Bettie: Opus 3

[Bettie]

Lørdag 4. juni

Takk,Cata, Swan og Væren.

Gårsdagen var vond, veldig vond. Det er lenge siden jeg har vært så langt nede. Jeg er fortsatt der at jeg er labil og energien er absolutt på lavnivå. Men det er en ny dag, og jeg skal bare være hjemme.

Jeg har laget meg en liten liste over hva jeg skal gjøre i dag, ellers risikerer jeg at jeg bare blir sittende og kope. Det er ikke store oppgavene jeg har bestemt meg for å ta tak i, men jeg skal være litt husmor i dag.

Etter at Halvdelen et par dager har fått råde grunnen alene på kjøkkenet - fordi jeg ikke har hatt energi til å rydde opp, som egentlig er min jobb, - trenger kjøkkenet et skippertak. Så kjøkkenet, badet og klesvask skal jeg få til i dag. Jeg kan jo ikke bare bli sittende heller, for da vikler jeg meg godt inn i negative tanker.

Siden jeg er leder for avdelingen føler jeg et sterkt ansvar for at miljøet skal være godt. Nå er det ikke hakkende galt, da, for jeg ser det er mye moro, latter og spøk på jobben. Tonen er lett, men det er en underliggende uro der. De negative kreftene som alltid finnes på en arbeidsplass har fått rom til å vokse, og da blir det usikkerhet og uro.

Det vanskeligste for meg er likevel at jeg ikke kan stole på mine nærmeste medarbeidere. Det sliter.

Og jeg føler jeg må ha dette på skinner igjen, før jeg kan gi meg, ellers gir jeg de rett som mener at en person med angst ikke er til å stole på og ikke kan være leder. Jeg vil bevise at de tar feil før jeg gir meg.

Jeg klarte ikke la kniven ligge i går, men jeg modererte meg veldig. Jeg har bare noen riper, som om jeg skulle gått gjennom en tornehekk. Kniven skal ned i skuffen igjen, der den har ligget lenge nå.

Så jeg har hatt to store nederlag nå. Jeg er trist, sliten og angsten har rykket fram igjen. Etter en rimelig lang og rimelig god periode føler jeg at jeg har beveget meg to skritt tilbake. Og jeg klarte ikke la kniven ligge.

Det er jo ikke bare jobbens skyld. Den runden jeg har hatt med Halvdelen nå har kostet meg mye. Det kjenner jeg når jeg ser at det har blitt resultat av det. Det er når jeg kan slappe av at reaksjonen kommer.

Hvis jeg skulle følge de følelsene jeg har nå, ville jeg gitt opp. For hva er vitsen? Hva er vitsen med å sloss og sloss og gå på tap etter tap? Hva er vitsen når enver framgang følges av et nederlag - som om livet rekker tunge til meg og sier: "Æ-bæ, du skal bare få en smak slik at du vet hva du går glipp av nåe jeg dytter deg ned igjen".

Men siden jeg ikke har nådd bunnen helt, samler jeg den energien jeg har til å gå en dag til og en dag til. Jeg lar viljen styre dette, og med vilje kan jeg klare meg enda en stund.

[Gjest Queenblue]

fra meg.

[Væren]

Klem fra meg, Bettie.

[Smygel]

.

Endret 10. mars 2009 av Smygel

[Fredslilja]

Å kjære vakre Bettie,

Skulle ønske jeg kunne gi deg en stor i virkeligheten. At jeg kunne holde rundt deg og minne deg om at det blir bra igjen. Husk at mørket varer ikke for evig. Og selv om du føler at du nærmer deg veggen, trenger du ikke nødvendigvis å stange i den. Kanskje du klarer å klatre over eller lage en dør denne gangen...

Hold ut... Det blir bedre, det finnes lysere dager. Trist å høre om konfliktene på jobben, men som du sier går det mot roligere tider - lev for de.. Sett deg ned og lag en liste over ting du setter pris på, ting du gleder deg til. Ting som faktisk er bra. Tell seierene!

Ikke se på kuttingen i går som et nederlag.. Du ønsker å ikke gå tilbake dit, og det er en seier.. Du hadde det vondt i går, og vonde følelser driver oss til det vi tror kan lette litt på trykket... Du er sterk Bettie! Du er en vinner!

Finn en pute, skrik, gråt, gjør du det må for å lette på det vonde.. Og vit at du har mennesker rundt deg som heier på deg, som håper at det vil snu. At mørket trekker seg tilbake og at du får se en flott soloppgang.

Husk at ditt liv betyr noe, du betyr noe!

Jeg bryr meg og jeg har tro på deg!

Stor varm klem fra lilja

[Gjest gjesta]

Håper ting blir bedre, og energien gir deg styrke.

Ikke gøy å være deppa...

Håper du får en suuper lørdag!

[Bettie]

fortsatt lørdag 4. juni

Tusen takk for klem, queenbee. Så hyggelig å se deg her.

Takk til dere også, Væren og Swan.

Du har mange varme ord, Fredslilja. Takk

Jeg rett og slett hater å være deppa, dark angel.

