Gå til innhold

Bettie: Opus 3


Bettie

Anbefalte innlegg

Gjest Trulselinemor

Hei vennen!

Jeg vil bare stikke innom med en klem :klem: og takke deg for besøkene i dagboken min.

Ha en fin lørdag og søndagskveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du kan sikkert bestille cd'en i platebutikken. Du kan også kjøpe den hos: LaLinja

http://www.lalinja.no/

eller hos Fønix music http://dk.fonixmusik.com/. Det kan også hende at Bokklubben Energica har den.

Om du ikke får tak i akkurat den samme, finnes det utrolig mange liknende å velge i. De som har naturlyder er veldig gode til avspenning, og du får ikke bare delfiner og bølgeskvulp. Du kan få susing i trærne, fuglekvitter, rislende bekker osv.

Når en kommer fra jobben og er sliten er det godt å sette på en sånn cd og sette seg i godstolen og bare lukke øynene.

Endret av flowerpower
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper også du har hatt og fortsatt har en fin søndag, Bettie!

Ville bare innom og gi deg en god søndagsklem, jeg!

Her kommer den: :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndag 16. oktober

Hallo ¤Escada¤

Nei - jeg trener ikke utenom turene mine nå. Når det blir kaldere og våtere trekker jeg nok inn i en sal et par ganger i uka. Trenger å bevege meg, kjenner jeg.

Takk for klem, Truleslinemor

Tusen takk, flowerpower.

Jeg får ta meg en tur til byen og se om jeg finner noe der, ellers vet jeg nå hvor jeg skal lete. Kanskje litt musikk av den typen kan få skuldrene ned fra øredobbpossisjon.

Søndagen har ikke vært ille, mina

Hei VærenTusen takk for søndagsklem

Det har igjen vært en nydelig høstdag, men det er slutt på sommertemperaturer, ja. Det var rim på bakken og is på bilen da jeg våknet i dag. Jeg hadde en rolig morgenstund for meg selv i dag, før Halvdelen sto opp. Vi hadde en lengre prat i dag. Halvdelen sliter med smerter og er tydelig sliten av å ikke få ro. Så han er ikke helt i form om dagen. Jeg har jo merket det, men det er vanskelig å mase, så han må få si ifra i eget tempo.

Og jeg sliter, for jeg er bekymret for hvordan framtiden skal bli. Vil jeg noen gang bli den jeg var? Vil jeg bli kvitt angsten? Vil jeg slutte med kjellerturene? Det finnes dessverre ingen fasitsvar på disse spørsmålene, men jeg er frustrert av at ting går så utrolig sakte framover. Jeg vil ha en trylleformel som forvandlet alt - slik at jeg kom tilbake til meg selv igjen.

Rent intellektuelt vet jeg utmerket godt at jeg aldri vil bli den jeg var. Jeg kan ikke gå bakover i utvikling, og det jeg har opplevd, vil gjøre meg til en annen enn den jeg var. Rent intellektuelt ser jeg også at jeg har gjort framskritt. Jeg mestrer angsten på mange områder, og jeg våger fortsatt å utfordre den. Jeg har færre kjellerturer. Jeg er kvitt tannlegeskrekken. Og jeg har ikke rørt kniven siden begynnelsen av juli. Jeg klarer liksom ikke glede meg over det, for det er så mye jeg ikke klarer, og jeg er superflink til å fokusere på det.

Antagelig er jeg for utålmodig. Men det går så tregt nå. Æsj.

Nei - det var litt syte og klage.

Over til noe annet.

I dag har jeg ikke gått tur, men jeg har raket løv. Det er fire-fem frukttrær i hagen, og de har løv. Og så er den en hekk - med blader. Det er ikke så ille. Det som virkelig strør om seg med blader er ei kjempebjørk. Jeg har raket sammen ørten trillebårlass med løv i dag, men det er minst dobbelt så mye løv igjen på bjørka. Det var bare deilig å være ute, og jeg holdt på i tre timer. Kommer garantert til å kjenne det i skuldrene i morgen, for det er lenge siden jeg har gjort rakebevegelser. Fant ut at det var trim nok.

