Flere som har brutt kontakten men en eller begge foreldrene? Jeg ser ingen utvei.

[AnonymBruker]

Pappa stakk fra oss da jeg var 3 år. Møtte på en Thai dame og flytte til Thailand. Hørte ikke noe mer fra han. Så mannen til mamna har på en måte vært min pappa da, siden min biologiske var ute av bildet.

Nå er jeg 20 år og pappa flyttet tilbake til Norge for litt over 1 år siden. Han ville gjenoppta kontakten og håpet på jeg kunne gi han en ny sjanse. Jeg var sint og skuffet på han,  men ga han en ny sjanse etter mye tenking. Jeg var 4 måneder på vei da han tok kontakt, og ville at sønnen min og han skulle få et bånd. Jeg kom ikke til å kalle han for pappa. Det ville bli rart. Vi fikk en god start, men nå er jeg lei! 

Men uansett så føler jeg alt han sa om å endre seg og få et godt forhold til meg ikke er så viktig for han lengere. Han kom ikke i dåpen og han bryr seg ikke. Han møtte en ny dame i fjor sommer og er bare sammen med henne. Avlyser avtaler og kommer aldri på besøk. Jeg blir aldri invitert på besøk. Jeg var vel litt for naiv og godtroende. Inviterte han på 17 mai lunsj i dag, men han hadde visst andre planer. 🙄 Jeg ble 20 for noen uker siden,men han gratulerte meg ikke en gang. Hadde visst glemt det.

Jeg er lei av å prøve og tror jeg bare kommer til å si at jeg ikke orker mer. Han tar nesten aldri kontakt og jeg føler han ikke er interessert i å ha noe forhold med meg.  Det gikk greit i starten, helt til han møtte dama hans. Da var ikke jeg eller sønnen min viktig mer. Ser ingen grunn til å ha kontakt. Han er ingenting for meg. Har kun møtt dama to ganger. Den andre gangen bumpet jeg inn i henne på butikken. Synd det endte slik.

Så er det flere som har brutt kontakten men en eller begge foreldrene sine?

 

Anonymkode: 74b90...cf0

[AnonymBruker]

Jeg har brutt kontakten, ikke på den måten at jeg nekter å ta telefonen dersom de ringer, men jeg tar aldri kontakt med dem. Det er rett og slett så mye drama, fasade, forskjellsbehandling, ansvarsfraskrivelse og paranoia at jeg ikke gidder mer. De får seile sin egen sjø.

Anonymkode: 37e90...29b

[AnonymBruker]

Brutt kontakten med begge foreldre pga misshandlig, vold, omsorgssvikt osv... Helt fra jeg var født til jeg flyttet ut som 18 åring. Prøvde å ha kontakt men etter 5 år så jeg at jeg ikke kunne ha kontakt lengre pga jeg trodde jeg fikk det bedre. 

Har det helt topp nå 1 år etter å ha brutt kontakt. Livet har aldri vært bedre. Skulle ønske jeg gjorde det med en gang jeg flytter ut men jeg var såpass ødelagt at jeg forstod ikke det. 

TS! Faren din høres giftig ut. Alt hva jeg leser om han minner om min far. Jeg anbefaler på det sterkeste å få han ut av livet ditt. Han sårer deg bare og han tenker bare på seg selv! 

Anonymkode: acd73...f30

[LeilaS]

Jeg ville uten tvil droppet han. Tydelig at damer er mer viktig for han enn sin egen datter. Han kommer bare til å fortsette med å skuffe og såre deg. Det beste er å bryte kontakt og innse han ikke kommer til å endre seg. Du har det bedre uten.

[Gjest Aragorn II Elessar]

Jeg har kuttet ut all kontakt med min far. For meg er min far død han eksisterer ikke lenger. Har ingen anelse om han er død eller levende. Og jeg bryr meg ikke om det.

 

Folk må slutte å tro at man må bry seg om sine foreldre og ha kontakt med dem. Er han en dårlig far så kutt han ut så enkelt er det.

 

 

[Gjest Catalina Culès]

Jeg har kuttet kontakten med min far og det er den beste avgjørelsen jeg har gjort siden han psykisk mishandlet meg i alle år. Så for meg kan han like gjerne være død uten at jeg bryr meg det spor.

 

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet kontakten med begge foreldrene mine. Den ene på bakgrunn drøye omstendigheter, og det var virkelig en lettelse. Den andre på grunn av litt mer kompliserte omstendigheter der relasjonsbruddet egentlig var en konsekvens av at vedkommende ikke ønsket kontakt med meg, eller overhode prøvde det, på omtrent et år. 

Min bakgrunn og situasjon er helt annerledes enn din, og hva som er rett for deg må du vurdere selv. Generelt sett høres dette ut som en person som vil skuffe deg igjen og igjen om han er i livet ditt. Jeg sier ikke at du skal kutte kontakten med han, men jeg synes det er viktig at du er veldig bevisst på at han nok aldri kommer til å bli en farsfigur som du kanskje ser for deg. 

