Min frustrasjon over uføre :(

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg forstår. Det er flere sykdommer som ikke er synlig i dagliglivet som man "skjule".

Anonymkode: 38a6b...5aa

Hva har du søkt på for å få opp denne gamle tråden??? 
 

Tips: se når første innlegg ble skrevet... 

Anonymkode: 01c6d...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva har du søkt på for å få opp denne gamle tråden??? 
 

Tips: se når første innlegg ble skrevet... 

Anonymkode: 01c6d...622

Vedkommende «løfter» mange tråder om uføre nå...

Anonymkode: b8c91...0d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vedkommende «løfter» mange tråder om uføre nå...

Anonymkode: b8c91...0d6

Jepp. 5-6 stk gamle gamle uføretråder kom opp på nyhetssiden nå. 

Supert. Da logger jeg av resten av dagen. 

Anonymkode: a926e...3bb

[AnonymBruker]

On 5/31/2017 at 7:34 AM, AnonymBruker said:

Det jeg synes er skremmende er at vi har hele 321 300 uføre i Norge. Det betyr at helsevesenet ikke gjør eller klarer jobben sin. Jeg tror ikke vi har så mange som er såååå syke i dette landet, jeg tror vi har så mange syke i landet som ikke får den hjelpen de skulle hatt. Det er skremmende det. Ikke at folk går ute i skog og mark.

Anonymkode: c5b95...abf

Jeg tror det er vel så mye arbeidsdepartementet og næringslivet som har skylden. Mange uføre, inkludert meg selv, ønsker å komme tilbake til arbeidslivet, men dørene er stengt og ingen vil ha oss. I de tre årene før koronaen traff, sendte jeg i overkant av 800 jobbsøknader. Fikk svært få intervjuer, og den eneste jobben jeg fikk, var å dele ut pakker for Postnord i høysesongen (jeg har universitetsutdannelse). 

Nå er markedet helt dødt, og folk som meg er sjanseløse. Nylig landet jeg på at det var best, både for økonomien og psyken, og gi opp storbyen og jobbsøkingen. Nå har jeg forlatt min leide leilighet, kjøpt et hus på et mindre sted, og skiftet innsatsen i retning selvutvikling og aksjehandel. Det er på ingen måte det livet jeg ønsket meg, men det er det jeg har blitt tilbudt.

Jeg har gjort mitt, i form av utdannelse, kurs og søknad på søknad på søknad. Nå er det faktisk opp til samfunnet å komme på tilbydersiden, om de ønsker å få meg tilbake i jobb. Jeg orker ikke stå der med lua i hånda mer.

Anonymkode: e3195...f04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror det er vel så mye arbeidsdepartementet og næringslivet som har skylden. Mange uføre, inkludert meg selv, ønsker å komme tilbake til arbeidslivet, men dørene er stengt og ingen vil ha oss. I de tre årene før koronaen traff, sendte jeg i overkant av 800 jobbsøknader. Fikk svært få intervjuer, og den eneste jobben jeg fikk, var å dele ut pakker for Postnord i høysesongen (jeg har universitetsutdannelse). 

Nå er markedet helt dødt, og folk som meg er sjanseløse. Nylig landet jeg på at det var best, både for økonomien og psyken, og gi opp storbyen og jobbsøkingen. Nå har jeg forlatt min leide leilighet, kjøpt et hus på et mindre sted, og skiftet innsatsen i retning selvutvikling og aksjehandel. Det er på ingen måte det livet jeg ønsket meg, men det er det jeg har blitt tilbudt.

Jeg har gjort mitt, i form av utdannelse, kurs og søknad på søknad på søknad. Nå er det faktisk opp til samfunnet å komme på tilbydersiden, om de ønsker å få meg tilbake i jobb. Jeg orker ikke stå der med lua i hånda mer.

Anonymkode: e3195...f04

Dette tror jeg ikke noe på.

Anonymkode: 38a6b...5aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette tror jeg ikke noe på.

Anonymkode: 38a6b...5aa

Fornøyd med deg selv? Må du virkelig løfte alle disse gamle trådene?? 

Anonymkode: b8c91...0d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fornøyd med deg selv? Må du virkelig løfte alle disse gamle trådene?? 

Anonymkode: b8c91...0d6

En tråd er ikke død før siste innlegg i den er skrevet.

Anonymkode: 6ca9a...630

[Gjest NoDiablo]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2017 den 7.19):

Jeg kryper til korset og innrømmer at jeg er frustrert over noen uføre. Misforstå meg rett: jeg er sjeleglad for systemet vi har i Norge slik at mange får hjelp og sånn, men de som utnytter systemet blir jeg frustrert over.

Jeg har en bekjent jeg har truffet gjennom en hundeklubb fordi vi begge har hund. Hun er ærlig og åpen om sin uførhet noe som er positvit. ADHD, bipolar lidelse og sånn er det hun lider av. Jeg spør da, men du virker jo så bra? Ja, for etter mye prøving og feiling med medisiner har hun endelig fått det til å funke. Så bra tenker jeg! Men kan du ikke da jobbe? Hun jobber ca 4 timer i uka i en butikk. Resten av tiden går vekk på hundetrening, turgåing, besøke venner og sånn. Økonomien er ikke på topp, men hun er flink til å finne på gratis ting og spare hvis hun har lyst på noe.

Siste uka har hun vært på 5 lange fjellturer hvor noen netter ble tilbring i telt, noen av fjellturene var sånn fellestur med andre turglade. Vi har hatt fint vær og hun har utnyttet det til det fulle. Og jeg er misunnelig. Ikke på uførheten, men fordi jeg må være inne, jobbe en full dag for så komme meg ut i sola. Og jeg vet hva skattepengene mine går til. Jeg mener ikke uføre ikke kan ha det greit og kjekt, men når man kan ha så krevende dager med fjellturer og sosialt, kan man ikke jobbe litt mer da?

Anonymkode: 9b397...385

Dette er den eneste tråden der en ufør blir fremstilt i et kritisk lys jeg for en gang skyld er enig i. Jeg forstår at dette kan oppleves som urettferdig, men det handler mye om misunnelse. Og misunnelse finner vi overalt uansett. Alle uføre er ikke snyltere heldigvis. De færreste, skulle jeg tro.

Endret 1. april 2021 av NoDiablo

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette tror jeg ikke noe på.

Anonymkode: 38a6b...5aa

Hvorfor ikke?

Det er forsåvidt godt dokumentert av både NAV og eksterne veiledere, først Joblearn og så Din Utvikling. Det er faktisk ekstremt vanskelig å få jobb med store CV-hull. Som 40-åring med universitetsgrad, som aldri har jobbet i butikk, er det ikke akkurat som om de vil ha meg på Clas eller Kiwi heller.

Anonymkode: e3195...f04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2017 den 8.30):

Ingen land i hele verden har en større andel av befolkningen på uføretrygd enn Norge. Og likevel påstås det her inne at alle uføre er så veldig syke at de aldri hadde fungert i en jobb. Altså må det vel være noe "i lufta" her i landet vårt som gjør folk så utrolig mye sykere enn resten av verden?

Anonymkode: 1bf5e...0fd

Hva gjør folk i det store utlandet da? 

Kan nevne Australia der det er helt vanlig å klare seg på en inntekt. Faktisk koster det så mye med barnehage at det ikke lønner seg for mange damer å jobbe. 

Hva med land der det er normalt å bo med storfamilien? Det er helt garantert et par onkler eller en bestemor som er for syk til å jobbe, men de andre drar lasset. 

Det er ikke det at det er noe galt med menneskene her i Norge, det er arbeidsmarkedet. Du kan ikke ta en siesta midt på dagen i Norge, du skal prestere og være på i 8-10 timer og hvis ikke klarer det så er det andre som gjør det. Det er stor konkurranse om jobbene og du må prestere for å beholde en jobb. 

