Ble du deppa av antidep?

[AnonymBruker]

Jeg var som ung 20-åring veldig trist og lei meg. Mye hadde gått galt i livet mitt og jeg hadde vært ganske trist i flere år, grått mye. Jeg gikk til fastlegen og fikk resept på SSRI. Jeg begynte på disse og tok dem i et par år. Gradvis forsvant de triste følelsene, jeg gikk etterhvert av dem fordi en god kamerat som kjente meg godt sa jeg hadde blitt så annerledes, fjern og zombie av dem. Siden jeg hadde mye stress i livet mitt på den tiden, hadde jeg ikke ro til å legge merke til hva som skjedde på innsiden. Men jeg gikk av dem.

Nå er det 4 år siden jeg sluttet på dem, og i løpet av den tiden har ting roet seg og jeg har merket hva som egentlig har skjedd med meg, og det er ganske ekstremt !

Jeg føler lite til ingenting. Jeg blir ikke trist, jeg nyter ikke musikk, ikke dataspill. Jeg har mistet all interesse for å være blant mennesker, og har begynt å isolere meg. Ønsker ikke gjøre noe annet enn å sløve foran PC-en. Jeg er sløv, føler meg tåkete i tankene. Personligheten min har endret seg veldig mye fra den utadvendte personen jeg pleide være. Jeg pleide le, høre høy musikk og tulle, selv når jeg var veldig lei meg og trist, men etter antidepressiva har dette forsvunnet. 

Jeg lurer på om andre har opplevd lignende ting? For meg føles det som om noen har fjernet deler av følelsene mine og personligheten min. Lurer på om det noen gang kommer tilbake? 

Anonymkode: f83e8...ebf

[AnonymBruker]

Tipper du er deprimert igjen. Etter å ha sluttet på medisiner går det aktive stoffet ut av kroppen etter en viss tid. 4 år er mildt sagt lenge siden, og du har ikke spor av SSRI i kroppen igjen. 

Anonymkode: def49...d1d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tipper du er deprimert igjen. Etter å ha sluttet på medisiner går det aktive stoffet ut av kroppen etter en viss tid. 4 år er mildt sagt lenge siden, og du har ikke spor av SSRI i kroppen igjen. 

Anonymkode: def49...d1d

Ah, nei, du misforstår. Jeg ble slik mens jeg gikk på dem og det forsvant aldri. Men siden jeg hadde så mye som foregikk i livet mitt hadde jeg ikke tid til å stanse opp og sjekke hvordan ejg hadde det på innsiden før det hadde gått lang tid. Som sagt så merket kameraten min det på meg allerede mens jeg gikk på de. Jeg har heller aldri vært klinisk deprimert før

Anonymkode: f83e8...ebf

[AnonymBruker]

En venninne begynte på antidepressive og sluttet på dem, og hun ble så deprimert etterpå at hun begynte på dem igjen og nå tør hun ikke slutte.... En annen venninne ble slik som du beskriver, fjern og zombie-aktig, og jeg følte jeg mistet henne når hun begynte med antidepressive. Hun er nå død av pillemisbruk forresten. En annen venninne hadde mye senvirkninger av et medikament som legen ga henne, blant annet ble hun oppblåst i magen av det (zyprexa..?), og dette varte lenge etter at hun sluttet med det. Men det gikk bort med sellerijuice som hun prøvde fordi jeg snakket om det hele tiden. Jeg har blitt helt frelst av han her som kaller seg Medical Medium og snakker om han hele tiden fordi jeg har blitt så mye bedre av rådene hans:  http://www.medicalmedium.com/blog/celery-juice 
Anbefaler å rydde opp i dietten etter hans anbefalinger, og en 28-dagers detox står i den første boken hans. Jeg har fulgt protokollen hans for depresjon i nesten ett år, og har ikke vært deprimert på den tiden. Før det var jeg deprimert nesten kontinuerlig siden 2012, og når jeg ikke var deprimert, så var jeg liksom helt "flat". Nå har jeg et større spekter av følelser igjen, er ikke deprimert og føler meg bedre enn på mange år.
Hva som har skjedd etter at du tok antidepressive, om det kan være relatert til det og eventuelt hvordan, vet jeg ikke, men jeg vet at det å rydde opp i maten og hva man putter i seg kan ha mange gode "bivirkninger", blant annet at psyken blir bedre, det har jeg erfart selv.

