alltid usikker på hvor jeg "hører hjemme" og blir sittende å prøver å delta både til høyre og venstre. Men føler meg aldri vel på en måte.

Jeg er selvsikker på jobb og i andre settinger. Ordner det meste selv og er veldig selvgående. Men i sosiale settinger med venners venner osv så blir jeg forvandlet til en usikker person. Ikke tør jeg by på meg selv, ikke klarer jeg å være naturlig...alt blir bare feil.

Har stort sett sluttet å utsette meg for slikt nå. Klarer meg fint uten. Har ikke så stort nettverk, men det holder for meg. Slapper mer av og har sluttet å strebe for noe jeg ikke er.