AnonymBruker Skrevet 25. mai 2017 #1 Skrevet 25. mai 2017 Min mor har fått påvist MS og jeg er kjemperedd for hvordan livet hennes vil bli heretter. Hun er i full jobb, men blir nok noe ufør nå da hun presser seg selv hele tiden. Jeg har lest litt om MS og det høres bare helt for jævlig ut. Er det noen her på kg som har ms og som vil fortelle meg hvordan de har det. Eventuellt kjenner noen som har det. Anonymkode: 68056...cab
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2017 #2 Skrevet 25. mai 2017 Hei! Jeg har ikke ms selv, men kjenner fem som har det. De har svært ulike situasjoner. Ei fikk et akutt atakk som tenåring, måtte gå med korsett et års tid for å klare å stå oppreist. I voksen alder valgte hun å bosette seg i Sør-Europa. Er varmere klima har gjort at hun fungerer godt og er i full jobb. Hun har bodd utenlands i ca tjue år. Ei jeg jobber med ble i ung alder (sen tenåring/tidlig tjueår) diagnostisert med en mild grad av ms. Dette er ca tredve år siden nå, hun har vært i full jobb og hatt et vanlig familieliv hele veien. Sier idag at hun merker lite til sykdommen. To menn i førtiårene, begge bedriftseiere. Hos han ene har sykdommen utviklet seg sakte og han hadde lenge god effekt av bremsemedisiner. Han måtte etterhvert gå med stokk, nå mye rullestol, men er i full jobb. Har familie, og de har bygd en mer tilpasset bolig, da de bodde i blokk før. Den andre mannen ble hardt og raskt angrepet og står i kø for stamcellebehandling utenlands i håp om å berge resten av førligheten. Siste jeg vet av er en kvinne som fikk et atakk brått, og som var sykemeldt noen måneder med synsforstyrrelser og utmattelse. Hun er tilbake i jobb, symptomfri, legen sier det er en mild form og at det kan ta årevis før hun merker noe igjen. Hun er i slutten av tredveårene. Så du ser det er svært ulikt hvordan sykdommen arter seg. Din mor kan også etterhvert få medisiner som bremser sykdommen. Anonymkode: 525de...346
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2017 #3 Skrevet 25. mai 2017 Dette høres jo ikke så ille ut egentlig. Synd for han som venter på stamceller behandling, håper han får hjelp fort og st det hjelper. Jeg er nok mer engstelig en mamma og håper hun er heldig og at det utvikler seg sakte. Tusen takk for svar Anonymkode: 68056...cab 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå