Gå til innhold

Bettie: Opus 3


Bettie

Anbefalte innlegg

Hei du

Det er fredag - og det er godt. Ønsker deg en god fredagskveld

Det samme ønsker jeg for deg, vennen min :klem: :smilejente: :bukke: :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

:klem: Bare innom med en klem til deg Bettie, det ordner seg jo men det er bare så slitsomt mens det står på. Er imponert av deg for du setter deg jo ikke akkurat ned da ;)

Tøff jobb og tøffe forhold hjemme også :overrasket:

Tenker på deg :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da som bare... Skjønner godt at du blir oppgitt over Halvdelens forhold til pengeforbruk. Det må være rimelig slitsomt å vite at han ikke helt har styringa. Penger er ikke alt i livet, men bunnskrapt konto er definitivt ingen lykkebringer. Du får sette hengelås på PC'n eller noe slikt.

Men det høres ut som om dere har en rimelig god kommunikasjon, så det går vel med en alvorsprat også.

Alenedager er OK når man ellers har mennesker rundt seg hele tiden. Du får kose deg masse med din alenedag i morgen. Ellers er jeg stadig misunnelig på strikkinga di, men hver lørdag (eneste dagen jeg har anledning til å nå garnbutikk) så glemmer jeg mine gode forsetter. Ny sjanse i morgen. :sjenert:

Endret av Cata
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lørdag 29. oktober

Hei Liss. Noen ganger har man ikke ork til å gjøre så mye, sånn er det bare. Tror nok vi har noen felleserfaringer, ja, selv om mye også er annerledes. Håper noen kan hjelpe deg litt.

Hei Blondinen. Blir så glad over å se dine smilier.

Kan jo ikke gi opp heller, flowerpower, selv om jeg har veldig lyst mange ganger. Det er da et hi hadde vært å foretrekke.

Halvdelen har aldri vært flink med penger, Cata. Han er snill og alt det der, men penger kan han ikke styre. Vi kan heldigvis snakke sammen, men jeg er dritt lei av å ta opp penger og bruk av dem. Men - men. Får håpe jeg har klart å stanse dette før det ble en mani.

Takk ¤Escada¤ - god helg til deg også.

I dag har jeg vært flink husmor igjen. Det er like før det blir en vane, og det vet jeg ikke om går an. Selv om boarealet er større, er det lettere å holde huset i orden enn det var der vi bodde før. Det kommer sikkert av at jeg har mer plass slik at ikke alt ligger oppå hverandre.

Frøkna og Halvdelen dro på fortballkamp i dag, så de var tidlig av gårde. De skulle helt til Kristiansand. Hver sin lyst, sier jeg. Men det er jo kjempehyggelig at Halvdelen og frøkna kan være sammen om sånne ting.

Poden og en venn var innom en snartur i kveld. Poden hadde ikke vasket klær på en stund, og skulle på fest i kveld. Godt å kunne låne ei skjorte av far, da.

I kveld har jeg strikket litt, så nå er jeg ferdig med tre sett bestående av lange skjerf og ullsokker. Må prøve å få ferdig et sett til i løpet av neste uke.

Blir ikke seine kvelden på meg i kveld, for jeg er trøtt allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har kikket litt i andre dagbøker her i kveld, og må si at jeg er imponert over hvordan du gir av din omsorg til andre. Du har en helt spesiell evne til å virkelig SE andre, si de rette tingene og gjerne noe som trøster eller oppmuntrer om livet ikke er så lett. Jeg skjønner ikke hvordan du klarer å gi så mye når du samtidig har tunge stunder selv. Men kanskje det er nettopp erfaringer som ikke bare er på solsiden som gir en evne til å skjønne andres problemer selv om de kanskje er av en annen karakter? Jeg blir kanskje mest imponert fordi jeg mange ganger sliter selv når jeg leser om andres problemer. Vil så gjerne si noe som oppmuntrer og styrker, men klarer ikke finne ordene. Og da har gjerne du et svar som bare er riktig, som både oppmuntrer der jeg ikke ser noen lysning og trøster der jeg ikke finner ord til trøst. Jeg tror du betyr mye for mange rundt deg, både her på KG og i det virkelige liv, og jeg håper bare at du ikke tappes tom når du gir så mye av deg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ¤Escada¤

Så flink husmor du har vært i helga då! :klappe: Flinke Bettie :kose: Hus som er lette å få i orden må jo væra tingen... :smilbla: Sjøl har eg bare en liten leilighet... men alt er i et plan så d er ik så altfor vanskelig å få vaska å sånn... :rosasmil:

Håpe at uko de starte bra og at dagen imåro blir fin for deg!! :klem::klem: Tenke på deg veit du.. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndag 30. oktober

Klokka er bare litt over 6 i kveld og det er stup mørkt ute. Dagen i dag har stort sett vært våt og grå, men jeg er glad for at det ikke snør enda. I dag har jeg ikke beveget meg lengre ut enn til dørterskelen for å slippe inn/ut katter.

Hei Cata

Alenedagen var slett ikke dum. Da jeg var ferdig med å være husmor fikk jeg tid til å tenke litt for meg selv. Jeg er ikke akkurat verdens lystigste person akkurat nå, men det er godt å kunne la tankene bare surre uforstyrret rundt. Fikk lest litt fag også, og vegeterte foran TV'n på kvelden. Akkurat som jeg hadde tenkt.

Kjære Fakse. Tusen takk. Jeg har dessverre/heldigvis en bred livserfaring, så jeg vet mye om de mørkere sidene ved livet. Det gjør meg kanskje litt lydhør for andre som opplever den siden. Samtdig får jeg jo også mye tilbake her inne.

Heisan ¤Escada¤. Så koselig å se deg her.

Jeg hadde tenkt å legge meg tidlig å går, for jeg var trøtt. Men den som ikke kom seg i seng, det var meg. Jeg visste det var vemmelig kjørevær i går, og visste med meg selv at jeg ikke kom til å få sove før jeg hørte bilen på gårdsplassen. Halvdelen var hjemme litt over ett, og da måtte jeg jo høre litt om hvordan han hadde hatt det før jeg krøp i seng.

I dag har dagen vært grå. Har måttet ha på lys inne hele dagen. Det er helt klart høst. Halvdelen og jeg fikk snakket litt sammen på morgenen. Stakkar - han innser jo at han ikke akkurat har styring på penger, så vi prøver å diskutere oss fram til et system både han og jeg kan leve med. Tror jeg må opprette en konto han over hodet ikke kan disponere på noen måte, og bli enige om hvor mye "lommepenger" han skal ha. Så kan kan bruke noen penger skkurat som han vil. Vi er på forhanslingsplanet og må nok bruke tid på det slik at han føler han har et ord med i laget.

Ellers har jeg vært flink student i dag. Har lest noen artikler og rapporter, og har begynt på en artikkel med tungt innhold og på engelsk. Har som mål å ha lest gjennom den i løpet av kvelden.

Halvdelen er hos frøkna og skal spille Risk sammen med henne, poden og noen av deres venner. Hyggelig det.

Jeg har tenkt mye i helgen, men har vel flere spørsmål enn jeg har svar. Hovedtanken jeg surrer rundt er - hva hvis jeg ikke blir bedre enn jeg er nå. Hva hvis jeg alltid skal gå rundt å være redd for noe? Hva hvis jeg stadig skal oppleve perioder hvor verden gåd i svart? Hva gjør jeg da? Vil jeg orke det? Er det noen vits i å kjempe videre da?

Superoptimist altså.

Jeg forsøker å tro på at jeg vil bli bedre, at angsten vil bli mindre, at de mørke perioden vil bli mindre mørke, og ikke så langvarige. Jeg forsøker å tro på at det er noen vits i å kjempe videre. Men jeg vet ikke. Og jeg ønsker at noen skulle klare å overbevise meg om at dette går riktig vei. Men det er ikke så lett, for jeg har masse motargmenter. Og det er slett ikke sikkert jeg vil tro på forsikringer om at det har vært framgang og at det vil gå stadig bedre. Vanskelig dame med andre ord.

Fordelen med å tenke gjennom dette er at jeg nå har noe konkret, noen "knagger", ikke bare en utilfreds, vag følelse av at det er noe. Jeg kan kanskje klare å sette opp noen konsekvenser av mine "hvis", og da blir det enda mer konkret.

Nei - jeg gir ikke opp enda. Jeg leter etter svar, bare.

Endret av Bettie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har visst vært en helg i ettertankens tegn, ja. De spørsmålene du sliter med er gjengangere i tunge tider. Men å vite det er en dårlig trøst. Man vil jo så gjerne klare, man vil jo så gjerne bli bedre...

Jeg har tenkt mye i helgen, men har vel flere spørsmål enn jeg har svar. Hovedtanken jeg surrer rundt er - hva hvis jeg ikke blir bedre enn jeg er nå. Hva hvis jeg alltid skal gå rundt å være redd for noe? Hva hvis jeg stadig skal oppleve perioder hvor verden gåd i svart? Hva gjør jeg da? Vil jeg orke det? Er det noen vits i å kjempe videre da?

For å ta det siste først: Det er alltid vits i å kjempe videre. For både du selv og omgivelsene forandres langsomt men sikkert. Det vil alltid være dårlige dager, men det vil også komme bedre dager. Det er noe som livet viser oss gang på gang. Men at det er tungt å reise seg og gå videre iblant, det skal jeg være den første til å være enig med deg i.

Redsel er en vond følgesvenn. Min redsel fulgte meg fra jeg var 4 til jeg var 15 - sånn ca. Det var en lang kamp. Jeg vant - den er ikke der lenger. Den kan fremdeles stikke hodet frem en sjelden gang, men nå lar den seg slå tilbake på langt kortere tid.

Ja, verden går i svart. Det er også noe som er uunngåelig for de fleste, men det finnes også lysere dager og det er dem du må holde fast i. Du har mye. Du har en mann du er glad i og to unger som skikker seg vel (ihvertfall i følge det du skriver), du har en jobb som kanskje ikke alltid er verdens triveligste, men som du mestrer. Alt det er ting som er verdt å ta med seg.

Akkurat nå når du er i bølgedalen, er det nok en overvekt av negative følelser, men prøv å minnes de gode tidene og at de vil komme tilbake igjen. Ikke på samme måte som sist de var der, men det vil komme gode tider. Og de gjør det verdt å fortsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndag 30. oktober

I dag har dagen vært grå. Har måttet ha på lys inne hele dagen. Det er helt klart høst. Halvdelen og jeg fikk snakket litt sammen på morgenen. Stakkar - han innser jo at han ikke akkurat har styring på penger, så vi prøver å diskutere oss fram til et system både han og jeg kan leve med. Tror jeg må opprette en konto han over hodet ikke kan disponere på noen måte, og bli enige om hvor mye "lommepenger" han skal ha. Så kan kan bruke noen penger skkurat som han vil. Vi er på forhanslingsplanet og må nok bruke tid på det slik at han føler han har et ord med i laget.

Jeg tipper halvedelen din ikke er så ille som den personen jeg kjenner... meeen. Jeg kjenner altså en dame som er helt fullstendig spillegal. Hjemme der må hun være med mannen på handletur, hun har ikke egen konto, får ikke penger til noe som helst. Hun skulle kjøpe skoleklær til barna, men brukte de opp på bingo - og var der i et døgn sammenhengende. Hun skulle få 200 kroner til å fylle bensin, men brukte de opp på flaxlodd og div. Hun lånte penger av naboen, og brukte opp det på bingo også.

Synes det høres fornuftig ut med lommepenger, ja. Dere får forhandle om summen.

Jeg har tenkt mye i helgen, men har vel flere spørsmål enn jeg har svar. Hovedtanken jeg surrer rundt er - hva hvis jeg ikke blir bedre enn jeg er nå. Hva hvis jeg alltid skal gå rundt å være redd for noe? Hva hvis jeg stadig skal oppleve perioder hvor verden gåd i svart? Hva gjør jeg da? Vil jeg orke det? Er det noen vits i å kjempe videre da?

De tankene der har jeg også. Eksakt de samme. Ofte. Det er grusomme tanker. Jeg har dessverre ikke så mye optimistisk å si til deg i dag, Bettie. Beklager. LIkevel, jeg kjenner meg igjen, så du er ikke alene om det. Jeg tenker på det hver dag. Kanskje det ikke blir bedre enn dette? Det er lett for andre å si at jeg er ung, at jeg har mange år foran meg og alt det der - men tenk om det blir på denne måten de neste 20 årene også? Orker jeg det?

Jeg har tro på at du skal klare å få det bedre. Du har en intelligens som klarer å tenke lenger enn andre, og dermed har du også kapasitet til å tenke lenger på den negative siden også. Det er en av bakdelene ved å være så smart som du er.

