Han ,,truet,, sønnen min....

[AnonymBruker]

Med å ikke ta han på ferie hvis han ikke slutter med å diskutere leggetiden.

I kveld sønnen min på 10 år diskuterte  og skapte seg pga han måtte legge seg kl 10 og han synes at alle de andre får være våken lengre. 

Jeg holdt på å snakke med han og fulgte råd jeg fikk på foreldreveiledning. Der man forklarer barna ting og venter til de roer seg.

Han var overtrøtt i utganspunktet og derfor ble en sånn reaksjon. Han kan være litt vanskelig av og til, men jeg er konsekvent og det har blitt 100 ganger bedre de siste årene.

I det jeg snakker med han kommer samboeren min og sier ,, Hvis du ikke slutter med tullet ditt så tar jeg deg ikke med på ferie. Du blir hjemme,, Det er hans feriehus og vi har pleid å ferier der hvert år. Med alle barna. Sønnen min ble stille og jeg bare svarte at han bestemmer ikke alene rundt ferier.

Nå skal vi snakke sammen og jeg trenger litt innspill.

Overreagerer jeg ?

Anonymkode: 4588e...e67

[Gjest noe tilfeldig]

Ja, jeg synes du overreagerer. Som "biologisk" mor kan jeg også si at adferd A kan gi sanksjon/straff B. Det samme kan far gjøre. Gutten er 10 år, han forstår at et nei er er nei, og dere voksne burde ikke "diskutere alt ihjæl" eller forhandle med ham om leggetid. Er det sengetid klokka 22.00 er det sengetid 22.00. 

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du overreagerer. Man nekter ikke en tiåring ferie fordi han blir grinete og ikke vil legge seg når han er overtrøtt én kveld. 

Anonymkode: 27748...a02

[AnonymBruker]

Han truet ikke sønnen din, han påpekte at handling får konsekvenser. At du i flere år har forhandlet med sønnen din for å leke forelder sier vel det meste. En tiåring er gammel nok til å vite  at foreldrene bestemmer, og uønsket adferd leder til konsekvenser. 

Anonymkode: e5fa1...302

[JDT]

Måten han bare braste inn når du er midt i en situadjon med din sønn, er ikke bra. Han virker aggressiv. 

Om faren til min sønn holdt på med en samtale/diskusjon med vår sønn, ville jeg ikke brast inn og truet sønnen vår på denne måten. Selv om faren ikke skulle klare å roe ned/håndtere situasjonen. Det ville jeg ikke gjort mot min egen sønn.

[skruf]

Jeg synes mannen din var urimelig.

Konsekvenser skal tilsvare handlingen.

Å si at sønnen din ikke får bli med på ferie pga trass vedrørende leggetid er å skyte spurver med kanoner. 

En ting man må huske på er at konsekvenser skal gjennomføres, og konsekvenser bør skje innen rimelig tid. F.eks: trasser du mere nå så får du ikke lørdagsgodt i morgen. Hvis du ikke roer deg ned så kommer jeg ikke til å lese til deg i kveld.

Man truer ikke med at ungen ikke skal få gave på julaften liksom. Det kan sammenlignes med den trusselen mannen din kom med i kveld. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han truet ikke sønnen din, han påpekte at handling får konsekvenser. At du i flere år har forhandlet med sønnen din for å leke forelder sier vel det meste. En tiåring er gammel nok til å vite  at foreldrene bestemmer, og uønsket adferd leder til konsekvenser. 

Anonymkode: e5fa1...302

Jeg er ikke uenig i det du sier, men det blir altfor simplistisk.

Når TS har gått på foreldreveiledning og skriver i HI at sønnen kan være vanskelig, men at det har blitt bedre, så tenker jeg at man må være litt ekstra obs på hva man sier og gjør. Skruf over her setter opp gode regler for konsekvenser, og samboeren fulgte ingen av dem. Det var en tullete, men forståelig reaksjon (noen og enhver kan bli drittlei av mas og krangling om leggetider på slutten av dagen), men det å brase inn i en situasjon med en overtrøtt unge og true med at han ikke får være med på ferie lyser ikke akkurat av "ABC for god problemløsning".

TS, jeg ville ikke laget et voldsomt rabalder hvis dette var en sjelden, frustrasjonsdrevet glipp. Men jeg ville nok påpekt- i morgen, ikke i kveld- at det var en lite fornuftig reaksjon.