Anonymkode: 8d950...130

[AnonymBruker]

Hmm. Det ville ikke overrasket meg om antidepressiva vil i fremtiden bli sett på som historiens andre lobotomering 

Anonymkode: f83e8...ebf

[AnonymBruker]

dytter

Anonymkode: f83e8...ebf

[AnonymBruker]

Ja, jeg er overbevist om at antideprissiva påvirker personligheten og tankene. Jeg fikk en stund en tablett av legen som skulle dempe noen fysiske symptomer jeg har med min sykdom, og etter lengre tid merket jeg at jeg ble deprimert! Begynte nesten å bli på grensen til "suicidal" i den forstand at jeg virkelig mistet helt livsgnisten. Mareritt på natten også. Plutselig en dag fikk jeg vite ved en tilfeldighet at denne tabletten ble gitt til min venninne mot angst, og jeg skjønte at det der burde jeg holde meg borte ifra!

Det er jo kjemikalier som påvirker hjernen vår. Reseptorene i hjernen som gir glede osv, så jeg er KJEMPE skeptisk til at så mange i Norge i dag tar dette, kanskje for ting de kunne bearbeidet gjennom terapi og annet.

 

Anonymkode: 6b31d...fa7

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ah, nei, du misforstår. Jeg ble slik mens jeg gikk på dem og det forsvant aldri. Men siden jeg hadde så mye som foregikk i livet mitt hadde jeg ikke tid til å stanse opp og sjekke hvordan ejg hadde det på innsiden før det hadde gått lang tid. Som sagt så merket kameraten min det på meg allerede mens jeg gikk på de. Jeg har heller aldri vært klinisk deprimert før

Anonymkode: f83e8...ebf

Jeg går på antidep selv, men for panikkangst. Jeg har ingen angst-symptomer lenger, og er så lykkelig fordi jeg slipper å bli hemmet av en ubegrunna frykt. Jeg er ikke flat i humøret eller noe sånn "skumle rare greier". Anbefaler deg å gå til legen, for jeg holder en knapp på at du har noe psykisk som ikke er helt greit om du faktisk føler ingen glede i livet. Men å ha det slik i fire år og ikke innse det, for så å tenke at det er pga. tablettene, er litt å gripe etter strå. 

Anonymkode: def49...d1d

[AnonymBruker]

Antidepressiva skal ikke gjøre deg lykkelig men sørge for at humøret blir mer stabilt. Har gått på antidepressiva i 4 år nå og jeg har blitt mer robust og motstandsdyktig med medisinene. 

Anonymkode: dafaf...aa0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går på antidep selv, men for panikkangst. Jeg har ingen angst-symptomer lenger, og er så lykkelig fordi jeg slipper å bli hemmet av en ubegrunna frykt. Jeg er ikke flat i humøret eller noe sånn "skumle rare greier". Anbefaler deg å gå til legen, for jeg holder en knapp på at du har noe psykisk som ikke er helt greit om du faktisk føler ingen glede i livet. Men å ha det slik i fire år og ikke innse det, for så å tenke at det er pga. tablettene, er litt å gripe etter strå. 

Anonymkode: def49...d1d

Nei, du misforstår, hadde det ikke slik i 4 år før jeg oppdaget det. Det var i den tiden jeg gradvis merket hva som hadde skjedd. 

Skal sies at jeg heller ikke merket at jeg var flat i humøret med en gang selv. Hvor lenge har du gått på dem? Blir interessant å se hvordan du har det om en 3 års tid. Om du merker noe merkelig, så vet du ihvertfall at du ikke er den eneste det har skjedd med. Er det ssri du går på forresten?

Hvorfor tror du forresten at det er så usannsynlig at noen mennesker kan bli sykere av antidep? For meg virker det som om antidep har gjort min melankolske tristhet om til klinisk depresjon. En klinisk depresjon der jeg ikke føler lenger

Det følger også med andre plager jeg aldri har hatt før: mageproblemer (har gått ned mye i vekt selv om jeg var normalvektig), tåkete i hodet (føler meg dummere), føler meg ofte sliten, noen ganger føler jeg meg generelt syk og dårlig i kroppen

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Antidepressiva skal ikke gjøre deg lykkelig men sørge for at humøret blir mer stabilt. Har gått på antidepressiva i 4 år nå og jeg har blitt mer robust og motstandsdyktig med medisinene. 

Anonymkode: dafaf...aa0

Nei, det har jeg ikke forventet heller. Problemet mitt er jo at de dype følelsene mine er borte. Ja, jeg bryr meg ikke lenger om andre mennesker kaller meg noe stygt, om det skjer noe trist i livet mitt og om jeg stryker på eksamen osv

Men vet du, jeg har også sluttet å bry meg om mennesker, føler ingenting når jeg hører på musikk, sluttet å bry meg om fritidsaktivitetene jeg pleide være veldig glad i. Slik har jeg aldri hatt det før jeg begynte på antidep. Ja, jeg er blitt en sterk psykisk person fordi jeg ikke bryr meg om noe lenger. Ingenting kan få meg til å føle. Jeg kunne sett på ei dame og kalt henne drittkjerring uten å føle noe, og jeg hadde ikke brydd meg om hun skjelte meg ut tilbake. (Eller kan det være at jeg ville føle noe om jeg engasjerte meg i mer ekstrem oppførsel?)

Jeg føler meg ikke trist eller noe, bare likegyldig. Hvem bryr seg om jeg er ute med mennesker og lever livet, eller tilbringer hvert eneste ledige sekund hjemme alene foran pc-skjermen? Ikke meg ihvertfall. 

Jeg syns det er ekstremt merkelig at jeg ikke føler noe, for jeg hadde ekstremt mye ambisjoner og driv da jeg var yngre. Jeg ønskte reise, oppdage, oppleve, utdanne meg osv. Nå har jeg absolutt ingen ønsker eller drømmer. Sitte foran pc-en er ok. 

Anonymkode: f83e8...ebf

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er ekstremt merkelig at jeg ikke føler noe, for jeg hadde ekstremt mye ambisjoner og driv da jeg var yngre. Jeg ønskte reise, oppdage, oppleve, utdanne meg osv. Nå har jeg absolutt ingen ønsker eller drømmer. Sitte foran pc-en er ok. 

Anonymkode: f83e8...ebf

Ikke for å bli helt konspiratorisk men tenker jo at kanskje dette er målet med de medisinene. En apatisk befolkning er lettere å ha med å gjøre...

Anonymkode: 8d950...130

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å bli helt konspiratorisk men tenker jo at kanskje dette er målet med de medisinene. En apatisk befolkning er lettere å ha med å gjøre...

Anonymkode: 8d950...130

Om jeg skal være konspiratorisk ville jeg tenkt at det er helt og fult drevet av økonomiske interesser der man tjener gode penger på en 'medisin' som folk tror er trygt og positivt å bruke. Noen mennesker blir gjerne rike på andre menneskers lidelse, uten et snev av samvittighet. 

Jeg gikk fra 100% jobb til AAP på medisinene, så staten Norge tjener ihvertfall ikke på at jeg har null interesse for å engasjere meg. 

Det skal liksom være slik at man rapporterer bivirkninger til legene sine slik at de igjen rapporterer dem inn. Men i praksis så er leger veldig forsiktige med den type rapportering, fordi 1. de kan ikke vite at det er medisinene som gjorde det og 2. de vil ikke være den legen som trodde på en pasient som er hypokonder

Om antidep:

Anonymkode: f83e8...ebf

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du misforstår, hadde det ikke slik i 4 år før jeg oppdaget det. Det var i den tiden jeg gradvis merket hva som hadde skjedd. 

Skal sies at jeg heller ikke merket at jeg var flat i humøret med en gang selv. Hvor lenge har du gått på dem? Blir interessant å se hvordan du har det om en 3 års tid. Om du merker noe merkelig, så vet du ihvertfall at du ikke er den eneste det har skjedd med. Er det ssri du går på forresten?

Hvorfor tror du forresten at det er så usannsynlig at noen mennesker kan bli sykere av antidep? For meg virker det som om antidep har gjort min melankolske tristhet om til klinisk depresjon. En klinisk depresjon der jeg ikke føler lenger

Det følger også med andre plager jeg aldri har hatt før: mageproblemer (har gått ned mye i vekt selv om jeg var normalvektig), tåkete i hodet (føler meg dummere), føler meg ofte sliten, noen ganger føler jeg meg generelt syk og dårlig i kroppen

 

Anonymkode: f83e8...ebf

Jeg har gått på ad før også, samme type og dose. Jeg gikk på det i to år, sluttet, følte meg bra en stund, så forverret panikkangsten seg pga. mye skolestress etc. Begynte på ad igjen nå i februar og føler meg mye bedre. Hadde et opphold på 3 år mellom faktisk.

Fordi ad er "lykkepiller". De inneholder stoff som utskilles i hjernen når man er lykkelig, for å si det på en veldig lett måte. Når man går av dem må man bruke lang nedtrapningstid, for å unngå tilbakefall- og denne delen er veldig viktig! Hvordan trappet du ned på de da du sluttet?

Med de andre plagene du nevner så ville jeg kanskje sagt at du bør ta en tur til legen og sjekke for fysiske underliggende problemer, og ikke skylde på ssri med en gang.

Anonymkode: def49...d1d

[Kragebein]

Tråden er ryddet for krenkende innlegg.

Kragebein, mod

[Duckie]

AD har reddet livet mitt, og livene til mange jeg kjenner. Det er ingen "vidundermedisin", og lykkepille-betegnelsen er idiotisk, det er jo ikke som at man blir euforisk av å ta de. De stabiliserer deg vekk fra de verste høla sånn at man kan komme i gang med terapi og behandling. For meg høres det ut som at du ikke har fått riktig behandling, og at du er deprimert i dag. Ikke alle har utbytte av SSRI og trenger andre typer AD, mange behøver ikke AD overhodet, men terapi. Om du ikke har forsøkt terapi ville det ha stått øverst på listen over hva jeg ville ha gjort nå.

[BlendaSensitive]

Nei jeg ble ikke deppa av anti-depressiva.

 

Begge rundene fikk jeg etter en 2-3 uker et stort løft ut av en tung hengemyr hele jeg var i. Ikke at jeg ble lykkelig eller glad. Men jeg kom meg såpass opp at jeg faktisk kunne ta tak i og jobbe med årsaken til depresjonen. Innen medisinen var jeg bare apatisk, trøtt, irritabel, hissig, og ekstremt nedstemt OG hundre fysiske symptomer. Tenk deg være i en hengemyr til halsen. Etter tablettene føltes det som at hengemyra ikke var lengere enn hoftene - det kjentes mulig at jeg faktisk skulle kjenne meg normal igjen.

 

Denne gangen har jeg mistet litt av kreativiteten - tenkte jeg. Men når tiden har gått litt og hjernen vant seg, så ser jeg at det er det maniske som har forsvunnet (i tillegg til enormt sinne som kunne blusse opp titt og ofte, nå blir jeg normal sint). Hvilket kjennes helt fantastisk.

 

ps. ja jeg tok forrige gang imot terapi også, skal starte igjen til høsten denne runden tenker jeg.

[AnonymBruker]

Føler det akkurat som deg ts. Antidep har ødelagt meg for alltid føler jeg 

Anonymkode: 6a142...5cd