Venneløs

[Gjest undulater]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget men føler bare for å lufte tankene litt

 

Jeg er 29 år og bor i Oslo, er gift, eier leilighet, ferdig med utdanning og har fast jobb. Men jeg har ingen venner.. jeg flyttet hit for kjærlighetens skyld og mannen min har stor familie med flere søsken, er sosial med jobben og venner. Jeg har ingen, ingen på jobben, er enebarn og har stort sett vært ensom igjennom hele oppveksten slik at jeg ikke har noen barndomsvenner å ta opp kontakten med heller. Jeg ser ikke helt hvordan jeg skal klare å bygge nye relasjoner, det er jo ikke noe jeg er vandt med. Så når mannen stadig jobber sent kjenner jeg ekstra på det at jeg er mye alene og føler meg så tom innvendig. 

 

Jeg føler tildels at det er min egen feil, jeg er ikke noe flink til å være sosial, ei heller til å smaltalke med nye mennesker.  Så hvordan kan jeg snu dette og få venner?  

Anonymkode: cb0df...905

Hvilk einteresser har du? :D

[AnonymBruker]

TS her!

 

Nei er ikke spesielt interessert i noe....Jeg leser litt krim og hører på det som faller meg inn, er ikke noe konsert eller teater menneske. Jeg har holdt på hest i mange år, men syns det er vanskelig å ta opp igjen.

Til de som sier "det er bare å" så tror jeg ikke dere har vært venneløs  

Anonymkode: cb0df...905

[etnavn]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her!

 

Nei er ikke spesielt interessert i noe....Jeg leser litt krim og hører på det som faller meg inn, er ikke noe konsert eller teater menneske. Jeg har holdt på hest i mange år, men syns det er vanskelig å ta opp igjen.

Til de som sier "det er bare å" så tror jeg ikke dere har vært venneløs  

Anonymkode: cb0df...905

Da kan du jo få deg en hest på fôr en dag i uken? Er sikkert masse staller rundt der. Så blir du kjent med folk der kanskje..?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i din situasjon. Jeg har veldig få venner, 2 stykker for å være presis. Føler også at det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker, selv på jobben. Det finnes veldig få arenaer der vi voksne venneløse kan treffes. På treningssenteret, butikker, kjøpesentre osv er folk opptatt med sitt, det faller ikke meg naturlig å begynne å prate med vilt fremmede mennesker. 

 

Du får trøste deg med at du ikke er singel i tillegg, for det er jeg. 

Anonymkode: 838db...0bb

[Gjest Jessica]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her!

 

Nei er ikke spesielt interessert i noe....Jeg leser litt krim og hører på det som faller meg inn, er ikke noe konsert eller teater menneske. Jeg har holdt på hest i mange år, men syns det er vanskelig å ta opp igjen.

Til de som sier "det er bare å" så tror jeg ikke dere har vært venneløs  

Anonymkode: cb0df...905

Jeg skal mye til oslo de neste ukene og har litt nettverk der om du vil bli kjent 😎 Er ikke mye eldre enn deg Og har mange interesser. Men tåler folk som ikke har mange interesser. Det er jo sånt som kommer etter hvert og av seg selv. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her!

 

Nei er ikke spesielt interessert i noe....Jeg leser litt krim og hører på det som faller meg inn, er ikke noe konsert eller teater menneske. Jeg har holdt på hest i mange år, men syns det er vanskelig å ta opp igjen.

Til de som sier "det er bare å" så tror jeg ikke dere har vært venneløs  

Anonymkode: cb0df...905

Men du forstår jo at du må gjøre noe annerledes hvis du virkelig vil endre på livet ditt? Du må begynne å snakke med folk! Det går fint an å få venner i voksen alder, jeg har selv fått to nye gode venninner bare i løpet av det siste året pluss mange nye bekjente som kan utvikles videre hvis jeg har tid og lyst. For vennskap bygges jo opp gradvis, det er ikke gjort over natten. Slik jeg ser det kan du gå to veier - gjerne samtidig. Den ene er å ta fatt i de bekjentskapene du har og vise mer initiativ der. Naboer, kolleger, din manns slekt og venner. Han får hjelpe deg rett og slett. Har dere par-venner der du kan bli bedre kjent med kvinnene i forholdet? Har din mann noen søsken? Spør om de vil bli med på kino en kveld han jobber. Og så må du dyrke interessene dine, ikke minst for å bli et mer interessant menneske. Ja, for noe interesserer alle seg for - hvis du ikke er dypt deprimert da! Du sitter vel ikke og ser ut i lufta hele dagen? Hva jobber du med, hva snakker du med mannen din om, hva legger du merke til på nyhetene, hva gjør deg nysgjerrig? Hva likte du å gjøre da du var yngre? Og er det ingenting i hele verden du kunne tenke deg å lære? Matlaging, språk? Kunne du  tenke deg å hjelpe andre for eksempel? Bli frivillig i Røde Kors eller Kirkens Bymisjon? Jeg tror det bare er å bestemme seg for et eller annet, om så bare for å komme seg ut av døra. Og du går jo på trening, der går det faktisk også an å bli kjent med folk hvis du bare vil. Kanskje du kan bli instruktør en kveld i uka? Mulighetene er uendelige, det eneste sikre er at det er ingen andre enn du selv som kan gjøre noe med situasjonen. Lykke til!

Anonymkode: ea640...5ea

[Gjest Red Queen]

Jeg tror poenget er nye venner kommer ikke og banker på døren helt av seg selv. Man må faktisk gjøre en innsats selv, f.eks gjennom å melde seg på et kurs, en forening, frivillighetsarbeid (et genialt tips, forresten), eller helt andre ting som å skrive her f.eks..

Helt ærlig så ser jeg ikke problemstillingen som beskrives her "men jeg har ingen hobbyer eller interesser". For meg virker det som en litt lat unnskyldning. Dette handler nemlig ikke primært om å dyrke hobbyene sine, men å sette seg selv i en sosial setting hvor en møter nye mennesker. Mens man gjør hyggelig. Ting kommer sjeldent av seg selv, man må faktisk ut gjøre en liten innsats selv også, på den ene eller den andre måten. Det er mange veier til Rom!

Å melde her er jo en veldig god start, og jeg håper hun har fått en del direktemeldinger allerede. Lykke til uansett!

[Viernes]

Hva med å melde deg på et matlagingskurs? Mat må man jo ha, og kanskje du kunne lært noen nye, spennende retter.