Anonymkode: 008e8...a41

[AnonymBruker]

Brøt kontakt med min far etter år med psykisk og fysisk mishandling gjennom oppveksten. Jeg fikk rett og slett nok. Han og mamma gikk fra hverandre før jeg var født så jeg var pendlerbarn. Aldri hatt det så bra som etter det, jeg tenker at han kan få sitte å råtne der han er å vite at han har klart å ødelegger forholdet til søsteren sin, meg og min søster og andre som tidligere har vært i omgangskretsen hans. Det er bare et par som gidder den jævelen, tror det er fordi de får dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 2029e...c8a

[Gjest NotNaomi]

Syns det iblant er mye overdramatisering i sånne "kutte-ut-foreldre"-trådene. Men i ditt tilfelle skjønner jeg deg godt. Han har sviktet deg som pappa to ganger,så han evner ikke å være en bra figur i livet ditt. Nei,tror du har bedre av å ta det valget,for han vil ikke bedre seg. Kjenner jeg blir sint faktisk over sånne egoistiske.ufølsomme mennesker som faren din er. Han ser virkelig bare sine egne behov,og det handler tydeligvis ikke om å være hverken en far eller bestefar. Regner med at du har go mamma og stefar,så enda godt det da!

[MCH09]

Jeg har vel ikke direkte kuttet kontakten med faren min. Det er vel snarere han som valgte ny familie over sin gamle (meg), og kontakten har sakte men sikkert forsvunnet. Han har ikke vist interesse i sine 2 barnebarn. Eldste har han ikke sett på 7 år og yngste har han ikke møtt i det hele tatt. 

Jeg pleide å invitere han men ga opp tilslutt da han alltid avlyste. Hvis ikke jeg tar kontakt hører jeg ikke fra han. Sist gang jeg snakket med han var i høst. Han sa han var opptatt men skulle ringe tilbake. Dette er da nesten 8 måneder siden.. 

Man kommer til et punkt hvor man ikke orker strekke seg etter noen som ikke er interesserte i deg.  Jeg forventer ingenting av han, og blir da heller ikke skuffet.   

 

[AnonymBruker]

Jeg har for ikke så lenge siden brutt kontakten med mor, far er død. Hun er ikke en mor for meg, så er ikke noe hensikt å prøve heller.

Ufattelig sårt å innse at mor ikke bryr seg og man mister på en måte en foreldre man egentlig aldri har hatt vis du skjønner. Det er vel heller den illusjonen og ønske om at ting blir bedre man innser at man kan ikke tvinge en annen til å bli glad i en. Det går bedre og bedre for hver dag og tross det har vært/ er vondt angrer jeg ikke. 

Jeg tror kanskje du vil få det bedre uten han vis han holder på slik. Og hadde jeg vært deg ville jeg ikke sagt noe om å bryte kontakten, det kan føre til at prosessen din blir tyngre, du kan bli skuffet over at han ikke reagerer eller sier det som er forventet eller gi han en mulighet til å "fiske" deg inn igjen forså å ikke bry seg. Han fortjener ikke å vite. Det finner han nok ut av senere. 

 

Ønsker deg uansett masse lykke til ❤

Anonymkode: 0add4...a1f

[Smascha]

På 17.5.2017 den 15.08, AnonymBruker skrev:

Pappa stakk fra oss da jeg var 3 år. Møtte på en Thai dame og flytte til Thailand. Hørte ikke noe mer fra han. Så mannen til mamna har på en måte vært min pappa da, siden min biologiske var ute av bildet.

Nå er jeg 20 år og pappa flyttet tilbake til Norge for litt over 1 år siden. Han ville gjenoppta kontakten og håpet på jeg kunne gi han en ny sjanse. Jeg var sint og skuffet på han,  men ga han en ny sjanse etter mye tenking. Jeg var 4 måneder på vei da han tok kontakt, og ville at sønnen min og han skulle få et bånd. Jeg kom ikke til å kalle han for pappa. Det ville bli rart. Vi fikk en god start, men nå er jeg lei! 

Men uansett så føler jeg alt han sa om å endre seg og få et godt forhold til meg ikke er så viktig for han lengere. Han kom ikke i dåpen og han bryr seg ikke. Han møtte en ny dame i fjor sommer og er bare sammen med henne. Avlyser avtaler og kommer aldri på besøk. Jeg blir aldri invitert på besøk. Jeg var vel litt for naiv og godtroende. Inviterte han på 17 mai lunsj i dag, men han hadde visst andre planer. 🙄 Jeg ble 20 for noen uker siden,men han gratulerte meg ikke en gang. Hadde visst glemt det.

Jeg er lei av å prøve og tror jeg bare kommer til å si at jeg ikke orker mer. Han tar nesten aldri kontakt og jeg føler han ikke er interessert i å ha noe forhold med meg.  Det gikk greit i starten, helt til han møtte dama hans. Da var ikke jeg eller sønnen min viktig mer. Ser ingen grunn til å ha kontakt. Han er ingenting for meg. Har kun møtt dama to ganger. Den andre gangen bumpet jeg inn i henne på butikken. Synd det endte slik.

Så er det flere som har brutt kontakten men en eller begge foreldrene sine?

 

Anonymkode: 74b90...cf0

Kva med å sende han eit brev der du forklarer kva du føler, og kvifor du føler det slik? Så han i det minste forstår kva du tenker og ikkje berre blir kutta ut utan å forstå at det er pga hans eigen oppførsel?