AnonymBruker Skrevet 30. mai 2017 #1 Skrevet 30. mai 2017 Jeg har alltid vært en person folk kommer til med problemene sine. Jeg ser på det som en fin ting, da jeg tror folk har stor tillit til meg, noe de har all grunn til å ha. Det som gjør meg litt lei er at jeg føler jeg bare er bra nok når de trenger noe fra meg, som at jeg kan lytte når de har det vanskelig. Ingen som spør om jeg vil bli med på jentetur til Oslo feks, akkurat som de har andre venner til det. Også har jeg forelsket meg i en mann, som kontakter meg når han vil ha sex og som kontakter meg når han har det vanskelig i livet. Han kan sitte å fortelle meg om hun han engang var så forelsket i osv. Hvor sterke følelser han hadde for hun, selvom jeg har sagt at jeg har følelser for han. Dessverre er ikke han forelsket i meg, men jeg holder ut og håper han kanskje en dag kan bli det. På jobb kommer folk til meg med ti g som er vanskelig, mennesker som ikke bryr seg så mye om hva jeg gjør eller hvordan jeg har det sånn ellers. Det i gen vet er at jeg har det vanskelig jeg å. Jeg kastet opp hver dag, jeg har så rævva selvbilde, jeg har ingebting positivt å si om meg selv. Jeg kjenner jeg er så lei, deprimert og sliten. Vet ikke hva jeg vil her, trengte bare få det ut et sted hvor ingen vet hvem jeg er. Anonymkode: 10593...429
Sh999 Skrevet 30. mai 2017 #2 Skrevet 30. mai 2017 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har alltid vært en person folk kommer til med problemene sine. Jeg ser på det som en fin ting, da jeg tror folk har stor tillit til meg, noe de har all grunn til å ha. Det som gjør meg litt lei er at jeg føler jeg bare er bra nok når de trenger noe fra meg, som at jeg kan lytte når de har det vanskelig. Ingen som spør om jeg vil bli med på jentetur til Oslo feks, akkurat som de har andre venner til det. Også har jeg forelsket meg i en mann, som kontakter meg når han vil ha sex og som kontakter meg når han har det vanskelig i livet. Han kan sitte å fortelle meg om hun han engang var så forelsket i osv. Hvor sterke følelser han hadde for hun, selvom jeg har sagt at jeg har følelser for han. Dessverre er ikke han forelsket i meg, men jeg holder ut og håper han kanskje en dag kan bli det. På jobb kommer folk til meg med ti g som er vanskelig, mennesker som ikke bryr seg så mye om hva jeg gjør eller hvordan jeg har det sånn ellers. Det i gen vet er at jeg har det vanskelig jeg å. Jeg kastet opp hver dag, jeg har så rævva selvbilde, jeg har ingebting positivt å si om meg selv. Jeg kjenner jeg er så lei, deprimert og sliten. Vet ikke hva jeg vil her, trengte bare få det ut et sted hvor ingen vet hvem jeg er. Anonymkode: 10593...429 Dette høres veldig slitsomt ut for deg. Det høres ut som du trenger å lære og bli glad i deg selv og å sette grenser for deg selv. Du hadde fått det bedre med deg selv og selvfølelsen hvis du hadde klart og avvise han når han ikke er forelsket i deg. Du fortjener en mann som er forelsket i deg og vil være med deg uten noe forbehold. Det du gjør nå er at du vil føle deg brukt og selvfølelsen din vil synke enda mer. Du trenger kanskje profesjonell hjelp til å forbedre selvbildet ditt?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå