AnonymBruker Skrevet 28. mai 2017 #41 Skrevet 28. mai 2017 33 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev: Jeg synes dette innlegget var lærerikt og godt skrevet. Men; det er også fordi du skiller mellom et barn som er "mer krevende" enn et barn med ellers "normal" reaksjonsmønster. Jeg har tatt som forutsetning at barnet til TS ikke har noen spesielle behov, men ut ifra rådene som gies og TS selv oppfatter jeg det sånn at denne 10-åringen kanskje har litt andre utfordringer. Da blir jo oppdragelsen og rådene man bør gi, justert deretter. Så hyggelig ☺ Det er denne forståelsen og innsikten (eller den generelle mangelen på den i samfunnet) som gjør det vanskelig for oss med barn med usynlige vansker. Når seksåringen min sitter i sentrum og hyler fordi jeg ikke kjøper leken hun vil ha, er det ikke fordi hun er bortskjemt. Det er fordi hun er et særlig sensitivt barn som er emosjonelt umoden og har sterkt nedsatt impulskontroll som følge av adhd. Og jeg vet at et overveiende antall forbipasserende tenker 'den ungen er ikke vant til å få nei'. Vel, hun er ikke mindre vant til det enn de fleste andre unger, hun bare reagerer annerledes innimellom. Forståelse og kjærlighet er det eneste som kan hjelpe henne å få et mer stabilt reaksjonsmønster. Anonymkode: 27748...a02 1
Gjest Blondie65 Skrevet 28. mai 2017 #42 Skrevet 28. mai 2017 Jeg ser forskjell på bortskjemte barn og barn som hyler fordi de ikke får viljen sin. Eller rettere sagt: jeg ser forskjell på foreldrene. Ingen synes barn som hyler fordi de får viljen sin er noe stas å se eller høre på, men jeg vil ti ganger heller høre på en hylende unge med en konsekvent mor enn en hylende unge der mor gir etter. I første tilfelle sender jeg mor et medfølende blikk, i tilfelle nummer to kan mor risikere at jeg irettesetter henne og ungen - spesielt hvis det er mitt hår, buss- eller flysete som blir gjenstand for plagsom oppmerksomhet fra et barn som det ikke blir satt grenser for. Jeg vet forskjellen.
Torfa Skrevet 28. mai 2017 #43 Skrevet 28. mai 2017 8 timer siden, Coolaid skrev: For det første, man snakker med barn, man straffer dem ikke. For det andre virker det lite voksent av en mann å true med noe som man ikke er villig til å gjøre. Ønsker man å la en 10-åring være alene hjemme eller settes bort til andre mens resten av familien er på ferie?. I tillegg står ikke straffen i forholdt til det som ble gjort og sagt av 10 åringen. Dette er feil på alle måter og lite voksent av en mann. Det er helt vanlig at ungdom og barn tester ut grenser. Som mor syns jeg du har gjort alt rett og håndtert dette bra - samboer har gjort det motsatte. Kanskje samboer kan være med på veiledning, han er en rollemodell for gutten og trenger tydeligvis litt mer kunnskap om barneoppdragelse. Jeg syns ikke du overreagerer. 👍👍!!!!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå