AnonymBruker Skrevet 23. november 2018 #601 Skrevet 23. november 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Er det noen som drar landets 340000 uføre under samme kam? Anonymkode: 6ca9a...630 Nei. Men kanskje noen skjærer dem over én kam, som er det korrekte uttrykket. Anonymkode: 72737...ac6 1
AnonymBruker Skrevet 23. november 2018 #602 Skrevet 23. november 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Nei. Men kanskje noen skjærer dem over én kam, som er det korrekte uttrykket. Anonymkode: 72737...ac6 Jeg tviler sterkt på det. Anonymkode: 6ca9a...630
AnonymBruker Skrevet 23. november 2018 #603 Skrevet 23. november 2018 Mange har nok tanker om mye. Noen er mer empatiske, andre mindre. Uansett hva det gjelder så handler dømming og fordommer om mangel på kunnskap, gjør det ikke det da? Vet jo jeg holder på å lære mye om dette med sykdom akkurat i dette øyeblikket. Plutselig blir jeg kjent med folk som jeg tidligere mest hadde hørt om i statistikken. Har hatt noen syke venner, vært litt syk selv, men ikke så mange og så mye liksom. Får man ikke erfaringen eller kunnskapen så dømmer en ut i fra det lille man har å gå på, og spes. de med lavere resursser i å forstå empati sliter jo med dette med å kunne/ville sette seg inn i andres situasjon. Kunnskap, åpenhet, empati -tørre å se ting fra flere perspektiver. Vi må bli bedre på dette! Lære! Ofte vanskelig, men ikke om en ikke er vrang med vilje. Det er veldig få som mangler empati fra den genetiske siden, så de handler aller mest om valgene man tar og tankegang. Selv om det må læres og omlæres i voksen alder. Vil man folks beste jevnt over, eller tenker man bare på seg selv. Velferdsstat for alle eller survival of the fittest? Valg, valg, valg. Kunnskap. Erfaring. Empati. Anonymkode: a3421...309
AnonymBruker Skrevet 23. november 2018 #604 Skrevet 23. november 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Orker ikke lese hele denne tråden merker jeg. Dobbeltmoralsk av meg, for selv kommer jeg nok til å skrive et langt svar nå. Vær advart!!! For jeg joda, hei hopp, jeg ligger på sykehus akkurat nå, og har akkurat blitt diagnostisert med MS. Juhu.. Og blæh, og hyyyyyl og..jaja, livet går videre, det skal det. Opp, opp, opp tenker jeg, -selv om det går nedover nå.. Heldigvis attaksvis og ikke ren progressiv for min del, det betyr at jeg ikke ender i rullestol på heltid med det første (håper vi). Det kan ta 10-20-30 år før jeg blir helt fanget, men det kan og ta bare 3 mnd. om de tar helt feil i å forutse sympt. ut i fra sympt og prøver. Er jeg "umulig-heldig" kan jeg leve hele livet uten å komme til værste punkt, men de er det gå av. Legene sier forskningen går fremover, men de vet lite om denne sykdommen i forhold til mye annet. Men ja, uansett hva, så i minst to år fra nå må jeg nå regne med å ikke være i særlig mye arbeid. ... De setter i gang beh. som skal kjøre jojo med immunforsvaret mitt også. Og jeg får ikke lov til å bli gravid på de to årene heller. Jeg sier jo, jeg vil jo jobbe i det minste!! Gjøre noe. Deltid i hvertfall!?? Kan jeg leve? Jeg vil reise! Oppleve livet! Jeg er forholdsvis ung, jeg vil f** meg ikke bli noen grønnsak!!! Bah!!! Hyyl! Sosionom og leger sier, vel, sykemeld/arbeisavkl. penger først i noen mnd., men så er det egentlig bare rett på uføretrygd som er planen allerede over nyåret.. Jahaja, men er det så ille altså? Ja, det er visst det. Du må vente like mye som oss, vi vet lite om sykdommen. Hver person har også veldig forskjellige reaksjoner på alt dette. Så kom noe mini positivt, som tilhører denne tråden. -sosionom opplyser om noe som kalles 5+5 som jeg ikke ante eksisterte. Dvs. at en kan være på uføretrygd mens man kan tjene opp til 370.000 i året om en klarer å være i arbeid! Poenget er da at siden man ikke kan forutse sykdomsbildet i mange forskjellige typer skade og sykdom --fremover i tid, så skal man ha mulighet til en sikkerhet i bunn. Det jo mange som både ønsker og klarer å jobbe noe. Så med en slik plan kan man bo i egen bolig, (ikke i kommunal, ikke havne på gata osv.), jobbe det man klarer, ha penger til hjelpemidler, og ja -kunne ha et liv og f.eks familie og leve rimelig normalt etter forholdene. Man trenger jo ikke å sykeligjøre mer enn nødvendig. Folk blir friskere av å ha mest mulig kontroll over eget liv. I forhold til dette sikkerhetsnettet så skjønner jeg at det handler mye om de mange typer beh., rehab.opphold og medisiner som må betales for og staten da synes det er lettere med uføretrygd-ordningen fordi pengepotten går gjennom/rett til hver enkelt person det gjelder, i stedet for å ha 20 forskjellige innstanser som må sende papirer og penger seg i mellom for å få kabalen til å gå opp både i hverdag og når ting skal skje. Dyrebar tid blir fort borte i byråkratiet og om pasienten måtte kjempe selv med papirmølla og kontorer mens sykdommen går sin gang, ville en ikke fått den hjelpa en trenger når den trengs. Da hadde vi hatt flere alvorlig syke, og det hadde medført enda større kostnader for staten. Skjul innhold (Eller evt. i, skrekk og gru, en anarkokapitalistisk stat så hadde vi hadde de syke og døende ligge å blø i hjel tiggende på gata..) Etter fem år med 5+5 metoden blir en ny vurdering tatt for nye fem år. Så joda, noen er på livstid ufør pga. plagene sine, men det et visst fryktelig mange av de reg. på uføretrygd i dag som faktisk følger denne 5+5 planen, så ikke tro på tallene (3-400.000?) som kanskje føles som om de tilsier at alle disse har en "fri hverdag" uten jobb, for det stemmer rett og slett ikke. Mange som jobber hjemmefra og deltid osv. Og i forhold til et annet innlegg jeg så her -det å drive småbruk selv om en er syk det ser nå i hvertfall jeg bare på som udelt positivt må jeg si. vi trenger flere småbruk og grønnsakshager i dette landet. Og jeg ser god verdi i de som har egne egg og høner, er liksom det mer verdi å jobbe i en interiørbutikk, kjøpe ferdigmat og settecseg hjemme foran tv'n i 5timer etterpå, bare fordi man har en jobb liksom ? Vi spiser allerede for mye kjøtt og fisk og industri-grønt fulle av kjemikalier og steroider, ja nå er jo til og med plast blitt endel av vårt daglige kosthold.. Nei, gi meg heller en verden på borgerlønn der folk blir oppfordret til å ta tak i jordkloden vår med virkelig verdiskapning og lærer oss å legge igjen færre fotspor av søppel og drit som mange av oss (de fleste) gjør i dag. De få jeg har hatt fordommer i mot i forhold til uføretrygdede er mer sosiopatene som festet bort dagene sine, ble kriminelle og rusmisbrukere med lattern i halsen, i stedet for å søke beh. for de traumene de gjerne opplevde som barn osv. Altså de som mangler ressurser til å forstå ekte empati, de som skader andre og som skryter av gratis penger for å kjøpe mer rus, fest og fyll på statens regning. Er mange rusmisbrukere med empati altså, jeg snakker om drittsekkene. Men til syvende og sist så er jeg også glad for at samfunnet prøver å ta vare på alle som en, på et vis. Jeg personlig nekter å bli totalt avhengig av staten, så jeg skal både arbeide og bli ufør nå...desverre må en jo si, ikke så gøy med kronisk sykdom akkurat.. Men jeg takker for at det finnes et sikkerhetsnett, takker for at jeg bor i vestlige europa, takker for at jeg ikke må klare meg helt selv nå midt oppi dette.. Jeg spør mange spm for å finne ut hva sykdommen kommer til å tillate meg. Problemet er jo at selv legene ikke vet. Ingen kan forutsi fremtiden, og akkurat med MS f.eks så vet de lite og hver person har veeldig forskjellige utfall. Sånn er det bare. Og det er ikke bare jeg som bestemmer lenger, sykdomsbildet og legene har 70% av "makta" i noen år nå. Jeg må faktisk gå i beh., legges inn på sykehus i ny og ne, må ta medisiner, må godta veldig mye jeg gjerne skulle vært foruten. Så ja, mange tanker i en ny situasjon for min del. Hei og hopp, livet står, livet går, jeg har fortsatt hår og innimellom kjenner jeg mine lår. I vinter blir det bassengkort og en liter ingefæroppkok (hjelper mot innflamasjon/candida) om dagen. Og ja, kanskje det blir hund på meg og nå, aktivitet og følgesvenner er fint for både sykdom og psykisk helsææ 🌻🌻🌻 Anonymkode: a3421...309 Hvorfor kjører de rett på ufør? Jeg har 5 venner med ms i ulik grad. Alle er i hel eller halv jobb. Ufør har ikke blitt nevnt en gang. Anonymkode: fdb94...fc8
AnonymBruker Skrevet 23. november 2018 #605 Skrevet 23. november 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor kjører de rett på ufør? Jeg har 5 venner med ms i ulik grad. Alle er i hel eller halv jobb. Ufør har ikke blitt nevnt en gang. Anonymkode: fdb94...fc8 Det lurer jeg også på. Jeg har selv Ms og er gradert uføretrygdet, men ble det først 15 år etter diagnosen. Jeg har aldri noensinne hørt om noen som går rett på ufør etter en MS diagnose, og jeg kjenner mange. Anonymkode: 9ea3c...cf8
Atania Skrevet 23. november 2018 #606 Skrevet 23. november 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det lurer jeg også på. Jeg har selv Ms og er gradert uføretrygdet, men ble det først 15 år etter diagnosen. Jeg har aldri noensinne hørt om noen som går rett på ufør etter en MS diagnose, og jeg kjenner mange. Anonymkode: 9ea3c...cf8 Reagerte også på dette, ble ufør av MS 14 år etter diagnosen.
AnonymBruker Skrevet 24. november 2018 #607 Skrevet 24. november 2018 3 hours ago, AnonymBruker said: Hvorfor kjører de rett på ufør? Jeg har 5 venner med ms i ulik grad. Alle er i hel eller halv jobb. Ufør har ikke blitt nevnt en gang. Anonymkode: fdb94...fc8 Spør du meg, så spør jeg ut i lufta. Jeg aner ikke, ligger fortsatt på sykehuset, har akkurat fått diagnosen -og de snakker litt over hodet på meg enda. Ble nå glad jeg da, på et vis, glad for å høre at det fantes en mulighet til å både ha et sikkerhetsnett og mulighet til å jobbe. Jeg ser at dere har hatt diagnosene deres lenge, og navsystem og ordninger har vel forandret seg endel på 10-15 år da. Det er heller ikke snakk om "ufør for livet" med den ordningen jeg har fått presentert. Det jeg har fått opplysninger om er jo denne 5+5 år ordningen der det er meningen at man skal være i jobb samtidig, men ha et langvarig sikkerhetsnett i bunn så man kan være trygg mer enn noen mnd. av gangen. De sier også at medisinene er i endring, forskningen har visst allerede gått veldig fremover på de siste 10-15årene, og de har håp om at det kanskje til og med eksisterer en kur (!!) for ms om ti år, ingen vet, men de er nå positive! Bli helt frisk liksom! Tenk det da! Sikkert en utopi nå, men hadde vært utrolig om de fant det endelige svar!! Er veldig trist å høre at dere måtte kjempe mer for denne økonomiske tryggheten som jeg kanskje får med en gang, men jeg håper dere kan finne hjerterom til å glede dere over at systemet kanskje fungerer bedre i dagens verden enn for flere tiår siden. For de som opplever å bli syke nå og neste år osv. så er det jo udelt positivt at en får bedre og bedre hjelp fra samf., eller? Det er jo ikke bare ms-pasienter heller, dette gjelder alle, Als, hjerte og lunge, kreft, epilepsi og masse annet -ja jeg aner virkelig ikke hva folk har av problemer egentlig, alt mulig er det jo. Jeg får sjekke tråden igjen i mars, da har jeg vel mer kunnskap, og ting er på plass uansett hva ordningene blir. Hvordan har dere det forresten? Lever dere fint med sykdommen? Synes dette er skummelt jeg, selv om jeg er ved godt mot. Synet er det verste for meg.. Nummenhet i fingre og bein og underliv, og ubalansen i seg selv - alt det er mer levelig. Men det å ikke kunne se ordentlig..se dobbelt og uklart. Bah.. Sliter med den.. Anonymkode: a3421...309 1
AnonymBruker Skrevet 24. november 2018 #608 Skrevet 24. november 2018 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Når fikk vi så ufattelig liten tillit til hverandre her til lands. Var ikke det Norges stolthet; den snille og tillitsfulle befolkningen? Nå er vi hatefulle og smålige, mot syke og uføre og flyktninger, svake grupper, slik at vi blir avledet. Bra det for de, som virkelig raner oss. Kapitalisten. Her er vi. Diskuterer side opp og side ned, mens eliten ler hele veien til banken. Vi er stokk dumme hele gjengen. Anonymkode: 4f3e1...c0e Hvorfor siterte du meg? Jeg har ikke noe imot uføre i det heletatt, ikke flyktninger eller andre mennesker. Jeg ønsker at vi skal tro på hverandre, at vi skal bygge landet på tillit og medmenneskelighet Anonymkode: 56d75...734
Menchit Skrevet 26. november 2018 #609 Skrevet 26. november 2018 Alle dere som ofrer skattepengene deres får at de uføre skal kunne overleve; hva med å kutte arbeidsgiverperioden fra sykepengeordningen? Det vil gjøre det lettere for de med restarbeidsevne å få utnyttet denne. Arbeidsgiver vil da slippe å betale sykepenger om de uføre er borte fra jobb, som jo er en stor utgift. Blir litt som med foreldrepenger, etter at det ble forventet at fedre også tar ut permisjon og sykt barn dager er det blitt mye lettere for kvinner å konkurrere med menn på arbeidsmarkedet. Ved å kutte sykepengene vil ikke en arbeidsgiver gå med tap ved å ansette en som har mer kortidssykefravær kontra en frisk person. Dettye løser selvsagt ikke problemet med variende form og ustabilt sykdomsforløp. Men mange uføre har god kontroll på sykdommen sin og vet hva de tåler. Spesielt de som har vært syk lenge har ofte lært seg hvordan de kan fungere optimalt med de begrensningene de har. Men det medfører jo at dere friske og oppegående må ofre sykepengene deres de første 16 dagene. Men hva så? Alle må bidra.