Halvdelen er på fotballkamp, så jeg har huset for meg selv. Skal snart tusle inn på badet og bare kose meg med varmt vann, god såpe og en god krem etterpå. Blir vel litt strikking på meg i kveld. Har strikket et skjerf og et par votter i samme stil. Det blir julegave til tantebarn. De skal få en liten ting også, for jeg vet at mens mor og far setter pris på hjemmestrikkede gaver, synes ungene at det er mer stas med ting. Så årets gave blir hjemmestrikket, og det vil gå i votter, vanter, skjerf og sokker - og noe smått i tillegg. Ja - og et par tre heklede sjal også. Så jeg vet hva jeg skal bruke kveldene til framover.

Men nå har jeg en avtale med badet.

Endret av Bettie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg sliter, for jeg er bekymret for hvordan framtiden skal bli. Vil jeg noen gang bli den jeg var? Vil jeg bli kvitt angsten? Vil jeg slutte med kjellerturene? Det finnes dessverre ingen fasitsvar på disse spørsmålene, men jeg er frustrert av at ting går så utrolig sakte framover. Jeg vil ha en trylleformel som forvandlet alt - slik at jeg kom tilbake til meg selv igjen.

Hei du. Trist å høre at du sliter, men du er jo inne på hvordan det kan komme til å gå. Nei, jeg tror heller ikke at du kommer til å bli den du var, -men det er kanskje ikke meningen heller? Vi kan (dessverre?) aldri gå tilbake. Det finnes kun en vei og det er framover. Men kanskje er den "nye Bettie" en bedre utgave enn den gamle? Uansett hva vi må gå gjennom her i livet, så tror jeg vi lærer noe av det. Om du vil bli kvitt angsten er et åpent spørsmål. Jeg tror du blir kvitt den, eller at den i det minste reduseres i intensitet slik at du kan leve med den. (For mange år siden ble jeg kvitt min. Det var en tøff jobb, men etter at jeg ble kvitt den så har den faktisk holdt seg vekk. Så jeg vet det går. Men min angst var antakelig en mildere versjon enn din.)

Kjellerturene tror jeg du kommer til å beholde. Vi har vel alle noen turer i kjelleren, enten vi plages med angst eller ei. Men kjelleren blir sannsynligvis mindre dyp etterhvert, og for hver tur i kjelleren så kjenner du trappa opp bedre og bedre så du vet du kommer deg opp til sist. Rent personlig så tror jeg kanskje det verste med kjelleren er frykten for å havne i den. Den perioden man kjenner man glir nedover trappa så og si og kjemper for ikke å miste fotfestet. Når man først er der nede er det bare en vei, og den går oppover.

Men alt dette vet du nok selv. Du skriver jo mye av det i avsnittet under.

Forøvrig misunner jeg deg badet... Er godt fornøyd med dusj til daglig, men av og til er det deilig å krabbe ned i et varmt bad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Queenblue

Hei Bettie

Nå er vel avtalen med badekaret over, eller ligger du i bløt enda? Da er vel alt det varme vannet brukt opp. :)

Jeg har ikke noe lauv jeg behøver å rake, har ingen trær i hagen min enda. Jo, bare et lite grantre.

Håper du får en fin uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ¤Escada¤

Hmmmm.... er ikkje så greit når høstmørket og kulden sniker seg innpå en... då er det jo så lett for å la mørke tanker slippe til og alt føles tungt å trist.. Håpe du har noe å snakke med... hjelper nemmlig med en utblåsning hos ei god venninne el noe... få klagd litt ifra seg liksom.. Gjorde det selv igår kveld... riktig nok over telefon.. men d var jo så godt då! :sjarmor: Å så var det å tena litt lys å laga seg litt kose stemmning for seg sjøl etterpå... Høres kanskje dumt ut.. men d hjelper som oftes litt på då.. ;) Vil bare gi deg en god.. :klem: Håper at du føler deg bedre snart og at energien kommer tilbake.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelig og oppmuntrende hilsen i dagboka mi! :klem:

Ser at du tenker og grubler litt for tida, og skjønner at det er tungt. Men jeg tror nok det er en nødvendig del av veien vidre det også, for man kommer i alle fall ikke vidre om man ikke tar et møte med de tunge tankene en gang i ny og ne. Jeg synes sånne møter lett kommer oftere om høsten, og det er egentlig både godt og vondt noen ganger. Du har nok rett i at du aldri blir den samme igjen intelektuelt, for når man møter motstand forandrer man seg ikke bare, man vokser også, og det er jeg sikker på at du også har gjort.

Håper du koser deg litt med alt hagestellet og andre høstlige sysler, og at du får en fin uke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Bettie-vennen :klem: Det var da ikke godt å lese at du sliter nå :tristbla: Mange som sliter på høsten, men jeg synes jo det er godt å se at du også har oppdaget at nedturene ikke blir like dype og lange etterhvert. Virker som vi har endel felles der. Men jeg kjærer meg heldigvis ikke jeg da. Driver vel med en slags avart kanskje, siden jeg i perioder (eller ofte) plukker neglebånd så jeg blør og har ganske store sår (dvs neglebåndriving et stykke utover fingrene) :sjenert: Ser ikke særlig pent eller godt ut, det er trist å se men yngste nevøen min (som sliter pga moren) også gjør det samme :tristbla:

Tenker på deg, vennen,- du virker jo temmelig sterk du også, da. Og når du får tak i litt god beroligende musikk, så tenker jeg skuldrene senker seg og ting roer seg. Tenker på deg,jeg :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner bekymringene dine for fremtida, jeg Bettie. Tenker sånn selv. Det er vondt å ikke vite, men det er jo ingen som vet det. Det er ikke greit å ha det vondt, sommer eller vinter, og det er ikke greit at en så flott dame som deg skal ha det sånn som du har det.

Men du er flink. Du sier jo selv at det er mye du har klart å ordne opp i. Tannlegeskrekken f.eks. Og dessuten er du superduperflink som ikke har rørt den kniven på så lang tid! Imponerende. La oss håpe at det blir lenge til neste gang - eller i beste fall aldri.

Vinteren er her, det er mørkt og kaldt og mangel på sol. Du er ikke alene om å tenke at dagene blir grå og triste. Selv er jeg et høstmenneske, så for min del liker jeg meg bedre om høsten/vinteren enn om sommeren.

Du blir aldri den du var, som du sier. Men du får jo en hel masse erfaringer og masse ny styrke til å ordne opp i ting når du vet hva depresjon er. Ingenting er sort-hvitt, selv om det noen ganger ser sånn ut. (Jeg klarer ikke alltid å se alt så klart jeg heller.. you know...)

NEi, Bettie. Du skal klare dette! Litt nedturer i ny og ned må du regne med, det er sånn det er. Men du vi jo kjenne igjen mønstrene etterhvert og kunne forebygge eller i det minste forberede deg på det. Det er jo litt av "fordelene" ved å ha slitt i mange år for min del...

Håper mandagen har vært ok, Bettie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare innom som snarest og ønsker deg en fin kveld.

"Atsjooooooo!!!"

*bråsnur og stikker før altfor mange snufsevirus blir liggende igjen i Bettie-boka*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mandag 17.september

Tusen takk alle sammen for medfølende og oppmuntrende ord.

hallo Cata.

Jeg er litt usikker på om forkjølelsesulumskheter smitter gjennom dagboka, men det er hyggelig at du tar hensyn.

Jeg vet jo egentlig at jeg ikke kan gå tilbake til den jeg var, og det hadde neppe vært så lurt heller. Jeg har jo brukt lang tid på å rydde opp i fortiden min, og forsøke å plassere hendelser og ansvar der de hører hjemme. Det hadde jeg ikke gjort hvis jeg hadde gått tilbake i tid. Det har vært veldig slitsomt. Jeg trodde jeg var ferdig med loftsryddinga, men kjenner at det er jeg antagelig ikke - ikke helt.

Aller helst vil jeg ha angsten helt vekk, men kan kanskje nøye meg med å ha den på et håndterbart nivå. Er det noe jeg hater, så er det å miste kontrollen over meg selv.

Avtalen med badet var deilig, Queenblue. Hadde litt lavendel i vannet og bare nøt det varme vannet. Tok ingen smålige hensyn med hensyn til vannforbruket, så det var lite varmt vann igjen til Halvdelen da han kom iskald hjem fra fotballkamp. Fyrte opp i peisen for ham, så han ble blid, da.

Jeg har noen gode venninner, særlig ei, som ikke gir meg opp selv om jeg blir rimelig selvsentrert innimellom, ¤Escada¤. Dessuten kan jeg ta dette opp med psyklogen min. Det går nok over igjen, men når høstmørket kommer, daler optimismen en stund.

Hei Fakse

Det du sier er helt riktig. Man kommer ikke videre før man konfronterer det som ikke er så behagelig, og tunge tanker er noe av det som er mindre behagelig å håndtere. Jeg håper jo at jeg vokser på motstanden.

Heisan fru Swan.

Angsten har ikke blitt verre, Swan, men jeg liker ikke at den kommer som kastet på meg i ulike situasjoner. Jeg rett og slett hater følelsen av å ikke ha kontroll, og jeg er jo sikker på at jeg ikke klarer å gjennomføre situasjonen når angsten kommer, selv om jeg som regel gjør det. Jeg VIL ha angsten under kontroll.

Vi er nok en gjeng som sliter når høsten kommer, selv om den har vært vakker i år, flowerpower. Og jeg håper at du har rett i at nedturene ikke blir så lange og dype etterhvert. Noen svigninger kan jeg overleve med.

Kjære Hope. Du er flink til å sette fingeren på ting. Og du er flink til å oppmuntre. Jeg gruer meg til tiden framover nå, hvor det bare blir mørkere. Det er lettere å se de grå og sorte nyansene da. Egentlig vet jeg det, - jeg bare glemmer det når det er sol og lyst.

I dag har jeg ikke fått tid til å tenke, og bra er det.

Jeg har vært på kurs nesten hele dagen. Rakk bare hjemmom for å spise litt, og så var det et kveldsmøte på jobben. Rakk ikke å gå tur mellom slagene en gang

I morgen blir det roligere, tror jeg,og godt er det, for jeg savnet turen min i dag. Får putte inn en litt lengre tur i morgen.

Men nå skal jeg strikke noen runder på gutteskjerfet før jeg legger meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Queenblue

Du er en produktiv og effektiv dame Bettie. Jeg kjøpte meg garn i romjula i fjor, skulle så svært begynne å strikke meg skjerf. Men det ligger urørt enda det gitt. :sjenert:

Det ble mye møter i dag, men da er de unnagjort.

Ha en fortsatt fin mandagskveld Bettie. Klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bettieeeee!? Du har ikke gått deg vill i løpet av turen din, vel, siden du ikke har vært innom her i kveld?

Du får blinke SOS med fyrstikker eller noe sånt hvis du vil vi skal sende ut en St. Bernhardvofs for å lete etter deg. ;)

Endret av Cata
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann. Var dagen roligere i dag eller? Jeg spør som Cata, har du gått deg bort i skog og mark? Kan jo ikke ha en Bettie som forsvinner midt i elgjakta heller vel...

Hvis du ikke har gått deg bort, men sitter hjemme og glaner på boksen, så ønsker jeg deg en god kveld og natt. I morgen er det onsdag og nesten helg igjen! Tenkt det du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest seroxata

vil bare gi deg en :klem: kjenner til de der tankene du og har, med dette om angsten vil gå bort, og det faktum at en aldri blir den en var før, pga opplevelsene som har vært....

Håper du får noen fine dager fremover, det fortjener du! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...