Hva skammer du deg mest over?

[fuglekvitter__]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skammer meg ikke over Elverum - det finnes egentlig ikke på kartet for meg engang. Dere skammer dere fordi dere fortsatt føler en tilknytning til stedet, at det sier noe om dere, på et vis. Jeg skammer meg også over hvor jeg kommer fra..

Anonymkode: 8e05b...701

Jeg er ikke i fra Elverum, men jeg har stoppet og kjøpt pølse der. Og brus. Og heksehyl. Det er ikke derfor jeg skammer meg, men over byen. Den er så fæl. Hvis det er en by? 👹

Men jeg syntes veldig synd på de som bor i Elverum.

Endret 28. mai 2017 av fuglekvitter__

[Jordbæra]

Har ingenting jeg skammer meg over. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, fuglekvitter__ skrev:

Det er jo fordi at Elverum er et høl med rare folk. "Et rykte skal ha det til at jorden er rund, men de tror ikke på hva som helst i Elverum".  

Er født og oppvokst her så bare interessant å høre hva andre mener om byen  Men det er en drittby, det er jeg helt enig i. Harry, dårlig ungdomsmiljø etc. Er en grunn til at det heter Rykterum for å si det sånn. 

Anonymkode: 3d1f3...e11

[AnonymBruker]

På 5/27/2017 den 16.38, AnonymBruker skrev:

Hvor vanskelig er det å rydde opp etter seg?

Du må jo bare begynne, det finnes ingen unnskyldning for dette.

Anonymkode: af82d...bef

Så du skammer deg over å være dum og lite empatisk?

Anonymkode: fc802...1ea

[Gjest undulater]

På 26.5.2017 den 18.39, AnonymBruker skrev:

Har du gjort noe som du skammer deg veldig over?

Fortell!

Anonymkode: 7a46b...a31

At jeg tok besteforeldre for gitt, at jeg ikke tok meg bedre tid til dem før det var for sent.

[AnonymBruker]

På Saturday, May 27, 2017 den 19.04, AnonymBruker skrev:

Har to barn med to forskjellige. 

Pluss alle fylletabber....

Anonymkode: 042b2...0c9

Har en i familien som har fem barn med fem forskjellige. Så du har da ingenting å skamme deg over

Anonymkode: 26e2f...a10

[AnonymBruker]

Skammer meg over å være light-kleptoman 

skammer meg over psykisk sykdom

skammer meg over at jeg overspiser og kaster opp hver dag

skammer meg over å ikke klare å fullføre skole

skammer meg over å ikke klare å jobbe

skammer meg over at jeg isolerer meg fra venner og ikke klarer opprettholde kontakt 

skammer mer over at jeg er en dårlig venn, kjæreste, datter og søster

skammer meg over at jeg ikke klarer å ta tak i livet mitt å gjøre noe med det

Anonymkode: c2a8a...a33

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg over en periode i livet mitt hvor jeg var nesten litt manisk. Jeg hadde gått igjennom noe vanskelig og jævlig, og jeg gjorde ting som jeg aldri ellers ville gjort. Jeg gikk fra å aldri ha sex med en person om jeg ikke virkelig elsket personen og trodde det kunne være en framtid der - til å være løs i en 8-månedersperiode hvor jeg hadde sex med så mange forskjellige. Dette er over 2 år siden, men jeg angrer og skammer meg hver gang jeg tenker på det. Det føles så jævlig. Jeg vet at denne personen ikke var meg selv, men jeg får jo høre det fra vennene mine og det stikker litt hver gang. 

Anonymkode: 83c73...d2c

[AnonymBruker]

På 5/27/2017 den 16.18, AnonymBruker skrev:

Jeg skammer meg over å være en voksen (25 år) som ikke klarer å gjøre husarbeid som en voksen.

Da jeg var liten var det aldri noe husarbeid hjemme, og jeg levde i skitt og rot hele tiden, så det sitter nok fortsatt i. Er jeg ferdig med å spise en yogurt setter jeg den fra meg på bordet, også går ifra den. Neste gang jeg spiser yogurt, gjør jeg det samme. På datapulten min har jeg nå 2 yogurtbegre, en tom eske, en gammel boks valnøtter, en brukt kniv, 2 engangskopper, 2 kaffekopper - én med 7 kniver/gafler/skjeer i seg, salt, krydder, et gravlys(?!) 3 penner, en tupperwareboks og noe sjokoladepapir.

Soverommet mitt har klær over hele gulvet, hundens leker ligger strødd over hele stua, stuebordet vårt er fylt av esker, glass, telys, sukker og kanel. (Spiste grøt i går, og har selvsagt ikke giddet å rydde opp etter det.)

Jeg oppfører meg som en tenåring som ikke gidder å rydde rommet sitt. Bare at det gjelder hjemmet mitt. Det virker også å ha smittet sambo, som nå er nesten like ille som meg, på noen områder er han faktisk verre.

Jeg vet jeg skal ha barn en dag, men jeg nekter å ha barn hvis jeg ikke klarer å holde hjemmet rent og ryddig. Jeg kommer aldri til å bli en vaske- og ryddegal mor som har et plettfritt hjem til enhver tid, men jeg må få kommet inn i en rytme der jeg iallefall kaster søppel med én gang, støvsuger av og til, og dermed klarer å holde huset akkurat ryddig og rent nok til at det er greit å få noen på besøk.

Akkurat sånn som det er nå nekter jeg å ha noen på besøk, og hvis noen skal komme må jeg vite om det minst 1-2 dager i forveien. Det er noe jeg skammer meg over, og noe som faktisk gjør meg veldig ulykkelig. Jeg jobber med saken, men det er vanskelig.

Anonymkode: 478f7...a8f

Jeg var også slik før, men har klart å legge meg til bedre vaner. Løsningen for å klare det var rett og slett å ha besøk såpass ofte at vi hele tiden måtte ordne opp, og da ble det ikke så ille mellom hver gang, og ikke så uoverkommelig... Vi har fremdeles besøk hver helg og må derfor passe på å rydde og vaske. 

Nå som jeg er vant til at det ikke er kaotisk men ryddig og rent, liker jeg det bedre og klarer derfor å ta ting mer etterhvert

Anonymkode: 92fb5...025

[AnonymBruker]

At jeg har lagt på meg 20 kilo og skjemmes over å gå i byen der alle kan se at meg som var så slank og smekker, nå ser ut som en julegris. Det er det jeg skammer meg mest over

Anonymkode: 938b7...da0

[Miruluna]

Pepsi max-vanene mine.

..

 

 

[AnonymBruker]

Det mest åpenbare jeg skammer meg over er snusvanene mine. Jeg elsker snus og bruker det absolutt hele tiden! Bruker mange, mange penger på det, og tomme snusbokser finner jeg overalt. Hvis kjæreste min hadde visst hvor mye jeg faktisk snuser, ja, så hadde han fått sjokk. Det siste jeg gjør før jeg legger meg er å snuse, det første jeg gjør etter frokost er å snuse, det første jeg gjør når jeg er ferdig med en snus er å snuse en til.. Og sånn fortsetter det. 

Anonymkode: 1cff4...01f

[AnonymBruker]

Skammer meg over at jeg veier 20 kg mer enn jeg burde, selvom jeg har god greie på ernæring 

overspiser ofte, og hvis jeg slanker meg, går jeg opp igjen 

pornoen jeg ser på

at jeg noen ganger vurderer å dumpe kjæresten for å kunne ligge med randoms 

at jeg besøkte bestemor og bestefar for sjeldent 

at jeg er ekstremt lat

skippertak-vanene mine 

at jeg ofte oppfører meg som en idiot på fylla. Sliter med fylleangst dagene etter

Anonymkode: 2e2f5...aaa

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skammer meg over en periode i livet mitt hvor jeg var nesten litt manisk. Jeg hadde gått igjennom noe vanskelig og jævlig, og jeg gjorde ting som jeg aldri ellers ville gjort. Jeg gikk fra å aldri ha sex med en person om jeg ikke virkelig elsket personen og trodde det kunne være en framtid der - til å være løs i en 8-månedersperiode hvor jeg hadde sex med så mange forskjellige. Dette er over 2 år siden, men jeg angrer og skammer meg hver gang jeg tenker på det. Det føles så jævlig. Jeg vet at denne personen ikke var meg selv, men jeg får jo høre det fra vennene mine og det stikker litt hver gang. 

Anonymkode: 83c73...d2c

Dette merkelige begrepet "løs" som dere unge plages med! Helt fram til 70tallet var jenter "lette på tråden" - er glad vi som var unge på 80-90-tallet kunne ha sex som normale mennesker uten at venninnene våre skulle stemple oss! Nå er det tilbake igjen....!!! Jeg skylder på amerikaniseringen, amerikanerne som nasjon er så overfokusert på sex samtidig som de er så opptatt av "renhet".

Tull og vas! Du har ingenting å skamme deg over! Sex er ikke så alvorlig som de skal ha det til 

Anonymkode: fc802...1ea

[emilie123]

Jeg skammer meg over mye, men mest at jeg ikke har kontroll på maten. Vet jo at jeg får det bedre når jeg greier å spise normalt og ikke overspise. Da er jeg både gladere og i mer aktivitet. Det er akkurat som om jeg fortjener å ha det dårlig.

[AnonymBruker]

På 5/28/2017 den 21.51, Steffieboy skrev:

Skammer meg over personligheten min, at jeg ikke fungerer godt sosialt. At jeg ikke orker å henge med venner eller finne på ting sammen med dem. At jeg ikke siden videregående har kommet meg særlig mye lenger i livet; at jeg ikke har utdannelse, fast jobb, god økonomi, hus, bil, kone eller barn. At jeg aldri har tatt fly, eller liker å reise. Og det at jeg er mye likegyldig, og har få interesser.

Jeg skammer meg over mine banale angster som bilkjøring, vannskrekk, snakke i forsamlinger osv.

Jeg skammer meg over håret mitt som begynner å bli irriterende tynt.

Oi det høres ut som meg. Men jeg har snart lappen og kom meg gjennom studie med mye muntlige framføringer. Ikke uten flaue episoder, men jeg klarte det. Fått jobb også. 

Mangler litt på den sosiale delen, men rom ble ikke bygget på en dag! 

Anonymkode: ea5f6...d89

[AnonymBruker]

- Føler jeg ikke fungerer sosialt, blir fort klein, klam og utilpass 
- Jeg klarer ikke holde kontakt med venner, isolerer meg uten at jeg legger merke til det selv
- At jeg ikke kommer over ens med min egen mor
- Skammer meg også over beina mine. Har "cankles" og feite knær til tross for at jeg er veldig tynn på overkroppen, så jeg går kun i lange bukser eller maxi-kjoler/skjørt.
- Jeg har også en tendens til å "se ned" på mindre intelligente folk, det bare plager meg så grusomt at man i et land som Norge ikke klarer å holde seg sånn nogenlunde opplyst.
 

Anonymkode: 0d431...f2b

[AnonymBruker]

På 30.5.2017 den 8.51, AnonymBruker skrev:

- Skammer meg også over beina mine. Har "cankles" og feite knær til tross for at jeg er veldig tynn på overkroppen, så jeg går kun i lange bukser eller maxi-kjoler/skjørt.

Anonymkode: 0d431...f2b

Dersom det er noen trøst så ville jeg gjerne ha bytta kropp med deg! Jeg har bollemage og eplefasong og ser alltid gravid ut, samtidig som beina mine ser ut som strikkepinner :/ 

Jeg går aldri i kort skjørt eller shorts, kun i lange bukser og skjørt. 

Anonymkode: 39f82...dbb

[AnonymBruker]

Eg skjems over å:

være alkoholikar. Alle trur at eg er tørrlagt, men sannheten er at...

Anonymkode: 39f82...dbb

[Gjest Solomon Grundy]

Jeg skammer meg ikke over noe.