Han ,,truet,, sønnen min....

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Overreagerer jeg ?

 

Ja.

Har dere problemer i forholdet?

Anonymkode: b6d53...946

[AnonymBruker]

Forhandle og diskutere med en tiåring ang leggetid? Her har du allerede tapt. Det heter; legg deg. Og hvis det er noe forsøk på dislusjon heter det. Fordi vi sier det. Så får tiåringe bare være sur. Dere ødelegger barna med disse overpedagogiske håndteringene av enhver situasjon.  Skjønner samboeren din. Det er så irriterende å være vitne til tiåringer som oppfører seg som om de var fem og ikke minst foreldrene som legger tilrette for det pg behandler dem deretter 

Anonymkode: 3ca04...8a4

[AnonymBruker]

En mellomting hadde nok vært bra. Å dra Du-er-ikke-ekte-familie-og-du-skal-lystre-meg-for-å-få-være-med-meg-og-min-familie-fordi-det-er-jeg-som-har-penger-kortet er ikke bra. Er huset deres HANS også? Hva blir det neste? Lyer du ikke, får du ikke ha eget rom fordi det er MITT hus, og her bestemmer JEG!

Anonymkode: fa61c...585

[Drakan]

Vær mer bestemt. 
Det er ungen din, du er forelder, du skal ikke drive og forhandle med noe som er bestemt. Du må være mer bestemt. 
Ikke diskuter. ._.
Tror partneren din sa det med feriehuset fordi du sannsynligvis driver å gir etter til barna. Ta litt mer ansvar, eller vil du ha en bortskjemt unge som er slem med andre barn? 

[Gjest Blondie65]

Det er vanvittig irriterende med såpass store unger som ikke legger seg i tide. Jeg er da helt enig i at det normalt sett ikke er et diskusjonstema. Det er "Gå og legg deg!". Hvis konsekvenser skal gis, må det være noe som er i nærheten av hendelsen og ikke langt frem i tid. F.eks "Hvis du går og legger deg nå, uten mas, kommer jeg og leser for deg (eller annen ting barnet liker)."

Å true med at et barn ikke får være med på familieferie er bare tull - ungen gjennomskuer det også glatt som en lite gjennomførbar konsekvens.

[AnonymBruker]

Så fort det står ste foran mor eller far, så bryter stort sett helvete løs her inne. Hvorfor kan ikke den som er ste mor eller far være likeperson med den som er biologisk forelder. De bor jo ofte sammen med dine - mine og våre barn. To voksne bør så å si ha samme ansvar for alle barna i hjemmet. Det må jo være mye enklere for alle parter. Våre barn - våre regler.

Anonymkode: 9e3cc...b03

[Hactar]

På den ene siden tenker jeg at sønnen din "vinner" denne konflikten når du forklarer og venter til han roer seg. Da er vel allerede leggetiden overskredet av at han skapte seg, og det bør få konsekvenser i form av at han må starte på kveldstellet tidligere neste dag. Ikke som straff i seg selv, men fordi han bruker så lang tid på å komme seg i seng, og leggetiden klokka ti skal overholdes og han trenger tydeligvis ekstra tid.

Jeg kan finne på å si til min femåring at jeg ikke orker å ha ham med på ditt eller datt hvis han ikke klarer å oppføre seg slik og sånn, men da er det snakk om noe som skal skje her og nå, og noe jeg faktisk kan velge å avlyse. Å true med å ikke ta tiåringen med på ferie, er for strengt, for langt frem i tid og sannsynligvis ikke videre gjennomførbart uten at det går ut over hele familien. Det er også dårlig stil å bryte inn i en konflikt den andre forelderen har startet å håndtere. Nå kan det være mannen med rette er lei av at tiåringen får diskutere til langt over leggetid, men den debatten burde han i så fall ta med deg.

Endret 27. mai 2017 av Hactar

[AnonymBruker]

Hei igjen.

Tro det eller ikke, men jeg er konsekvent. Gutten har hatt en del utfordringer og jeg følger rådene jeg har fått( BUP og familieveiledning) . I går tok det litt tid, men som jeg skrev ting har blitt mye bedre. Vi ble enige at det er jeg som bestemmer og at reglene må respekteres.

Det min samboer sa opplevde jeg som nedlatende og unødvendig. Ja det er hans hus og han kan true med ferien. Det synes jeg er feil. Selv om jeg sa flere ganger at det er viktig for meg å snakke alene med min sønn( på rommet hans) i sånne situasjoner, så kommer han jevnlig inn og skal et eller annet.

Jeg har alltid respektert hans tid med barna og har aldri blandet meg opp når han holder oppdragelsekjør.

ts

Anonymkode: 4588e...e67

[AnonymBruker]

1 time siden, Hactar skrev:

På den ene siden tenker jeg at sønnen din "vinner" denne konflikten når du forklarer og venter til han roer seg. Da er vel allerede leggetiden overskredet av at han skapte seg, og det bør få konsekvenser i form av at han må starte på kveldstellet tidligere neste dag. Ikke som straff i seg selv, men fordi han bruker så lang tid på å komme seg i seng, og leggetiden klokka ti skal overholdes og han trenger tydeligvis ekstra tid.

Jeg kan finne på å si til min femåring at jeg ikke orker å ha ham med på ditt eller datt hvis han ikke klarer å oppføre seg slik og sånn, men da er det snakk om noe som skal skje her og nå, og noe jeg faktisk kan velge å avlyse. Å true med å ikke ta tiåringen med på ferie, er for strengt, for langt frem i tid og sannsynligvis ikke videre gjennomførbart uten at det går ut over hele familien. Det er også dårlig stil å bryte inn i en konflikt den andre forelderen har startet å håndtere. Nå kan det være mannen med rette er lei av at tiåringen får diskutere til langt over leggetid, men den debatten burde han i så fall ta med deg.

Jeg gjør det. Han må legge seg halv time tidligere dagen etter hvis han lager styr rundt legging.

Ts

Anonymkode: 4588e...e67

[AnonymBruker]

Så uempatisk noen av dere er. Tror dere han hadde sagt det samme til sitt eget barn?

Anonymkode: ff34b...546

[AnonymBruker]

Diskutere leggetid med en tiåring er greit, men ikke når det er leggetid. Den diskusjonen tar vi på et annet tidspunkt. Jeg har alltid vært åpen for forhandlinger, men ikke når vi står midt oppi en situasjon. 

Anonymkode: ee53c...d99

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei igjen.

Tro det eller ikke, men jeg er konsekvent. Gutten har hatt en del utfordringer og jeg følger rådene jeg har fått( BUP og familieveiledning) . I går tok det litt tid, men som jeg skrev ting har blitt mye bedre. Vi ble enige at det er jeg som bestemmer og at reglene må respekteres.

Det min samboer sa opplevde jeg som nedlatende og unødvendig. Ja det er hans hus og han kan true med ferien. Det synes jeg er feil. Selv om jeg sa flere ganger at det er viktig for meg å snakke alene med min sønn( på rommet hans) i sånne situasjoner, så kommer han jevnlig inn og skal et eller annet.

Jeg har alltid respektert hans tid med barna og har aldri blandet meg opp når han holder oppdragelsekjør.

ts

Anonymkode: 4588e...e67

Det høres ut som din sønn har et reaksjonsmønster som kan ligne min datters. Min får gjerne en fiks idé om å gjøre noe hun ikke pleier å få lov til. Som å være oppe lengre, gå ut etter innetid, spise middag i senga eller hva det måtte være. Låser seg deretter i sin idé og forsøker å starte baluba over at svaret er 'nei'. Kan det stemme? 

I såfall er det fullstendig uakseptabelt at andre voksne stepper inn med en trussel som din mann kom med der. Barn med sterke følelser trenger forståelse og tålmodighet i tillegg til faste rammer. Med mitt barn kommer man ingen vei ved å forsøke å sette strek på den måten din mann gjorde før hun har roet seg. Konsekvenser må presenteres når hun er rolig, og de må være forutsigbare og direkte kunne relateres til 'forseelsen'. 

Å snakke med en unge som nekter å legge seg, trenger ikke bety at man diskuterer legging. For mitt barn (og kanskje TS sitt) betyr det at barnet har behov for å slippe ut damp, og trenger kjærlighet og omsorg. Da gir man det, og så setter man grensen når barnet har landet. 'Nå går vi på badet. Husker du hva vi avtalte om hva som skjer når du lager krøll ved leggetid? Da må du gå på badet en halv time tidligere i morgen.' Og så avslutter man hyggelig med klem og gode ord. 

 

Vet du, TS. Det høres ut som mannen din ikke har forståelse for hvordan sønnen din fungerer. Jeg tar meg den frihet å sette spørsmålstegn ved om han forstår hvordan et familieliv fungerer? Det er hans hus og hans feriehus... Skiller han sterkt mellom mitt og ditt? Er det sånn at alt hans er hans og alt ditt er deres? Fungerer resten av familielivet? Du bør i alle fall sette foten ned for at så store konsekvenser ikke skal presenteres med mindre dere voksne har kommet til enighet om det på forhånd! 

Anonymkode: 27748...a02

[AnonymBruker]

For en lite hyggelig mann du bor sammen med, TS... 

Han virker ikke god!!!

Anonymkode: 6cf9e...660

[tirben]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så uempatisk noen av dere er. Tror dere han hadde sagt det samme til sitt eget barn?

Anonymkode: ff34b...546

Ja, det tror jeg han kunne ha gjort! 

[Ulla Ullsokk]

Jeg kan forstå mannen, men synes likevel ikke han skulle blandet seg. Når dere har et vanskelig barn og har funnet en måte ting blir bedre på, så bør det respekteres.

Jeg må bare si at jeg synes kl 22 er altfor sent for en 10-åring å legge seg, da! Ikke snakk om at de andre på hans alder er oppe lenger! Isåfall har de foreldre som ikke vet hvor mye søvn barna trenger!

Endret 28. mai 2017 av Ulla Ullsokk

[AnonymBruker]

Kl 21 i ukedagene og kl 22 i helgen.

ts

Anonymkode: 4588e...e67

[I Grosny]

På 5/26/2017 den 22.53, JDT skrev:

Måten han bare braste inn når du er midt i en situadjon med din sønn, er ikke bra. Han virker aggressiv. 

Om faren til min sønn holdt på med en samtale/diskusjon med vår sønn, ville jeg ikke brast inn og truet sønnen vår på denne måten. Selv om faren ikke skulle klare å roe ned/håndtere situasjonen. Det ville jeg ikke gjort mot min egen sønn.

Enig med JDT. Her gikk gubben over streken .

Det er veldig vanskelig å vite hvordan man håndterer slikt. Å motsi hverandre så guttungen hører på er jo forvirrende og uheldig barneoppdragelse.

Jeg tror du bør snakke med gubben i ro og fred når barna ikke er til stede og si at slik innblanding er uakseptabelt. Når du snakker med gutten er det du som snakker med gutten. 

Hvis guttungen ikke får bli med på ferie, så kan forresten ikke du bli med heller.

[Gjest Coolaid]

På 26.5.2017 den 22.31, AnonymBruker skrev:

Med å ikke ta han på ferie hvis han ikke slutter med å diskutere leggetiden.

I kveld sønnen min på 10 år diskuterte  og skapte seg pga han måtte legge seg kl 10 og han synes at alle de andre får være våken lengre. 

Jeg holdt på å snakke med han og fulgte råd jeg fikk på foreldreveiledning. Der man forklarer barna ting og venter til de roer seg.

Han var overtrøtt i utganspunktet og derfor ble en sånn reaksjon. Han kan være litt vanskelig av og til, men jeg er konsekvent og det har blitt 100 ganger bedre de siste årene.

I det jeg snakker med han kommer samboeren min og sier ,, Hvis du ikke slutter med tullet ditt så tar jeg deg ikke med på ferie. Du blir hjemme,, Det er hans feriehus og vi har pleid å ferier der hvert år. Med alle barna. Sønnen min ble stille og jeg bare svarte at han bestemmer ikke alene rundt ferier.