Dagen har snart gått og jeg har kommet gjennom den. Det hjalp å sette opp ei liste over ting jeg skulle gjøre i dag - og så gjøre dem. Så kjøkkenet er ryddig og rent, og kjøleskapet er vasket. Badet er også rent, og tre omganger fra vaskemaskinen henger til tørk. Kan ikke akkurat si jeg har vært effektiv, men jeg har nå gjort noe. Var ute i regnværet og plukket inn litt blomster også - så jeg kan jo si jeg har begynt på stua. Den skal jeg ta i morgen.

Jeg sipper fortsatt for ingenting. Bare lillepusen legger seg på fanget og maler, sipper jeg. Og jeg har vondt i hodet, så jeg skal legge meg om ikke så lenge.

[Væren]

Lille venn, jeg håper du får sove godt i natt. Og så håper jeg inderlig at morgendagen din kan bli litt bedre enn dagen i dag har vært...

Tenker på deg! :trøste:

[Smygel]

.

Endret 10. mars 2009 av Smygel

[Gjest Queenblue]

Hei Bettie

Jeg håper også dagen din blir bedre enn gårsdagen.

Jeg tenker på deg.

Varm klem fra meg også.

[Gjest gjesta]

Uff ja, det er så vondt å være deppa..

Godt du har Halvdelen og lillepus..

Håper uka som kommer blir mer positiv på jobben & at det kommer mer lyse dager som hjelper på humøret!

[Cata]

Hei Bettie :dagensrose: . Er bare innom med en liten oppmuntringsrose og håper at du har en bedre dag i dag.

[Gjest Bellatrix]

[Bertha]

Bettie... Dette klarer du. En dag av gangen, bare. Det er overkommelig.

[flowerpower]

Hei Bettie!

Dette var jammen trist lesing, og tro meg jeg vet hvor slitsomt det er der nede :-?

Jeg har slitt lenge med meg selv, men vet du hva? Jeg merker at for hver gang jeg går ned i kjelleren, så tar det kortere tid å komme seg opp og jeg kommer ikke så langt ned som før heller. Så vær så snill og stå på, belønningen kommer selvom den kan virke langt borte (ikke sikkert den er det, vet du !)

Og det er lov både å hyle og skrike, og gå inn i hula si en periode,- det er mye egenpleie i det!

Tenker på deg og sender deg noen varme klemmer og søte drømmer :trøste:

[Væren]

Innom med en liten klem - og for å si at jeg tenker på deg.

Håper blir bedre snart!

[Bettie]

Søndag 5. juni

Jeg sørget for at jeg fikk sove, Væren. Tok en sovetablett for å være på den sikre siden.

Takk for klem, Swan og queenbee.

Det er godt å ha Halvdelen,ja, dark angel og Fighter

Takk for oppmuntringsrose, Cata

Prøver å si det til meg selv, Bertha - en dag om gangen.

Jeg setter veldig stor pris på at dere er innom meg og at dere bryr dere.

I dag sov jeg lenge. Hadde tatt en sovetablett for å være sikker på å få sove og hvile hodet for de tunge tankene. I går kveld var jeg redd for meg selv, for da var tankene max destruktive. Jeg er ikke helt så svart i dag.

Det var heldigvis fint vær i dag, nesten sommer. Halvdelen hadde lovet frøkna å hjelpe henne å lage en uteplass, så jeg ble med jeg også. Ville ikke være alene.

Så vi har gravd til fundmenter, lagt ut fundament og lektet opp. Ble nesten ferdig med gulvet i dag. Det var tre bord for lite.

Vi fikk et problem, for vi manglet vater. Så jeg laget et vater, jeg. To plastglass med like mye saft i, og en tegnet strek der vannet var når det sto i antatt vater (brukte kjøkkenbenken som mål) Det funket sånn någenlunde, det. Helt i vater ble ikke gulvet, men det heller ikke så mye, og så forsvinner jo vannet når det er litt fall.

Vi får ta resten når frøkna har fått kjøpt litt mere materialer. Skal sette opp to levegger også. da får hun en god uteplass.

Jeg kjente det gjorde meg godt å ha noe helt praktisk å gjøre i dag.

I ettermiddag har jeg trukket meg litt tilbake til meg selv. Det er arbeidsdag i morgen, og jeg har tenkt gjennom den for å være forberedt. Heldigvis skal jeg på et møte store deler av dagen.

[Smygel]

Ha en god kveld, kjære Bettie.

[Bettie]

Jeg så ikke at du hadde vært her, maisen. Antagelig skrev vi samtidig.

Swan og Væren - takk.

Kjellerturen denne gangen kommer så forbasket galt. Det har gått gradvis framover lenge nå, og svigningene har vært til å leve med. Jeg syntes også at jeg begynte å få tak i angsten også og var fornøyd med at jeg hadde gjenerobret mange arenaer.

Så et så brått fall, nærmest fritt fall, det er både skremmende og skuffende. Og angsten - den står og flirer av meg og klemmer litt ekstra til.

Jeg skal prøve meg på en og en dag.

[flowerpower]

"det er både skremmende og skuffende."

Håper det kan være en liten trøst at du aldri går tilbake til utgangspunktet når du går tilbake? Uansett om det føles sånn, så utvikler vi oss hele tiden så vi kan aldri bli helt de samme (med de samme problemene)