Livet som en antisosial person

[Anonymjenta]

Hei, jeg er ei jente på 19 år og sliter veldig med sosialiteten. Jeg sliter med å få venner. Føler jeg bare mister dem. Jeg sliter også med å prate med fremmede. Jeg gruer meg alltid til å snakke med folk. Har aldri vært hos noe psykolog, men jeg har alle symptomene på sosial angst. Jeg jobber som lærling på et kjøkken og det er veldig utfordrende for meg siden man må være veldig sosiale på denne jobben. Jeg har et år igjen som lærling. Veit ikke helt om jeg holder ut så lenge. Jeg har alltid 0 motivasjon til å dra på jobb. Jeg er veldig usosial med mine kollegaer.  

Noen tips til hva jeg burde gjøre? Burde jeg oppsøke en psykolog? Jeg trenger sånn seriøst mentalt hjelp

[AnonymBruker]

Unnskyld, men du burde Google antisosial 

Anonymkode: 1df4a...2d0

[AnonymBruker]

1. Reflekter over hvorfor du opplever frykt i møte med mennesker: finn roten til problemet. Ofte handler sosial frykt om en vrangforestilling om at: 1) alt du gjør er galt, 2) alt alle andre gjør er riktig, 3) ingen andre opplever den samme utryggheten/ sjenansen, frykten, skammen etc. som du selv. 

2. Vurder deretter hva som kan endres og hva som er uforanderlig. Bruk energien din på det som kan endres. 

3. Jobb med å bli trygg på og kjent med deg selv slik at du ikke frykter at du ikke skal takle en situasjon som kan oppstå. Tips for å gjøre dette er å spørre deg selv: "hva liker jeg ved meg selv, hva liker jeg ikke ved meg selv?". Jobb aktivt med å akseptere det du ikke liker som du ikke kan forandre på, fokuser jevnt på å endre det som kan endres, (jeg var ofte veldig negativ, jeg fokuserte veldig på å legge merke til hver gang jeg tenkte, følte eller sa noe negativt og var kritisk til å tillate meg selv å uttrykke negativitet ovenfor meg selv og andre. Det gjorde at jeg nå tar meg selv i det hver gang jeg er negativ og så tvinger jeg meg selv til å se det positive). 

4. Bruk internett til å finne venner som deler dine sosiale preferanser. (Enklere for folk å være åpne på nett).

5. Fokuser på å leve i nuet ved å unngå å forestille deg scenarier. Dette er nok det verste man gjør med sosial angst, forestiller seg enhver situasjon man skal i og planlegger hvordan man skal takle alle mulige scenarier som kan oppstå. Når du gjør dette så skaper du problemer for deg selv fordi du vil aldri være forberedt her i livet og desto mer du lurer deg selv til å tro at du er forberedt desto mer satt ut blir du når du opplever noe uventet. 

6. øv,øv og øv. Det kan virke som alle andre synes det er lett å småprate med fremmede, dra på en fest med ukjente, skravle med taxisjåføren, svare telefonen når det er ukjent nummer osv. Men de fleste opplever mye ubehag i sosiale situasjoner jevnlig. Ekstroverte kan bli skikkelig ille berørt av stillhet i et rom fullt av mennesker, introverte blri ille berørt av småprat, f.eks. Ved å utfordre deg selv til å prøve å initiere småprat med en fremmed på busstoppet (så lite som "vet du hva klokka er"), så vil du garantert oppleve masse positivt som følge! Poenget mitt er at det er vanskelig å være sosial, men de som tilsynelatende ikke har problemer med det har enten enn personlighet som gjør at det faller de naturlig, eller så har de øvd og blitt bedre med årene. 

Det ble langt dette men håper du kan ha utbytte av noe av det jeg skrev. Lykke til:)

 

Anonymkode: d0ede...edb

[Perelandra]

2 timer siden, Anonymjenta skrev:

Hei, jeg er ei jente på 19 år og sliter veldig med sosialiteten. Jeg sliter med å få venner. Føler jeg bare mister dem. Jeg sliter også med å prate med fremmede. Jeg gruer meg alltid til å snakke med folk. Har aldri vært hos noe psykolog, men jeg har alle symptomene på sosial angst. Jeg jobber som lærling på et kjøkken og det er veldig utfordrende for meg siden man må være veldig sosiale på denne jobben. Jeg har et år igjen som lærling. Veit ikke helt om jeg holder ut så lenge. Jeg har alltid 0 motivasjon til å dra på jobb. Jeg er veldig usosial med mine kollegaer.  

Noen tips til hva jeg burde gjøre? Burde jeg oppsøke en psykolog? Jeg trenger sånn seriøst mentalt hjelp

Du er kanskje asosial, men neppe antisosial.