Godt mulig at halvparten av alle uføre kunne klart noen prosent i jobb. Men hva når de feks 20 % er fordelt utover året og ikke uka? Hva når personen ikke klarer å møte opp på to måneder, men så kan hun 100% i tre uker? Det er ingen arbeidsplass i Norge som kan ha en sånn arbeidstaker, det vil koste for mye penger å ha en ustabil arbeidstaker i jobb. 

Det finnes late folk i alle land og Norge er ikke noe unntak, selvfølgelig også blant de uføre. Men de færreste ønsker å være kronisk syk og med 66% lønn resten av livet.. 

For ikke å snakke om at man er syk, dårlig råd og så skal man møte så mye fordommer fordi man kanskje viser seg ut av døra en dag det var sol. 

Til ts, tror du skal lese om bipolar lidelse. 

Anonymkode: 50266...fc0

[AnonymBruker]

Jeg er ufør selv, men forstår ts .

Jeg er såpass dårlig at jeg ikke klarer det som mange uføre gjør i løpet av en dag.

Jeg klarer ikke å gå turer i fjellet, være sosial eller delta på sosiale arrangementer som konserter,hobbyaktiviteter sammen med andre, reise på ferie, pusse opp leiligheten, male vegger osv.

Jeg tenker også at når de ikke har problemer med hverken å bevege seg i timesvis, eller ligge i telt (kan ikke ha dårlig rygg/nakke da), reise og være sosial med masse bråk rundt seg, klarer de å være mer i jobb også.

Det vi glemmer er at begrepet "ufør" er i forhold til arbeidslivet, og ikke i forhold til resten av livet.

Hvis man har en svingende restarbeidsevne er det ikke lett å stå i jobb og kanskje klare å jobbe 14% en uke og 57% den neste, og så er det kanskje dager/uker der man ikke klarer å jobbe idet hele tatt.

Mange må også omskolere seg til et annet yrke for å klare å jobbe og det koster, både penger og energi. Nav betaler ikke alltid omskolering.

Når det er sagt, er det folk som fint hadde klart å være i jobb, men når de ikke har utdannelse er det ikke lett å finne jobber til de.

Hvis man bor på bygda er det vanskeligere å finne nye arbeidsplasser, og da er det lettere for nav å uføre de.

Anonymkode: 1f568...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2018 den 23.11):

Det lurer jeg også på.

Jeg har selv Ms og er gradert uføretrygdet, men ble det først 15 år etter diagnosen.

Jeg har aldri noensinne hørt om noen som går rett på ufør etter en MS diagnose, og jeg kjenner mange.

 

Anonymkode: 9ea3c...cf8

 

Atania skrev (På 23.11.2018 den 23.16):

Reagerte også på dette, ble ufør av MS 14 år etter diagnosen. 

Og jeg kjenner ingen som har fått en MS-diagnose før de har vært alvorlige syke og ute av stand til å jobbe i mange, mange år, som regel både 10 og 15. 

Anonymkode: 3504d...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

 

Og jeg kjenner ingen som har fått en MS-diagnose før de har vært alvorlige syke og ute av stand til å jobbe i mange, mange år, som regel både 10 og 15. 

Anonymkode: 3504d...707

Jeg kjenner ingen som ikke har fått MS diagnosen etter de har blitt alvorlig syke og alle har vært i jobb. Det er ganske mange symptomer på MS som man kan plukke opp leeeeenge før det er snakk om alvorlig syk. 

Ei jeg kjenner hadde mye vondt i benet, MS. Ei kjente plutselig ikke noe i underlivet da hun var på do, ei hadde prinkinger under fotsålen og det ga seg ikke. Alle MS, alle i jobb fortsatt etter mange år. 

Anonymkode: 50266...fc0