Sterk er du, og et forbilde for en ungmø som meg!

Sender en :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Queenblue

Takk for koselige oppmuntrende ord i dagboka mi, Bettie. Du er så flink til å skrive fine ting... Det er Cata også, når jeg leser det hun har skrevet i boka di. Ja det er mange flinke skribenter her inne.

Trist å lese at du sliter for tida Bettie. Men det er alltid vits i å kjempe videre.

Håper du snart kjemper deg opp av denne bølgedalen.

Klem fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære snille Bettie, du kan da ikke havne på side 2 kan du skjønne. Men det hadde du altså gjort i kveld. Men nå har jeg fisket deg opp der du hører hjemme. Håper du har hatt en bedre dag i dag og at du begynner å surfe oppover bølgen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mandag 31. oktober

Kjære Cata. Du sier mye som er fornuftig, men du er jo en fornuftig dame. Jeg har prøvd meg tidligere på å finne fram til dagens lyspunkt, bare for å minne meg på at de finnes, så kanskje jeg skal prøve det igjen. Når jeg er inne i en mørk periode er je kjempeflink til å fokusere på alt som er galt, og veldig god på å finne fram til problemer og ikke løsninger.

Det er godt å lese at du har fått bukt med redselen, for da er det vel kanskje et håp for andre også.

Takk for at du halte meg over på førstesiden igjen

Hallo Swan. Høsten er ikke en god tid for meg. I hvert fall ikke når det blir mørkt og grått ute. Det smitter litt inn, tror jeg. Tusen takk for trøst.

Hei Hope.

Nei - Havdelen er ikke så ille lenger. Før kunne han spille bort 5-6000 kr på en kveld, men det er lenge siden det var så ille.

Det er for så vidt greit at jeg har disse tankene. Jeg har jo levd en stund, og kan, i gode øyeblikk, se tilbake på perioder der verden var grei. Hvis du sitter med disse tankene, forstår jeg veldig godt at det er tungt å gå videre. Vi får hale og dra i hverandre og håpe på at det finnes løyspunkter nok til å gå videre en stund til.

hallo Queenblue

Tusen takk for hyggelige ord og trøst. Jeg setter pris på det, skal du vite.

Heisan blondinen. Fint at du hadde solskinn og kunne lufte B-B. Leter litt på himmelen etter sola, men det er godt å lese at den finnes et sted.

Jeg er så trøtt om morgenen. Til og med i dag som jeg egentlig kunne ha sovet en time til var jeg trøtt. Jeg synes nesten det er vondt å stå opp, for senga og dyna er så varme og gode. Der hadde det vært godt å være, der.

Men - jeg kreker meg opp og ut på jobb. Kan ikke være hjemme når jeg ikke er syk, og det er jeg ikke. Jeg er bare trøtt.

Hadde en litt rolig start på dagen, så jeg fikk tid til å lese litt. Jeg vet at ganske snart nå blir jeg sittende med masse jobb, for det er budsjett-tid, og det lille jeg har sett, viser at jeg mister enda noen hundre tusen kroner - i tillegg til at lønns- og prisvekst ikke er regnet inn. Huff.

Hadde en litt hyggelig epsode også, for jeg er invitert til å observere hvordan en ansatt jobber. Vedkommende har bedt om det selv, og det var hyggelig å være ute i felten en stund. Kunne gi gode tilbakemeldinger etterpå, og jeg skal tilbake et par ganger til.

Etter jobben dro jeg meg etter håret på trening. Lysten er ikke til stede, men jeg vet at det er lurt, så fornuften seiret. Det er ikke så ille når jeg først er der, men det er akkurat terskelen å komme meg av gårde som er bøygen.

Hjemme dusjet og skiftet jeg, før jeg gjorde meg klar til et kveldsmøte, men da jeg kom fram, oppdaget jeg at jeg hadde tatt feil av datoen - møtet er neste mandag. Var aldri så lite sur på meg selv, for jeg hadde hatt mye mer lyst til å slenge meg på sofaen i kveld. Et rotehue med andre ord.

Det går veldig opp og ned nå. I dag har jeg hatt en ganske bra dag egentlig, bortsett fra at jeg er så trøtt hele tiden.

Over til dagens lyspunkt:

Jeg klarer å gå på trening selv om salen ikke er for stor, og det er mange mennesker der. Fluktveiene har jeg selvsagt klare, men jeg er der og gjennomfører programmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for kloke og gode ord i dagboken min, Bettie!

Håper det går bedre med deg snart, og at det kommer litt sol mellom skyene etterhvert. Høsten er både en god og en tung tid; jeg klarer liksom ikke å bli enig med meg selv om hva jeg EGENTLIG synes om høsten. Noen dager koser jeg meg med levende lys og en kopp te i sofakroken, og alt er bare topp! Andre ganger er alt bare mørkt og trist. Regn, vind, surt... Jeg er litt opptatt av å finne små lyspunkter i hverdagen - og heldigvis så er de der! Det gjelder bare å være oppmerksom på dem.

Du er i grunnen en læremester når det gjelder å se det store i det små, Bettie. ;)

:klem: fra meg!

PS: Nå begynner Amy! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Queenblue

Hei Bettie :)

Jeg er enig i alt det Væren skriver.

Jeg liker høsten med fine farger ute i naturen, tenne lys inne...

men så er det mørkt og grått og tåkete.. og regn.. da er det ikke mye moro.

Håper du finner noe positivt i hverdagen din Bettie.

Jeg leter i min...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tirsdag 1. november

I en eller annen barnesang står det at

November er så grå og trist

men nyttig likevel......

Jepp Swan - har virkelig noe å se fram til neste mandag. Får en svært travel dag den dagen. Men det er nesten ei uke til.

Hallo Væren

Høsten er ikke akkurat den årstiden jeg sprudler mest. Jo mørkere det blir, jo mindre sprudling. Jeg skal forsøke å se etter lyspunktene, Væren. Takk for oppmuntring.

Det har vært litt vanskelig å finne et lyspunkt i dag, Queenblue, men jeg har bestemt meg for at det finnes. Må bare tenke litt til.

Heisan Cata. Det bølger i hvert fall. Det er ikke full fart i rutsjebane nedover.

Fysj - jeg har fått hjemmelekse. Det vil si - jeg har jo valgt den selv.

En av de tingene jeg er redd for, er å gå i butikker med masse mennesker. Jeg går i butikker, men velger ofte tider det ikke er så fullt der, og jeg kan finne på å sette fra meg handlevogna og gå når det blir for ille.

I dag klarte jeg å identifisere redselen. Jeg er redd for å bli sperret inne av menneskemengden, at jeg plutselig ikke skal ha mulighet til å komme meg ut. Hodet mitt vet veldig godt at det er faktisk bare å sette den ene foten foran den andre til jeg er ute, men det hjelper ikke i situasjonen. Så jeg unngår å komme i en slik situasjon.

Faren er jo at jeg stadig snevrer inn radiusen min, og det vil jeg jo ikke.

Så derfor har jeg et prosjekt foran meg.

Jeg skal gjøre som med tannlegen. Jeg skal oppsøke situasjonen gang på gang til jeg til slutt klarer å gå inn i et varemagasin uten å vite hvor utgangsdøra til en hver tid er. Jeg gruer meg noe vannvittig, og jeg svetter og blir kvalm bare jeg tenker på det. Men jeg får vel bare prøve. Jeg må bare legge opp en slags plan, for dette hører til kategorien "vondt skal vondt fordrive".

Jeg vet ikke hvor langvarlig prosjektet blir, og jeg vet ikke hva jeg skal sette som første mål, og jeg vet ikke når jeg skal begynne - men - huff. Jeg har minst 1000000 unskyldninger for hvorfor jeg ikke behøver å gjøre noe med det, så jeg får kanskje begynne med dem og plukke dem litt fra hverandre.

Så det har jeg tenkt på i hele dag.

Jeg har forsøkt å finne dagens lille lyspunkt. Det eneste jeg har funnet i dag er at det ikke regnet hele dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal oppsøke situasjonen gang på gang til jeg til slutt klarer å gå inn i et varemagasin uten å vite hvor utgangsdøra til en hver tid er.

Vi kan gå på handletur sammen :) . Jeg har ikke angst så jeg kan holde rede på hvor døra er, så kan du til gjengjeld distrahere meg så jeg ikke havner i "hulk-snufs" kategorien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...