AnonymBruker Skrevet 26. november 2018 #610 Skrevet 26. november 2018 3 minutter siden, Menchit skrev: Alle dere som ofrer skattepengene deres får at de uføre skal kunne overleve; hva med å kutte arbeidsgiverperioden fra sykepengeordningen? Det vil gjøre det lettere for de med restarbeidsevne å få utnyttet denne. Arbeidsgiver vil da slippe å betale sykepenger om de uføre er borte fra jobb, som jo er en stor utgift. Blir litt som med foreldrepenger, etter at det ble forventet at fedre også tar ut permisjon og sykt barn dager er det blitt mye lettere for kvinner å konkurrere med menn på arbeidsmarkedet. Ved å kutte sykepengene vil ikke en arbeidsgiver gå med tap ved å ansette en som har mer kortidssykefravær kontra en frisk person. Dettye løser selvsagt ikke problemet med variende form og ustabilt sykdomsforløp. Men mange uføre har god kontroll på sykdommen sin og vet hva de tåler. Spesielt de som har vært syk lenge har ofte lært seg hvordan de kan fungere optimalt med de begrensningene de har. Men det medfører jo at dere friske og oppegående må ofre sykepengene deres de første 16 dagene. Men hva så? Alle må bidra. Og hvem skal da betale arbeidsgiverperioden? Anonymkode: 6ca9a...630
Menchit Skrevet 26. november 2018 #611 Skrevet 26. november 2018 (endret) 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Og hvem skal da betale arbeidsgiverperioden? Anonymkode: 6ca9a...630 Med en slik ordning blir det ingen sykepenger i arbeidsgiver perioden. Kjipt for de som er frisk, men dette forslaget løser da to problemer, altfor dyr sykepengeordning og "diskriminering" av uføre. Må jo være vinn vinn. De som er ufør fra før har stort sett lite å rutte med, men bortfall av arbeidsgiverperioden vil ikke ramme dem siden de hele poenget med ufør/jobb regelverket er at man skal kunne prøve seg i jobb uten å miste trygden om det ikke går. Endret 26. november 2018 av Menchit
AnonymBruker Skrevet 26. november 2018 #612 Skrevet 26. november 2018 1 time siden, Menchit skrev: Med en slik ordning blir det ingen sykepenger i arbeidsgiver perioden. Kjipt for de som er frisk, men dette forslaget løser da to problemer, altfor dyr sykepengeordning og "diskriminering" av uføre. Må jo være vinn vinn. De som er ufør fra før har stort sett lite å rutte med, men bortfall av arbeidsgiverperioden vil ikke ramme dem siden de hele poenget med ufør/jobb regelverket er at man skal kunne prøve seg i jobb uten å miste trygden om det ikke går. Så at "alle må bidra" er i praksis kun det at arbeidsføre mister arbeidsgiverperioden? Høres ut som en kanon løsning... Anonymkode: 6ca9a...630
Menchit Skrevet 26. november 2018 #613 Skrevet 26. november 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Så at "alle må bidra" er i praksis kun det at arbeidsføre mister arbeidsgiverperioden? Høres ut som en kanon løsning... Anonymkode: 6ca9a...630 Nei, ikke bare det. Uføre bidrar med restarbeidsevnen sin. Det er endeløse argumenter for å kutte i ytelsene til uføre får å "tvinge" dem ut i jobb. Ingen som tenker på at man får ikke noe mer jobb eller blir friskere av å bli fratatt eller få levebrødet redusert. Arbeidsgivere blir ikke motivert til å ansette uføre av at staten kutter ytelsen til den uføre. Arbeidsgiver kan deriy bli motivert til å ansette en ufør dersom det ikke koster mer en som er frisk. Mitt utgangspunkt er at uføre som sier de ønsker å jobbe faktisk ønsker å jobbe. Da trengs det tiltak som kan gjøre det enklere for dem å få innpass. Med det utgangspunktet er det ikke de uføre, men arbeidslivet som må gjøre justeringer. Dessuten er det nok av folk som ønsker kutt i sykelønnsordningen. Jeg synes ikke det er noe bra løsning, jeg mener sykelønnsordningen gjør det mulig for mennesker som kanskje ikke er 100% frisk å stå i jobb lenger enn de hadde kunnet ellers. Men er ganske sikker på at det ville bli lettere å få en deltidsstilling for dem som er i stand til det og ikke minst ønsker det.
AnonymBruker Skrevet 26. november 2018 #614 Skrevet 26. november 2018 Arbeidsgivere kan allerede søke om fritak for arbeidsgiverperioden ved kronisk syke ansatte. men ja. Nei, friske skal ikke måtte bidra. Med annet enn dom over uføre. Anonymkode: fdb94...fc8
tussi680 Skrevet 8. januar 2019 #615 Skrevet 8. januar 2019 Flott, virkelig flott skrevet! Bukker og takker for ditt syn på spm. her. Jeg ser helt frisk ut til vanlig, men jobbe? Kjøre bil? Får ikke lov fordi jeg har epillepsi. blir helt stiv i hele muskulaturen og andre får ingen reakson av meg når en har anfallet. Hva med jobben da? Folk vil jo ha kontakt, både slik og sånn i mange situasjoner. Fullstendig normal ellers.
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2019 #616 Skrevet 8. januar 2019 På 23.11.2018 den 22.01, AnonymBruker skrev: Hvorfor kjører de rett på ufør? Jeg har 5 venner med ms i ulik grad. Alle er i hel eller halv jobb. Ufør har ikke blitt nevnt en gang. Anonymkode: fdb94...fc8 Hvis de allerede er fast ansatt med MS så er det tross alt lettere å beholde jobben med tilpasninger eller gå ned i stilling. Stillingsvernet står sterkt. Skal de ut i arbeidsmarkedet med MS? Jeg forstår at de blir trygdet med en gang. Hvem vil ha dem i fast stilling? uføretrygd er heller ingen dødsdom mot lønnet arbeid, men er en inntektssikring. Mange kan klare å jobbe redusert( og mange gjør det) men kan ikke forsørge seg selv med jobbing alene Anonymkode: 81bbf...0bc 1
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2019 #617 Skrevet 8. januar 2019 Du vil nok heller at vi skal få tilbake fattighusene som var før i tiden. Anonymkode: caf3a...679
Majott Skrevet 8. januar 2019 #618 Skrevet 8. januar 2019 På 26.11.2018 den 12.50, Menchit skrev: Nei, ikke bare det. Uføre bidrar med restarbeidsevnen sin. Det er endeløse argumenter for å kutte i ytelsene til uføre får å "tvinge" dem ut i jobb. Ingen som tenker på at man får ikke noe mer jobb eller blir friskere av å bli fratatt eller få levebrødet redusert. Arbeidsgivere blir ikke motivert til å ansette uføre av at staten kutter ytelsen til den uføre. Arbeidsgiver kan deriy bli motivert til å ansette en ufør dersom det ikke koster mer en som er frisk. Mitt utgangspunkt er at uføre som sier de ønsker å jobbe faktisk ønsker å jobbe. Da trengs det tiltak som kan gjøre det enklere for dem å få innpass. Med det utgangspunktet er det ikke de uføre, men arbeidslivet som må gjøre justeringer. Dessuten er det nok av folk som ønsker kutt i sykelønnsordningen. Jeg synes ikke det er noe bra løsning, jeg mener sykelønnsordningen gjør det mulig for mennesker som kanskje ikke er 100% frisk å stå i jobb lenger enn de hadde kunnet ellers. Men er ganske sikker på at det ville bli lettere å få en deltidsstilling for dem som er i stand til det og ikke minst ønsker det. Det finnes allerede en ordning der arbeidsgiver slipper å betale for de første 16 dagene. Da søker arb giver og den ansatte om at arb giver perioden blir finansiert av NAV. Den ordningen har eksistert i mange år, og alle arb givere vet om den. Så det er ingen unnskyldning for å ansette uføre, eller de med varierende helse. Men jeg har ikke god erfaring med hverken hjelp fra NAV der eller at arbeidsgivere er villige til å ansette uføre. Å gå ned i deltidsstilling for en som allerede er syk, betyr drastisk kutt i lønn. Både når det gjelder vanlig lønn, og senere utbetalinger basert på lønn i AAP og uførestønad. Så folk som muligens blir kronisk syke, bør tviholde på sin 100% stilling, for å ha nok å leve for når de blir for syke til å arbeide. Å gå ned i deltidsstilling fra 100% jobb, er det samme som å måtte klare seg med minimalt til å leve for senere. Det vil man ikke. Kutt i sykelønnsordningen bør gå på korttidsfravær. Jeg kunne godt ha blitt trukket i lønn 1-3 dager, hvis jeg var syk, framfor at det kuttes i sykepenger, AAP og uførepensjon ellers. Det mange ikke vet, er at man har krav på oppfølging fra NAV også som ufør dersom man er frisk nok til å jobbe. NAV kan gå inn med å dekke en del av lønna, sånn at arbeidsgiver ikke må betale full lønn f.eks. Og NAV kan hjelpe med andre tiltak for at den uføre kan få jobbe. Nå er det sånn at arbeidsgivere ikke er så interessert