Nå skal vi snakke sammen og jeg trenger litt innspill.

Overreagerer jeg ?

Anonymkode: 4588e...e67

For det første, man snakker med barn, man straffer dem ikke. For det andre virker det lite voksent av en mann å true med noe som man ikke er villig til å gjøre. Ønsker man å la en 10-åring være alene hjemme eller settes bort til andre mens resten av familien er på ferie?. I tillegg står ikke straffen i forholdt til det som ble gjort og sagt av 10 åringen. Dette er feil på alle måter og lite voksent av en mann. Det er helt vanlig at ungdom og barn tester ut grenser. 

Som mor syns jeg du har gjort alt rett og håndtert dette bra - samboer har gjort det motsatte. Kanskje samboer kan være med på veiledning, han er en rollemodell for gutten og trenger tydeligvis litt mer kunnskap om barneoppdragelse. 

Jeg syns ikke du overreagerer. 

[I Grosny]

En normal tiåring går på rommet sitt ved leggetid, og sitter der og spiller dataspill til langt utpå natta. Er det noe bedre?

Dette skriver jeg for å tilføre littegrann perspektiv. For å minne om at normale tiåringer ikke er optimale de heller. Jeg tilhører en annen tid, da barneoppdragelse var annerledes. Jeg måtte legge meg før klokka halv ti, og lyset måtte slokkes før ett visst tidspunkt. Dette var før data-alderen, og jeg lå følgelig med lommelykt under dyna og leste til langt på natt.

Dette innlegget er ikke et råd, men en fortelling.

Endret 28. mai 2017 av I Grosny

[Gjest noe tilfeldig]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som din sønn har et reaksjonsmønster som kan ligne min datters. Min får gjerne en fiks idé om å gjøre noe hun ikke pleier å få lov til. Som å være oppe lengre, gå ut etter innetid, spise middag i senga eller hva det måtte være. Låser seg deretter i sin idé og forsøker å starte baluba over at svaret er 'nei'. Kan det stemme? 

I såfall er det fullstendig uakseptabelt at andre voksne stepper inn med en trussel som din mann kom med der. Barn med sterke følelser trenger forståelse og tålmodighet i tillegg til faste rammer. Med mitt barn kommer man ingen vei ved å forsøke å sette strek på den måten din mann gjorde før hun har roet seg. Konsekvenser må presenteres når hun er rolig, og de må være forutsigbare og direkte kunne relateres til 'forseelsen'. 

Å snakke med en unge som nekter å legge seg, trenger ikke bety at man diskuterer legging. For mitt barn (og kanskje TS sitt) betyr det at barnet har behov for å slippe ut damp, og trenger kjærlighet og omsorg. Da gir man det, og så setter man grensen når barnet har landet. 'Nå går vi på badet. Husker du hva vi avtalte om hva som skjer når du lager krøll ved leggetid? Da må du gå på badet en halv time tidligere i morgen.' Og så avslutter man hyggelig med klem og gode ord. 

 

Vet du, TS. Det høres ut som mannen din ikke har forståelse for hvordan sønnen din fungerer. Jeg tar meg den frihet å sette spørsmålstegn ved om han forstår hvordan et familieliv fungerer? Det er hans hus og hans feriehus... Skiller han sterkt mellom mitt og ditt? Er det sånn at alt hans er hans og alt ditt er deres? Fungerer resten av familielivet? Du bør i alle fall sette foten ned for at så store konsekvenser ikke skal presenteres med mindre dere voksne har kommet til enighet om det på forhånd! 

Anonymkode: 27748...a02

Jeg synes dette innlegget var lærerikt og godt skrevet. Men; det er også fordi du skiller mellom et barn som er "mer krevende" enn et barn med ellers "normal" reaksjonsmønster. Jeg har tatt som forutsetning at barnet til TS ikke har noen spesielle behov, men ut ifra rådene som gies og TS selv oppfatter jeg det sånn at denne 10-åringen kanskje har litt andre utfordringer. Da blir jo oppdragelsen og rådene man bør gi,  justert deretter.