Panikkanfall pga ny jobb

[AnonymBruker]

Hei

Jeg trenger noen gode råd evt. bare å høre om det er andre som har opplevd det samme.

Jeg har akkurat begynt i ny jobb og har startet å få panikkanfall.

Det samme skjedde meg da jeg var nyutdannet og helt fersk i en jobb, og jeg fikk panikkanfall (jeg skjønte ikke hva det var da) og sa opp. Dette er mange år siden. Min forhenværende jobb var jeg i i 11 år, så det er LENGE siden jeg var i samme situasjon.

Den nye jobben er interessant og spennende, og folka som jobber der er hyggelige, men det er så mange forskjellige på hver vakt at jeg ikke føler jeg har blitt særlig kjent med noen.

Nå har jeg startet å få veldig negative tanker og føler meg redd for en depresjon. Jeg tror alt dette kommer av det jeg opplevde da jeg startet i ny jobb som nyutdannet, men det er forrtsatt skremmende.

Prøver å psyke meg opp og si at dette går over bare jeg står i jobben i noen uker til, men jeg har bare lyst til å holde meg under dyna og gråte.

Noen råd?

(Poster dette i helse også, håper det er ok).

Anonymkode: 1f77f...c16

[Gjest Snuppi]

Hei, Ts.

Denne situasjonen bringer vel frem dårlige minner om panikkanfall fra da du var nyutdannet og fersk i gamet. Kan jeg spørre om du vet om årsaken til panikkanfallene? Å forholde seg til nye mennesker hele tiden kan være en utfordring i begynnelsen. Du sier også at den nye jobben er utfordrende og spennende det er jo positivt. 

Fornuften din sier at dette vil ordne seg, noe som det vanligvis gjør men ikke med et negativt tanksett og depresjon som du føler at du er på vei mot. Mitt råd til deg er å ta snakke med noen om dette. 

Endret 30. mai 2017 av Snuppi

[Manimal]

Får du panikkanfall på jobben da?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt noe tilsvarende. Det går sakte, men sikkert over Støttet meg på samboer og venner, og snakket litt med kollegaer om løst og fast av typen "det er nå litt stress å være ny". 

Nå har jeg ikke lenger 110 i hvilepuls visse tider på jobb, jeg får sove, og jeg er ikke konstant kvalm Eksponeringsterapi, det virker!

Anonymkode: 852ea...0a2

[AnonymBruker]

Kan være at du underbevisst er redd for å ende opp med å slutte igjen, så blir du mer stressa, også kommer panikkanfallene. For min del funket det faktisk å forvente at de kom og heller var godt forberedt. Litt som når man hikker, man tenker at neste hikk så skal jeg *ettellerannet*, også kommer det aldri

Anonymkode: 68c69...5fa

[AnonymBruker]

TS her. Ja det er nok slik flere av dere skriver. Jeg er livredd for å ende opp med en dyp depresjon og selvmordstanker slik jeg gjorde den andre gangen jeg var i ny jobb. Det var lenge siden (ca. 13 år), men det sitter nok fortsatt i systemet mitt. 

Den gangen endte det med at jeg dro for å ta livet mitt, men fikk hjelp av psykiater og gikk hos henne i 5 år. 

Jeg vet jo innerst inne at jeg burde takle dette, men de gamle følelsene og angsten kommer som bare det og jeg var IKKE forberedt på en slik reaksjon etter så mange år.

Når man har vært så langt nede blir man livredd for å ende opp slik igjen.

Jeg skal på jobb igjen i morgen og har nå tatt en sobril for å takle tankekjøret. Tidligere i dag bare gråt jeg og var helt utenfor.

Tenker at dette sikkert er en situasjon der det er lurt å ta en sobril slik at tankene ikke tar overhånd og jeg ramler fullstendig utenfor. Jeg prøver å tenke at jeg skal klare å dra på jobb i morgen, men er fortsatt veldig redd for at jeg ikke skal takle det og slutte. Gjør jeg det vet jeg at det vil bli en enorm nedtur, og angsten vil vinne.

Tusen takk til dere som har svart, bare å høre litt fra andre betyr så utrolig mye når man er i en slik situasjon! Takk, takk, takk!

Anonymkode: 1f77f...c16

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan være at du underbevisst er redd for å ende opp med å slutte igjen, så blir du mer stressa, også kommer panikkanfallene. For min del funket det faktisk å forvente at de kom og heller var godt forberedt. Litt som når man hikker, man tenker at neste hikk så skal jeg *ettellerannet*, også kommer det aldri

Anonymkode: 68c69...5fa

Ja, jeg er ganske sikker på at det er slik det henger sammen, men de følelsene som kommer er så vonde og de har vært fraværende i 13 år, så det er skremmende å kjenne på de igjen.

Anonymkode: 1f77f...c16

[AnonymBruker]

2 timer siden, Manimal skrev:

Får du panikkanfall på jobben da?

Jeg har bare jobbet en dag. Fikk det ikke da, men fik en kraftig reaksjon i bilen hjem, og nå i dag. Har beskrevet det nærmere i et innlegg litt lenger opp her.

Anonymkode: 1f77f...c16

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er ganske sikker på at det er slik det henger sammen, men de følelsene som kommer er så vonde og de har vært fraværende i 13 år, så det er skremmende å kjenne på de igjen.

Anonymkode: 1f77f...c16

Forstår godt at de er vonde. Men jeg garanterer deg at det går over Som jeg sa og som du sier selv er det mer som en automatisk reaksjon enn en genuin en. 

Det er vanskelig valg å gjøre men du MÅ ikke tenke så mye på anfallet og hvordan du føler deg. Prøv heller å se på det som ingen stor greie, gå på jobb? Null problem. Oi ett nytt menneske? Ja hvorfor ikke. Hadde himla så hardt med øya til den som sa slikt til meg når det var som verst men det stemmer jo!

Tenk all den gode jobben du har gjort for å komme dit du er nå i livet, det er jo kjempe bra! Mer enn hva jeg har klart. Det hadde vært utrolig synd at skrekken for å ende opp sånn igjen er det som faktisk gjør at du blir deprimert igjen.

Anonymkode: 68c69...5fa