AnonymBruker Skrevet 27. mai 2017 #21 Skrevet 27. mai 2017 Takk for at dere deler egne erfaringer. Det er leit å høre at så mange blir dratt ned i slike situasjoner. Jeg har egentlig vært ganske nede siden jeg endte det. Vil fortsatt ikke dele for mye med tanke på at det kan gjenkjennes, men telefonnummer er byttet og jeg er nå helt utilgjengelig (skal være det hvert fall). Jeg er ganske mutt og har dårlig matlyst. Mange følelser strømmer gjennom meg og jeg tenker på det vi hadde, mens i neste øyeblikk blir jeg sterk og tenker at jeg er glad jeg kom meg ut av det og at han aldri har vært glad i meg. I det neste øyeblikket igjen blir jeg trist og tenker på at jeg egentlig bare vil ringe han og snakke, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Nei, noe sånt som dette har jeg aldri vært borti, men det er en nyttig lærdom å ha med seg. Jeg er ikke redd for han som person, men jeg skal innrømme at jeg er litt redd for hvordan han kan fremstille meg som person. Han har allerede fremstilt meg som den manipulative og at jeg er gal. Det føles virkelig ikke godt. Heldigvis har han ikke møtt/kjenner til noen av mine venner/familie. Dere som har opplevd dette, hvordan var det for dere? Hva gjorde dere? Setter pris på de fine svarene dere har kommet med og tar til meg det dere sier Anonymkode: 1b1d4...d7d
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2017 #22 Skrevet 27. mai 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Takk for at dere deler egne erfaringer. Det er leit å høre at så mange blir dratt ned i slike situasjoner. Jeg har egentlig vært ganske nede siden jeg endte det. Vil fortsatt ikke dele for mye med tanke på at det kan gjenkjennes, men telefonnummer er byttet og jeg er nå helt utilgjengelig (skal være det hvert fall). Jeg er ganske mutt og har dårlig matlyst. Mange følelser strømmer gjennom meg og jeg tenker på det vi hadde, mens i neste øyeblikk blir jeg sterk og tenker at jeg er glad jeg kom meg ut av det og at han aldri har vært glad i meg. I det neste øyeblikket igjen blir jeg trist og tenker på at jeg egentlig bare vil ringe han og snakke, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Nei, noe sånt som dette har jeg aldri vært borti, men det er en nyttig lærdom å ha med seg. Jeg er ikke redd for han som person, men jeg skal innrømme at jeg er litt redd for hvordan han kan fremstille meg som person. Han har allerede fremstilt meg som den manipulative og at jeg er gal. Det føles virkelig ikke godt. Heldigvis har han ikke møtt/kjenner til noen av mine venner/familie. Dere som har opplevd dette, hvordan var det for dere? Hva gjorde dere? Setter pris på de fine svarene dere har kommet med og tar til meg det dere sier Anonymkode: 1b1d4...d7d Jeg kjempet for å "prøve å få han tilbake" slik han var da vi først møtte hverandre. Det var helt j nedbrytende og ødeleggende. Jeg flyttet. Har fremdeles litt issues,men klarer meg. Anonymkode: 83668...a81
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2017 #23 Skrevet 27. mai 2017 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg kjempet for å "prøve å få han tilbake" slik han var da vi først møtte hverandre. Det var helt j nedbrytende og ødeleggende. Jeg flyttet. Har fremdeles litt issues,men klarer meg. Anonymkode: 83668...a81 Uff, jeg kan skjønne tanken. Tenker at jeg skulle ønske det var mulig å få noe av det gode tilbake, men allikevel vet jeg at det er nytteløst og ikke noe jeg vil ettersom det ikke vil være mulig. Føler med deg. Hvor lenge var dere sammen og hvor lenge er det siden nå? Plaget han deg i etterkant? Godt å høre at du klarer deg. Anonymkode: 1b1d4...d7d
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2017 #24 Skrevet 27. mai 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Uff, jeg kan skjønne tanken. Tenker at jeg skulle ønske det var mulig å få noe av det gode tilbake, men allikevel vet jeg at det er nytteløst og ikke noe jeg vil ettersom det ikke vil være mulig. Føler med deg. Hvor lenge var dere sammen og hvor lenge er det siden nå? Plaget han deg i etterkant? Godt å høre at du klarer deg. Anonymkode: 1b1d4...d7d For og si det helt ærlig så plager han meg i tankene mine ( og det er kun min egen feil ) ellers så plager han meg med at han aldri "lar meg gå" Som om noe usynlig binder oss sammen. Dvs, vi har møttes innimellom ( og det ender med kyss og unnvikelse ) og så går det en tid, han er glømt, men så dukker han opp igjen og vil møte meg. Treffer venner av meg, så spør han etter meg og kaller meg fine ting. Men, han vil aldri innrømme hva han gjorde mot meg. Han sa at er man glad i noen setter dem man fri. Vi var sammen i noen år, utroskap, han reiste fra meg, psykisk mishandling, men også ekstrem lidenskap, forstå det dem som kan, vurderer faktisk og flytte igjen, og denne gangen uten spor. Anonymkode: 83668...a81
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå