Gå til innhold

Min siste reise


Gjest baremei

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Takk for oppdatering og takk til baremei for alt hun har delt med oss! Ønsker hele familien alt godt i denne vonde tiden

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fulgt denne tråden fra sidelinjen en god stund. Lest, følt, tenkt.. 

Om du er på vei til din siste reise nå, så gjorde du den siste etappen til et livsendrende kapittel for flere. Du minte oss på den vonde erkjennelsen om at ingen lever evig. At alle liv har en tilmålt tid på kloden. Det er en smertefull påminnelse, men samtidig den største grunnen til å leve livet mens man har det..

 

Takk. ❤ 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at du har minnet meg på å se verdien i hvert øyeblikk i livet. Det har vært så lett å ta alt for gitt, men livet er så skjørt og man vet aldri når det kan ta slutt. 

Du har vært utrolig sterk gjennom det hele og det beundrer jeg deg utrolig mye for. Jeg hadde aldri klart å behersket situasjonen så bra som du har gjort. 

Håper du får en så fin avslutning som mulig på din siste reise <3 Stor klem til deg, Mini og Mannen <3

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk A ❤️ håper du føler kjærligheten fra alle oss og alle de rundt deg på din siste reise ❤️ God tur ❤️😢

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det første innlegget jeg skriver på dette forumet, og det viste seg at jeg tilogmed hadde et brukernavn her.

Jeg kom over dagboken din ved en tilfeldighet for noen dager siden, og jeg har tenkt på deg siden. Du har virkelig rørt ved noe inne i meg, og jeg vil takke for det. Jeg har selv mistet min sønn for noen år siden, og det er vondt å være den som blir igjen. Det har vært godt for meg å lese at du ikke er redd for døden. God tur på din siste reise:hjerte:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. 

Jeg har ikke skrevet i tråden tidligere, men jeg ønsket bare å si at mine tanker er med både A og Mannen. 

Jeg personlig, tror at når jeg tar mitt siste pust her på denne jorden - tar jeg mitt første pust på den andre siden. 

Kjærligheten varer evig. 

God tur på din siste reise, A<3 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, for at du har satt ting i perspektiv for meg. Du minner meg på hva jeg har, de dagene lunten med mine tre små kanskje er litt ekstra kort.Du minner meg på å gå ut i solen med mine og ikke vaske det møkkete gulvet. Du minner meg på hverdagsglede og hverdagslykke. "Lite viste jeg at de var livet...." 

Jeg håper inderlig du slipper smerter mer og at du, når tiden er inne, sovner trygt inn.

Endret av Wesla
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alt du har delt, og takk for et annet syn og vinkling på en trist situasjon. Tanker går til deg, mann, barn og familie. 

God tur, håper du går i fred ❤

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest baremei

:hjerte:Dere er så gode!:hjerte:

A har vært ganske urolig de siste timene, hun finner ikke helt roen. Det er ingenting som hjelper, ikke smertestillende, beroligende eller noe. Man gjør seg så mange tanker om hva som kan gjøre til at det er sånt. Kanskje er hun redd? Kanskje hun har noe usagt? Kanskje har hun smerter selv om hun får morfin? Det gjør så vondt å se henne sånn. Jeg satt her i natt og tenkte at jeg virkelig skulle ønske at jeg kunne ha henne her for alltid. Se på henne, lukte på henne, ta på henne. Jeg savner allerede den latteren. Hun kunne sitte helt alene i den berømte skuvsenga og ha helt totalt fullstendig latterkrampe uten at noen skjønte hva det var hun lo sånn av. Sånn har hun vært så lenge jeg har kjent henne, og det begynner å bli noen år. Når hun hadde fullstendig latterkrampe skjønte vi ikke at hun lo før hun måtte trekke pusten, da hørtes det egentlig ut som om hun ble kvalt. Tårene rant fordi hun lo sånn. Akkurat slik var hun helt til dagen før hun ble sendt på sykehuset. Vi har en dørstokk i huset som jeg alltid klarer å "falle"/skli ned fra når jeg går over den. Det er visst et veldig morsomt syn. Sist skjønte jeg ikke at hun lo før jeg hørte en slags hvesing fra senga og at hun lå og sparka med føttene i kjent stil. Når folk får sånn latterkrampe er det vanskelig å la være og flire med. Jeg savner alt. Samtidig har jeg innsett at det er bedre å aldri få kjenne lukten av henne eller høre latteren hennes igjen enn å se henne ha det så fælt som hun har hatt de siste timene. Jeg håper det går fort nå, jeg også, selv om jeg gruer meg til å komme hjem til den tomme skuvsengen.

Takk til alle som tenker på oss og som tenner lys, det varmer så utrolig mye. Mini skjønner ikke så mye av hva som skjer, han var her for å si hadet til mamma tidligere idag. Vi regner med det ikke kommer til å vare til over natten. 

- Mannen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, baremei skrev:

:hjerte:Dere er så gode!:hjerte:

A har vært ganske urolig de siste timene, hun finner ikke helt roen. Det er ingenting som hjelper, ikke smertestillende, beroligende eller noe. Man gjør seg så mange tanker om hva som kan gjøre til at det er sånt. Kanskje er hun redd? Kanskje hun har noe usagt? Kanskje har hun smerter selv om hun får morfin? Det gjør så vondt å se henne sånn. Jeg satt her i natt og tenkte at jeg virkelig skulle ønske at jeg kunne ha henne her for alltid. Se på henne, lukte på henne, ta på henne. Jeg savner allerede den latteren. Hun kunne sitte helt alene i den berømte skuvsenga og ha helt totalt fullstendig latterkrampe uten at noen skjønte hva det var hun lo sånn av. Sånn har hun vært så lenge jeg har kjent henne, og det begynner å bli noen år. Når hun hadde fullstendig latterkrampe skjønte vi ikke at hun lo før hun måtte trekke pusten, da hørtes det egentlig ut som om hun ble kvalt. Tårene rant fordi hun lo sånn. Akkurat slik var hun helt til dagen før hun ble sendt på sykehuset. Vi har en dørstokk i huset som jeg alltid klarer å "falle"/skli ned fra når jeg går over den. Det er visst et veldig morsomt syn. Sist skjønte jeg ikke at hun lo før jeg hørte en slags hvesing fra senga og at hun lå og sparka med føttene i kjent stil. Når folk får sånn latterkrampe er det vanskelig å la være og flire med. Jeg savner alt. Samtidig har jeg innsett at det er bedre å aldri få kjenne lukten av henne eller høre latteren hennes igjen enn å se henne ha det så fælt som hun har hatt de siste timene. Jeg håper det går fort nå, jeg også, selv om jeg gruer meg til å komme hjem til den tomme skuvsengen.

Takk til alle som tenker på oss og som tenner lys, det varmer så utrolig mye. Mini skjønner ikke så mye av hva som skjer, han var her for å si hadet til mamma tidligere idag. Vi regner med det ikke kommer til å vare til over natten. 

- Mannen

:hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sender deg og familien din kjærlighet! :hjerte: 

livet på jorden er ikke evig, kroppen er et skal et hjem for sjelen. Det er den som dør, sjelen din går videre på reisen til en vakker plass der det bare er godhet. 

En dag vi dere være sammen igjen på denne vakre plassen :hjerte:

ord blir fattige, håper du finner fred! 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kjære dere. Så utrolig vondt dette. Tenker sånn på dere og hva denne helvetes sykdommen gjøre med familier, venner... men denne gangen får en altfor tidlig død i det minste etterlatt seg noe positivt i form av Mini og en hel gjeng her inne som på en måte lærer å leve på nytt.

Måtte de siste timene bli fredelig - lykke til på reisen, baremei.

Og mange varme klemmer til dere som er igjen :hjerte:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...