Mulig å kurere sosial angst?

[AnonymBruker]

Har hele livet vært en "tilbaketrukken" person. Jeg snakker når jeg må, men helst ikke .. Har skjønt de siste årene at jeg kansje har en grad av sosial angst? Den har hvertfall blitt værre med årene. Før gikk det greit å feks finne på ting med venner osv. Men har jeg planer om å gå på kaffee med en venninde nå, gruer jeg meg flere dager i forveien.. 

Det jeg sliter mest med er å komme på ting å snakke om. Føler alt jeg sier er dumt, uinteresant og at jeg er kjedlig eller rar.. Min størte frykt er å bli sett på som annerledes, og det har begynt å tære veldig på meg. 

Jeg har også utsatt lappen pga stillhet i kjøretimene. Føler vi "må" snakke sammen, men jeg tørr bare ikke ..  

I tillegg har jeg ofte vondt i nakken, hode, legger og armer etter jeg har gjort noe sosialt. Kan angsten ha en slik innvirkning på kroppen? 

Har lenge tenkt på å dra til lege, men føler det ikke hjelper ettersom begge foreldrene mine har sosial angst, men ingenting har hjulpet de. De har smått blitt bedre, men ikke helt frisk. 

Noen her med forslag?

Jente 19 år  

Anonymkode: ab695...ed5

[AnonymBruker]

Eksponering er set viktigste. Øv deg på å snakke med mennesker du kanskje aldri ser igjen, så presset om å bli likt ellee hva de tenker om deg ikke betyr så mye enn om det er noen du møter igjen og igjen.

Det som hjelper meg masse er å bli bevisst på hva andre snakker om, og hvor lite jeg eller andre dømmer de for det. Jeg hadde jo aldri tenkt at noen snakket var rare fordi de snakket lite, hadde bare syntes det var deilig, eller tenkt over tingene de fant på å snakke om som dumme. Ingen tenker sånn om meg/deg heller, det er bare i hodet vårt! 

Anonymkode: a52a9...bac

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eksponering er set viktigste. Øv deg på å snakke med mennesker du kanskje aldri ser igjen, så presset om å bli likt ellee hva de tenker om deg ikke betyr så mye enn om det er noen du møter igjen og igjen.

Det som hjelper meg masse er å bli bevisst på hva andre snakker om, og hvor lite jeg eller andre dømmer de for det. Jeg hadde jo aldri tenkt at noen snakket var rare fordi de snakket lite, hadde bare syntes det var deilig, eller tenkt over tingene de fant på å snakke om som dumme. Ingen tenker sånn om meg/deg heller, det er bare i hodet vårt! 

Anonymkode: a52a9...bac

Gode råd!

Anonymkode: 99f13...43d

[Lerke987]

Har nettopp startet hos psykolog for å bli ''kurert'' fra dette, og allerede etter to timer føler jeg litt fremgang. Det er jo selvsagt min tankegang som må endres, men det er fint å få hjelp fra noen som vet hva de driver med :-)

Ønsker deg masse lykke til uansett, sosial angst er grusomt.

[AnonymBruker]

Ja, du kan bli frisk. Det har jeg blitt med hjelp fra psykolog 

Støtter rådene over. Eksponering føltes helt forferdelig mens det sto på, men jeg hadde aldri blitt frisk uten det. Det hjalp også å bli klar over tankemønsteret mitt. Jeg skjønte jo at det var helt på trynet, men det var først da jeg stilte spørsmål ved tankene mine i det de dukket opp at det gikk ordentlig opp for meg. Masse lykke til!

Anonymkode: 052da...54c

[AnonymBruker]

Eksponering hjelper ja. Jeg tenderer å isolere meg til tider, har endel lange sykeperioder, der jeg kutter mest mulig kontakt med omverdenen og det kan være vanskelig å komme inn igjen. Har begynt som frivillig i en hjelpeorganisasjon for å kunne være sosial uten ytterligere press på oppfølging. Her blir jeg også tvunget til å forholde meg til ulike mennesker, men i hyggelige settinger som gjør det mindre skummelt. Har hjulpet meg veldig, godt også å føle at jeg er til nytte. 

Anonymkode: f8bd9...614

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har hele livet vært en "tilbaketrukken" person. Jeg snakker når jeg må, men helst ikke .. Har skjønt de siste årene at jeg kansje har en grad av sosial angst? Den har hvertfall blitt værre med årene. Før gikk det greit å feks finne på ting med venner osv. Men har jeg planer om å gå på kaffee med en venninde nå, gruer jeg meg flere dager i forveien.. 

Det jeg sliter mest med er å komme på ting å snakke om. Føler alt jeg sier er dumt, uinteresant og at jeg er kjedlig eller rar.. Min størte frykt er å bli sett på som annerledes, og det har begynt å tære veldig på meg. 

Jeg har også utsatt lappen pga stillhet i kjøretimene. Føler vi "må" snakke sammen, men jeg tørr bare ikke ..  

I tillegg har jeg ofte vondt i nakken, hode, legger og armer etter jeg har gjort noe sosialt. Kan angsten ha en slik innvirkning på kroppen? 

Har lenge tenkt på å dra til lege, men føler det ikke hjelper ettersom begge foreldrene mine har sosial angst, men ingenting har hjulpet de. De har smått blitt bedre, men ikke helt frisk. 

Noen her med forslag?

Jente 19 år  

Anonymkode: ab695...ed5

Gå til lege, få henvisning til Psykiatrisk sykepleier i kommunen: gratis og kortere ventetid enn på DPS. Be om kognitiv terapi. 

Og JA sosial angst er noe av de enkleste å kurere, dersom du er motivert og klar for å gjøre en innsats. Du må nemlig øve og eksponere deg for det som skaper angsten. 

Spenninger og smerter i kroppen er nok relatert til angsten og spenninger. 

Sjekk ut Ingvard Wilhelmsen og hans bøker, feks Sjef i eget liv. 

 

Hilsen Psyk.spl

Anonymkode: 06272...d11

[venus24]

Jeg slet med sosial angst i årevis og tenkte akkurat som deg at jeg aldri ville bli bedre. Kom meg til slutt til lege, etter mye press fra en god venn, og fikk henvisning til psykiater og resept på antidepressiva. Det har hjulpet meg enormt!

[AnonymBruker]

Hei!

Et lite tips. Du må for all del ikke unngå angsten, for det forsterker bare følelsen igjen. Du må trosse det, og ja, det er ubehagelig, men tro meg, det funker. Du må motbevise deg selv at du klarer det. Jeg har selv følt på det samme som deg, men det kommer til å gå så bra. Hva så om det skværer seg litt? Det er jo venninene dine. Dem er vel ikke på noen som helst måte på utkikk etter å finne feil og dømme deg? Du tenker for mye. Bare la samtalen gå av seg selv på en naturlig måte. 

Jeg tror ikke på leger og psykologer. Har selv gått til psykolog, og følte jeg ble tatt useriøst, og fikk totalt unyttige tips. Dette er noe du må finne ut av selv. Jeg sier bare tross frykten din, det hjelper. Du vil få motivasjon når du ser at det funker. Det tar tid, men det kommer til å funke. Lykke til 

Anonymkode: f666a...f0f

[etnavn]

Hvis du ikke vet hva du skal snakke om, så har jeg et godt råd: Vær interressert i veninnen (eller hvem nå enn samtalepartneren er). Lytt, vær interessert, spør om det som interesserer henne. Da flyter som regel praten lett. Folk elsker å prate om seg selv.

[Gjest Vilunich]

Jeg ble kvitt heavy sosial angst! Trening, eksponering og psykolog hjalp meg

[AnonymBruker]

Begrepet og diagnosen "sosial angst" eksisterte ikke da jeg var ung. 

Men jeg var sjenert, introvert - og jeg stammet. 

Så dersom noen fortalte meg at jeg noen tiår senere skulle stå på en scene og snakke foran tusenvis av mennesker, hadde jeg trodd det var noe alvorlig galt med dem. Men det fikser jeg helt uten problemer nå. 

Nå blir jeg kanskje halshogget her, men mitt råd er: Gi f... i begrepet "sosial angst". Ikke tenk på det. Det eksisterte tross alt ikke for 20 år siden. Øv deg på å prate med ukjente; prat litt med bussjåføren, kassadamen, og andre du treffer i det daglige. Du har ingenting å tape, og det er ingen som bryr seg hvis det blir litt rotete samtale. Når du har småpratet litt med "tilfeldige" en stund, er du klar for å gå videre. Da er det mindre skummelt å småprate med folk du treffer på fester, i jobbsammenheng og ellers. 

Dette fikser du! Lykke til! 

Anonymkode: e5777...2e8

[AnonymBruker]

Eksponering er et tveegget sverd og ikke noe man bør gi seg i kast med på egenhånd. Om man eksponerer seg for ting som er for ubehagelige så kan man forsterke snarere enn forminske problemene.

Jeg tror egentlig ikke eksponering er så effektivt uansett. Jeg har gått på butikken flere ganger i uka i tjue år uten at det har lettet noe på angsten, jeg merker ingen forskjell på en tur på Rema og for eksempel en tur til tannlegen, som jeg gjør en gang i året.

Tankemønstre er det nok mer produktivt å endre, så fremt tankene er irrasjonelle.

Snakk med fastlegen og ta det derfra.

Anonymkode: 59ac2...088

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Et lite tips. Du må for all del ikke unngå angsten, for det forsterker bare følelsen igjen. Du må trosse det, og ja, det er ubehagelig, men tro meg, det funker. Du må motbevise deg selv at du klarer det. Jeg har selv følt på det samme som deg, men det kommer til å gå så bra. Hva så om det skværer seg litt? Det er jo venninene dine. Dem er vel ikke på noen som helst måte på utkikk etter å finne feil og dømme deg? Du tenker for mye. Bare la samtalen gå av seg selv på en naturlig måte. 

Jeg tror ikke på leger og psykologer. Har selv gått til psykolog, og følte jeg ble tatt useriøst, og fikk totalt unyttige tips. Dette er noe du må finne ut av selv. Jeg sier bare tross frykten din, det hjelper. Du vil få motivasjon når du ser at det funker. Det tar tid, men det kommer til å funke. Lykke til 

Anonymkode: f666a...f0f

Enig !!

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Begrepet og diagnosen "sosial angst" eksisterte ikke da jeg var ung. 

Men jeg var sjenert, introvert - og jeg stammet. 

Så dersom noen fortalte meg at jeg noen tiår senere skulle stå på en scene og snakke foran tusenvis av mennesker, hadde jeg trodd det var noe alvorlig galt med dem. Men det fikser jeg helt uten problemer nå. 

Nå blir jeg kanskje halshogget her, men mitt råd er: Gi f... i begrepet "sosial angst". Ikke tenk på det. Det eksisterte tross alt ikke for 20 år siden. Øv deg på å prate med ukjente; prat litt med bussjåføren, kassadamen, og andre du treffer i det daglige. Du har ingenting å tape, og det er ingen som bryr seg hvis det blir litt rotete samtale. Når du har småpratet litt med "tilfeldige" en stund, er du klar for å gå videre. Da er det mindre skummelt å småprate med folk du treffer på fester, i jobbsammenheng og ellers. 

Dette fikser du! Lykke til! 

Anonymkode: e5777...2e8

Flere tusen?

bortsett fra det: gode råd !!

Anonymkode: 99f13...43d