i det, selv om de får lønnskompensasjon, for de vil ha arbeidstakere som er stabile og friske, og kan jobbe når det kreves. Og NAV har nok med de som er sykemeldt og på AAP, så uføre er ikke prioritert. Det fikk jeg selv beskjed om da jeg oppsøkte NAV for å få hjelp til å jobbe igjen. Da hadde jeg lest meg opp til hva NAV kunne bidra med for å få uføre til å jobbe litt. Vil man jobbe som ufør, så er det veldig begrenset med arbeidsgivere som er villig til å gi deg en sjanse, selv om du har restarbeidsevne, fordi de fleste som er uføre også er ustabile arbeidstakere. Du har helt rett i at arbeidsgivere ikke er motiverte til å ansette de som er uføre. Det har vært et problem for meg, som er ufør, men har restarbeidsevne. Ingen vil ha meg i jobb, til tross for at jeg har god og lang utdannelse, og har vært i jobb i mange år før jeg ble ufør. Jeg har hatt jobb i 4 år som ufør, på to arbeidsplasser. Den ene ble for tung fysisk, og den andre arbeidsplassen ble nedlagt. Til tross for 6 års utdannelse på universitet/høyskole, så er det vanskelig for meg å få en liten jobb, fordi de fleste jobber er fulltid, og fordi jeg har varierende helse. Jeg har vært ringevikar fordi jeg er sykepleier, men det ble for tungt fysisk. Jeg vet at det er problem med å få lagt opp medisiner i tide, så jeg har tilbudt meg å bli leid inn til kun det (2 sykehjemsavdelinger, 1 dementavdeling, hjemmetjeneste, omsorgsboliger), men det gikk ikke. Det var enten å være med i pleie eller ingenting. Det er mye jobb med å legge medisiner, så dette kunne de ha godt bruk for. Jeg kan ikke jobbe i matbutikk, med de krav det er til å sette på plass varer, og det å kunne ta alle vakter. Jeg kan ikke jobbe masse timer før jul osv i andre butikker, for det har jeg ikke helse til. Jeg kan fint jobbe i f.eks en klesbutikk på deltid, men kan ikke jobbe mye når det er behov, så de ansetter heller friske folk. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har mine begrensninger når det gjelder sykdom, men savner arbeidslivet. Men det er ikke lett å komme seg i jobb som ufør, selv om man har en utdannelse som passer til omtrent alt.
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2019 #619 Skrevet 8. januar 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hvis de allerede er fast ansatt med MS så er det tross alt lettere å beholde jobben med tilpasninger eller gå ned i stilling. Stillingsvernet står sterkt. Skal de ut i arbeidsmarkedet med MS? Jeg forstår at de blir trygdet med en gang. Hvem vil ha dem i fast stilling? uføretrygd er heller ingen dødsdom mot lønnet arbeid, men er en inntektssikring. Mange kan klare å jobbe redusert( og mange gjør det) men kan ikke forsørge seg selv med jobbing alene Anonymkode: 81bbf...0bc Dette er ekstremt viktig å bite seg merke i. Jeg sa ikke ett eneste ord om hva som feilte meg da jeg skulle ut i jobb (fast 100%), og holdet MS skjult i mange år ovenfor arbeidsgiver. I 8 år klarte jeg å unngå uføretrygd. Så lyv! Anonymkode: 9434f...3e9
AnonymBruker Skrevet 1. april 2021 #620 Skrevet 1. april 2021 AnonymBruker skrev (På 8.1.2019 den 15.11): Dette er ekstremt viktig å bite seg merke i. Jeg sa ikke ett eneste ord om hva som feilte meg da jeg skulle ut i jobb (fast 100%), og holdet MS skjult i mange år ovenfor arbeidsgiver. I 8 år klarte jeg å unngå uføretrygd. Så lyv! Anonymkode: 9434f...3e9 Jeg forstår. Det er flere sykdommer som ikke er synlig i dagliglivet som man "skjule". Anonymkode: 38a6b...5aa
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå