Hva skammer du deg mest over?

[AnonymBruker]

På 29.5.2017 den 11.33, AnonymBruker skrev:

Jeg skammer meg over en periode i livet mitt hvor jeg var nesten litt manisk. Jeg hadde gått igjennom noe vanskelig og jævlig, og jeg gjorde ting som jeg aldri ellers ville gjort. Jeg gikk fra å aldri ha sex med en person om jeg ikke virkelig elsket personen og trodde det kunne være en framtid der - til å være løs i en 8-månedersperiode hvor jeg hadde sex med så mange forskjellige. Dette er over 2 år siden, men jeg angrer og skammer meg hver gang jeg tenker på det. Det føles så jævlig. Jeg vet at denne personen ikke var meg selv, men jeg får jo høre det fra vennene mine og det stikker litt hver gang. 

Anonymkode: 83c73...d2c

Jeg er i en slik periode nå. Det begynte med at jeg kastet nesten alle klærne mine og eiendelene mine. Så gikk jeg ned 7 kg på 3 mnd (var normalvektig). Nå, den siste måneden, har jeg hatt sex med fler enn jeg har hele resten av livet mitt til sammen (er 24). Pleide å være som deg å kun ha sex med de jeg elsket. Tror du at jeg kommer til å angre på det? Angrer allerede på at jeg kastet/gav vekk alle tingene. Kastet ut mye som jeg har trengt i ettertid. 

Anonymkode: e529f...658

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg over at jeg besøker mine gamle besteforeldre altfor sjelden. Det er flere grunner til det, men ingen er gode nok til å besøke dem så sjelden. Jeg skal prøve å bli bedre!! 

Anonymkode: cef84...0d4

[AnonymBruker]

Skammer meg over at jeg har magefett på en ellers slank kropp.

At jeg har et evig søtsug som jeg ikke klarer å bli kvitt.

At jeg ikke er spesielt flink til å lage middager til tross for at jeg har mann og barn. 

At jeg valgte feil yrke, og derfor måtte slutte i jobben pga. mistrivsel, og starte en omskoleringsprosess.

Anonymkode: a8e40...1e7

[AnonymBruker]

Kjøpt sex.

Anonymkode: 6e2fd...7a1

[Gjest Emera]

Jeg skammer meg over den gangen jeg lot meg selv bli hektet på en mann. Huff! Jeg ble til en innpåsliten galning og kjente ikke igjen meg selv. Ellers er jeg forsiktigheten selv og ber omtrent aldri noen om noe som helst. 

Det tok meg to år å komme over det. Aldri hadde jeg trodd at sindige meg kunne rammes av noe slikt. Men det ble jeg altså. Jeg grøsser ennå over meg selv når jeg tenker på det, mange år etterpå.