?

[AnonymBruker]

10 timer siden, Minlillesky skrev:

Vil ikke kalle det arv. Det er heller påvirkning av omgivelsene du er omgitt deg med. Du blir påvirket av din familie/søsken. Barn som ligger i magen til mor, merker stress, andre følelser osv, så tenker det har mer å si hvordan følelsene til mor er under graviditeten, at det påvirker mer.Jeg har hørt og lest om skrekkhistorier der barn vokste opp med ustabile foreldre, alkoholiserte foreldre, foreldre som var følelsesmessig ustabile osv, og mange av de barna har vokst opp til å bli flotte personer med gode jobber, noen vanlige jobber, andre høgskole og høyere opp i jobblivet. Så har man de som er litt mer uheldige..Det samme gjelder de som har hatt gode foreldre/"perfekte" foreldre, foreldre som har stått på og vært der for barna sine, og som ender opp med mislykkede barn i voksenlivet.. Det går begge veier. Miljøet rundt en har så mye å si. Omgi deg med de du ønsker å omgi deg med. Ikke de som påvirker deg som person, på en negativ måte. 

Tenker det og handler om at man må selv ta tak i problemet. Ikke omgå deg med mennesker som påvirker deg negativt. For eksempel familie/søsken i dette tilfellet. De kan man nesten ikke unngå, men man kan treffe på de mindre enn vanlig. Man må ha vilje og ønske om å endre seg, sitt liv og gjøre tiltak for å komme seg dit. Det er hard jobbing, og ikke gjort på 1-2-3. 

Barnet får en personlighet, en blanding av mor/far. Videre etter det, så har oppdragelse mye å si. Det samme gjelder miljøet rundt barnet og foreldrene. Omgivelsene du er påvirket av, de verdiene du lærer av dine foreldre og oppdragelse og menneskene rundt deg skaper deg over tid. Den personen du blir når du blir voksen. 

Moderne forskning heller mot at en rekke "psykiske" sykdommer egentlig er "fysiske" sykdommer. Og jeg setter ordene i klamme med vilje. Det burde, i 2017, være åpenbart at det er revnende likegyldig om du har vondt i et ben fordi en har slått seg på isen elelr fordi noe har slått seg i nervesystemet eller i signalbanen hjerne-kroppsdel. 

En tror, uansett, at et ikke ubetydelig høyt antall sykdommer som påvirker sinnstemninger (ikke utelukket avhengighet) er arvelige på akkurat samme måte som hjerteproblemer og enkelte kreftformer. Fordi både "angst" og hjerteproblemer har en årsak som er målbar, kvantifiserbar og etterprøvbar. Ulikheten ligger kun i at en vet mye om hjertesykdom (pga forskning) og lite om hva som får kroppens selvforsvarsmekanisme til å gå bananas (den reaksjonen vi, uklart hvorfor, har valgt å si er psykisk. Den samme overreaksjonen hos imunforsvaret er anerkjent fysisk og kalles allergi). Angst er, etter alle solemerker og moderne frontforskning, en type overreaksjon. Og, som alle sånne, dermed trolig hormonelt betinget. Hormonelle tilstander er, som vi vet, arvelige.

Anonymkode: a6889...e2a