Anonymkode: be56f...638

[Gjest noe tilfeldig]

9 minutter siden, JDT skrev:

  Måten han bare braste inn når du er midt i en situadjon med din sønn, er ikke bra. Han virker aggressiv. 

Om faren til min sønn holdt på med en samtale/diskusjon med vår sønn, ville jeg ikke brast inn og truet sønnen vår på denne måten. Selv om faren ikke skulle klare å roe ned/håndtere situasjonen. Det ville jeg ikke gjort mot min egen sønn.

Ærlig talt, om jeg forhandlet meg ihjæl med ungen her i huset som egentlig er stor nok til å vite at de voksne bestemmer, så hadde jeg ikke blitt sur om far i huset til slutt fikk nok og satte foten ned, gjennom å avslutte "forhandlingene" og si at slik adferd har en konsekvens.

8 minutter siden, skruf skrev:

Jeg synes mannen din var urimelig.

Konsekvenser skal tilsvare handlingen.

Å si at sønnen din ikke får bli med på ferie pga trass vedrørende leggetid er å skyte spurver med kanoner. 

En ting man må huske på er at konsekvenser skal gjennomføres, og konsekvenser bør skje innen rimelig tid. F.eks: trasser du mere nå så får du ikke lørdagsgodt i morgen. Hvis du ikke roer deg ned så kommer jeg ikke til å lese til deg i kveld.

Man truer ikke med at ungen ikke skal få gave på julaften liksom. Det kan sammenlignes med den trusselen mannen din kom med i kveld. 

Denne gutten er ti år. Ikke fire eller fem.

Tiåringen forsøker å forhandle med mor, og "drar ut" sengetiden. Jeg kan si til mine barn at om de oppfører seg på en bestemt måte så skjer kanskje ikke ditt eller datt (for eksempel overnatting, reise bort osv). Forklarer da at det er uaktuelt å reise bort med barn som ikke kan samarbeide eller høre etter, og at det er slitsomt for de voksne og utrivelig når barna ikke er grei, ergo det blir ingen ny ferie/reise/overnatting, fordi de voksne skal også kose seg, og da må barna også samarbeide. 

Mener ikke at barn skal trues eller behandles dårlig, men det finnes grenser for hvor mye rasjonalisering og drøftning foreldre idag skal gjøre med barna, og i enkelte tilfeller utnytter barna dette til egen fordel, slik som det virker i TS sitt tilfellet; barnet starter en diskusjon og drar ut sengetid fremfor å adlyde, (ste) far setter ned foten og blir "bad-guy"

[skruf]

Akkurat nå, Raven.WritingDesk skrev:

Ærlig talt, om jeg forhandlet meg ihjæl med ungen her i huset som egentlig er stor nok til å vite at de voksne bestemmer, så hadde jeg ikke blitt sur om far i huset til slutt fikk nok og satte foten ned, gjennom å avslutte "forhandlingene" og si at slik adferd har en konsekvens.

Denne gutten er ti år. Ikke fire eller fem.

Tiåringen forsøker å forhandle med mor, og "drar ut" sengetiden. Jeg kan si til mine barn at om de oppfører seg på en bestemt måte så skjer kanskje ikke ditt eller datt (for eksempel overnatting, reise bort osv). Forklarer da at det er uaktuelt å reise bort med barn som ikke kan samarbeide eller høre etter, og at det er slitsomt for de voksne og utrivelig når barna ikke er grei, ergo det blir ingen ny ferie/reise/overnatting, fordi de voksne skal også kose seg, og da må barna også samarbeide. 

Mener ikke at barn skal trues eller behandles dårlig, men det finnes grenser for hvor mye rasjonalisering og drøftning foreldre idag skal gjøre med barna, og i enkelte tilfeller utnytter barna dette til egen fordel, slik som det virker i TS sitt tilfellet; barnet starter en diskusjon og drar ut sengetid fremfor å adlyde, (ste) far setter ned foten og blir "bad-guy"

Tiåringer er fortsatt barn.

Så, hvis din tiåring hadde bråket rundt leggetid så hadde du truet med at han ikke fikk bli med resten av familien på ferie, og gjennomført det? 

Kjør på med konsekvenser, det gjør jeg selv også, men "straffen" skal tilsvare handlingen. Å utelate et barn fra familieferien pga bråk rundt leggetid er voldsomt. Og man skal aldri true med noe man ikke gjennomfører. 

[Gjest noe tilfeldig]

3 minutter siden, skruf skrev:

Tiåringer er fortsatt barn.

Så, hvis din tiåring hadde bråket rundt leggetid så hadde du truet med at han ikke fikk bli med resten av familien på ferie, og gjennomført det? 

Kjør på med konsekvenser, det gjør jeg selv også, men "straffen" skal tilsvare handlingen. Å utelate et barn fra familieferien pga bråk rundt leggetid er voldsomt. Og man skal aldri true med noe man ikke gjennomfører. 

Det er ferie til et familiested, ikke en booket sydentur. Og ja; om min tiåring ikke klarer å føye seg etter de voksne, ødelegger hele kvelder, kverulerer og jeg måtte bruke mye tid på å få barnet til å forstå viktigheten av at de voksne bestemmer og at barna må samarbeide og høre etter, men tiåringen ikke var villig til dette, så kunne jeg glatt droppa en ferietur, fordi barneoppdragelse og grensesetting er viktigere enn den ferieturen. Det er også til barnets beste. 

Endret 26. mai 2017 av noe tilfeldig

[skruf]

1 minutt siden, Raven.WritingDesk skrev:

Det er ferie til et familiested, ikke en booket sydentur. Og ja; om min tiåring ikke klarer å føye seg etter de voksne, ødelegger hele kvelder, kverulerer og jeg måtte bruke mye tid på å få barnet til å forstå viktigheten av at de voksne bestemmer og at barna må samarbeide og høre etter, men tiåringen ikke var villig til dette, så kunne jeg glatt droppa en ferietur, fordi barneoppdragelse og grensesetting er viktigere enn den ferieturen. Det er også til barnets beste. 

Her er det ikke snakk om at hele familien skal droppe ferieturen. Det er snakk om at tiåringen ikke skal få være med. 

Selv om det ikke nødvendigvis er en "booket sydentur" så er det en familieferie. Ferier sammen som en familie er verdifulle selv om det ikke er til "syden".  Man utelater ikke en tiåring fra ferie sammen med resten av familien sin pga bråk rundt leggetider. 

Hvis du leser hva ts skriver så følger hun råd hun har fått fra foreldreveiledning. Utfra det så leser jeg at kanskje ikke alt er helt A4 med sønnen hennes. Og hun følger de rådene hun har fått. 

Jeg har heller aldri skrevet at barn ikke skal grensesettes. Jeg skriver derimot at barn absolutt skal få kjenne på at det de gjør gir konsekvenser, men da i forhold til handlingen som utløste konsekvensene. Å utelate et barn fra ferieturen med familien pga bråk rundt leggetider er i overkant. 

[AnonymBruker]

Ikke kom med trusler en ikke kan gjennomføre. Skal 10 åringen være hjemme alene da eller ? Syntes ikke du overreagerer ts. Det er helt normalt at 10 åringer klager på leggetiden av og til og syntes det er grusomt urettferdig.  

Anonymkode: faea9...480

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Det er ferie til et familiested, ikke en booket sydentur. Og ja; om min tiåring ikke klarer å føye seg etter de voksne, ødelegger hele kvelder, kverulerer og jeg måtte bruke mye tid på å få barnet til å forstå viktigheten av at de voksne bestemmer og at barna må samarbeide og høre etter, men tiåringen ikke var villig til dette, så kunne jeg glatt droppa en ferietur, fordi barneoppdragelse og grensesetting er viktigere enn den ferieturen. Det er også til barnets beste. 

Her forutsetter du en hel del om barnet, som at det "ikke er villig til å høre etter" og at det ikke ønsker å samarbeide. Hva om det ikke klarer å høre etter?

Tiåringer er veldig forskjellige. Hvis en tiåring er fornuftig og moden, og med viten og vilje trasser, lager kvalme, er bortskjemt langt borti veggene og ikke bryr seg om hva andre mener i det hele tatt- så kan du ha rett. Men de færreste modne tiåringer vil oppføre seg slik, og hvis et barn sliter med impulskontroll eller konsekvensanalyse (gjetning fra min side, etter å ha lest HI og vært hatt to "rolige og fornuftige" barn og ett som var langt mer utfordrende) er det altså riktig framgangsmåte å inndra en familieferie på impuls? Tror du virkelig det hjelper stort? Jeg tror det bygger opp under vonde følelser og utrygghet, og i tillegg må jeg si at jeg er svært tvilende til om trusselen faktisk blir satt ut i livet. Kanskje du glatt dropper familieturen av prinsipp, men det er nok ikke alle som gjør det når det kommer til stykket- og da har stefar lært ungen mindre enn ingenting om konsekvenser.

Jeg er absolutt for grensesetting og konsekvenser, men da på et nivå tilpasset barnet og det man forsøker å oppnå, og ikke i affekt.

Anonymkode: be56f...638

[stan]

Kanskje dere burde bli enige om noen prinsipper for barneoppdragelsen.

Jeg er enig om at man skal forklare ting for barn, men alt til sin tid. Noen ganger er det "fordi mamma / pappa sier det". 

Til TS's mann: Aldri kom med en trussel du ikke kan gjennomføre. Gutten vil jo enten få være med, eller så jo noen være hjemme sammen med ham. Så lærdommen for gutten er at han ikke trenger ta deg på alvor.

Derfor er jeg like forsiktig med trusler som lovnader. Ungene vet at det jeg sier er sant, at det blir slik jeg sier.

[Biloba]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her forutsetter du en hel del om barnet, som at det "ikke er villig til å høre etter" og at det ikke ønsker å samarbeide. Hva om det ikke klarer å høre etter?

Tiåringer er veldig forskjellige. Hvis en tiåring er fornuftig og moden, og med viten og vilje trasser, lager kvalme, er bortskjemt langt borti veggene og ikke bryr seg om hva andre mener i det hele tatt- så kan du ha rett. Men de færreste modne tiåringer vil oppføre seg slik, og hvis et barn sliter med impulskontroll eller konsekvensanalyse (gjetning fra min side, etter å ha lest HI og vært hatt to "rolige og fornuftige" barn og ett som var langt mer utfordrende) er det altså riktig framgangsmåte å inndra en familieferie på impuls? Tror du virkelig det hjelper stort? Jeg tror det bygger opp under vonde følelser og utrygghet, og i tillegg må jeg si at jeg er svært tvilende til om trusselen faktisk blir satt ut i livet. Kanskje du glatt dropper familieturen av prinsipp, men det er nok ikke alle som gjør det når det kommer til stykket- og da har stefar lært ungen mindre enn ingenting om konsekvenser.

Jeg er absolutt for grensesetting og konsekvenser, men da på et nivå tilpasset barnet og det man forsøker å oppnå, og ikke i affekt.

Anonymkode: be56f...638

Stående ovasjoner, sjeldent godt svar!

Den andre dimensjonen jeg reagerer på, er forholdet mellom mor og stefar. Skal man fremsette en potensiell straff/"konsekvens" av denne størrelsen, må paret ha diskutert det og ha besluttet det i fellesskap. Den ene voksne skal ikke trumfe den andre og fremsette en slik trussel til barnet på impuls. Det er også skjerpende at han ikke engang er biologisk far til gutten (slik jeg tolker innlegget) og derfor ikke er 100% jevnbyrdig oppdrager som moren, og likevel overkjører henne. Jeg synes også det er misbruk av makten som ligger i eierskap til feriestedet, når hans egen partner og hennes sønn inkluderes i ferien på nåde (eller utestenges).

[Perle]

Ungen er ti(!) år ikke to. 

Ja, du overreagerer. 

[AnonymBruker]

Dere norske som prøve å forhandle bra oppførselen med barna gjør meg gal.  Skjønner samboeren din godt jeg! 

Anonymkode: c9a10...216

[The Kitten]

4 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

Ærlig talt, om jeg forhandlet meg ihjæl med ungen her i huset som egentlig er stor nok til å vite at de voksne bestemmer, så hadde jeg ikke blitt sur om far i huset til slutt fikk nok og satte foten ned, gjennom å avslutte "forhandlingene" og si at slik adferd har en konsekvens.

Denne gutten er ti år. Ikke fire eller fem.

Tiåringen forsøker å forhandle med mor, og "drar ut" sengetiden. Jeg kan si til mine barn at om de oppfører seg på en bestemt måte så skjer kanskje ikke ditt eller datt (for eksempel overnatting, reise bort osv). Forklarer da at det er uaktuelt å reise bort med barn som ikke kan samarbeide eller høre etter, og at det er slitsomt for de voksne og utrivelig når barna ikke er grei, ergo det blir ingen ny ferie/reise/overnatting, fordi de voksne skal også kose seg, og da må barna også samarbeide. 

Mener ikke at barn skal trues eller behandles dårlig, men det finnes grenser for hvor mye rasjonalisering og drøftning foreldre idag skal gjøre med barna, og i enkelte tilfeller utnytter barna dette til egen fordel, slik som det virker i TS sitt tilfellet; barnet starter en diskusjon og drar ut sengetid fremfor å adlyde, (ste) far setter ned foten og blir "bad-guy"

Veldig enig. Mine foreldre sa slike ting med jevne mellomrom. Ble ikke akkurat skadet for livet av den grunn. 

[Gjest noe tilfeldig]

4 timer siden, skruf skrev:

Her er det ikke snakk om at hele familien skal droppe ferieturen. Det er snakk om at tiåringen ikke skal få være med. 

Selv om det ikke nødvendigvis er en "booket sydentur" så er det en familieferie. Ferier sammen som en familie er verdifulle selv om det ikke er til "syden".  Man utelater ikke en tiåring fra ferie sammen med resten av familien sin pga bråk rundt leggetider. 

Hvis du leser hva ts skriver så følger hun råd hun har fått fra foreldreveiledning. Utfra det så leser jeg at kanskje ikke alt er helt A4 med sønnen hennes. Og hun følger de rådene hun har fått. 

Jeg har heller aldri skrevet at barn ikke skal grensesettes. Jeg skriver derimot at barn absolutt skal få kjenne på at det de gjør gir konsekvenser, men da i forhold til handlingen som utløste konsekvensene. Å utelate et barn fra ferieturen med familien pga bråk rundt leggetider er i overkant. 

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her forutsetter du en hel del om barnet, som at det "ikke er villig til å høre etter" og at det ikke ønsker å samarbeide. Hva om det ikke klarer å høre etter?

Tiåringer er veldig forskjellige. Hvis en tiåring er fornuftig og moden, og med viten og vilje trasser, lager kvalme, er bortskjemt langt borti veggene og ikke bryr seg om hva andre mener i det hele tatt- så kan du ha rett. Men de færreste modne tiåringer vil oppføre seg slik, og hvis et barn sliter med impulskontroll eller konsekvensanalyse (gjetning fra min side, etter å ha lest HI og vært hatt to "rolige og fornuftige" barn og ett som var langt mer utfordrende) er det altså riktig framgangsmåte å inndra en familieferie på impuls? Tror du virkelig det hjelper stort? Jeg tror det bygger opp under vonde følelser og utrygghet, og i tillegg må jeg si at jeg er svært tvilende til om trusselen faktisk blir satt ut i livet. Kanskje du glatt dropper familieturen av prinsipp, men det er nok ikke alle som gjør det når det kommer til stykket- og da har stefar lært ungen mindre enn ingenting om konsekvenser.

Jeg er absolutt for grensesetting og konsekvenser, men da på et nivå tilpasset barnet og det man forsøker å oppnå, og ikke i affekt.

Anonymkode: be56f...638

Joda, jeg er forsåvidt enig i det dere skriver her. Samtidig så er (ste) foreldre også "bare mennesker", og hver ting man gjør er ikke alltid like 100 % pedagogisk riktig. Det beste hadde såklart vært å advare med en sanksjon som var mer gjennomførbar. Likevel synes jeg ikke dette var noe stort "overgrep" fra stefar sin side. Jeg tolker det dithen at han kanskje "fikk nok", og ønsket å sette en strek for diskusjonen for å få barnet i seng. 

 

Jeg ser det skrives at kanskje barnet mangler impulskontroll eller ikke "klarer" å adlyde, det kan jeg ikke uttale meg om, men i min verden er det helt normalt at 10åringer strekker grenser, uten at de lider av noe diagnose for den saks skyld. Derfor spekulerer jeg ikke i det. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror noen av dere ikke leser hva hun skriver. Samboeren hennes tok en avgjørelse på å true med å nekte sønnen hennes å bli med på ferietur med hele familien, helt på sparket, uten å ha snakket med henne om det. Gjør han dette også med sine egne barn, truer dem med at de ikke får bli med på ferie?

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

I det jeg snakker med han kommer samboeren min og sier ,, Hvis du ikke slutter med tullet ditt så tar jeg deg ikke med på ferie. Du blir hjemme,, Det er hans feriehus og vi har pleid å ferier der hvert år. Med alle barna. Sønnen min ble stille og jeg bare svarte at han bestemmer ikke alene rundt ferier.

Syns det der var både eksluderende og litt nedlatende både ovenfor deg og sønnen din, ts. Og litt barnslig "det er mitt feriehus så, jeg tar deg ikke med på ferie edda bedda". Man gjør ikke sånn.

Anonymkode: ff34b...546