Outlander Skrevet 14. mai 2017 #21 Skrevet 14. mai 2017 får et suppe. Deg, eksen din, samboeren, eksen hans, din familie, samboers familie, eksens familie, samboers eksens familie, stedatter, stesønn, hund, katter, pigsvinn. Good lord at folk gidder å bli sammen med folk med barn overrasker meg! Jeg lurer om det er deg eksen har problemet med i at hun vil helst ikke ha deg og dine der? (ikke vondt mendt...men du vet hvordan kvinner kan være) Har samboeren din snakket med eksen for å høre hvorfor hun vil kun ha hennes familie der? Hvis det blir bare mor/mors familie på konfirmasjonsdagen da holder faren egen selskap til datteren dagen før/etter (spørs om hvilken dag det er) og inviterer hele slektningen hans med deg og sønnen til stede. Når da sønnen din konfirmeres holder du selskap for din sønn med de han ønsker å være der (feks hvis han vil feire med deg og dine familie/samboeren/datteren) og ha en annen fest med faren når det passer da la du han har det som han vil. Synes ikke han skal dele dagen sin med å også feire stedatteren -det blir helt feil. 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2017 #22 Skrevet 14. mai 2017 Synes det er ganske dårlig gjort av deg, om de skal feire sammen! Anonymkode: 5e64e...a64 3
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2017 #23 Skrevet 14. mai 2017 På 13.5.2017 den 17.46, mortilfire skrev: Takk for svar til dere som har tatt dere bryderiet! Min samboer og hans ekskone samarbeider greit, selv om hun har en tendens til overkjøre han og ikke bryr seg om at han f.eks ikke syns dattera skal overnatte hos kjæresten enda (hun er 14 år) og ting. Han sier ifra, men hun bryr seg ikke så mye om han meninger. Hans datter er hos oss annenhver helg etter eget ønske pga aktiviteter og tid med venner, ellers kommer hun når hun ønsker, døren er åpen her. Han er en kjærlig og flott far, det er bare min sønn han ikke går så godt overens med. Dels er det pga min sønn kan være utfordrende, og dels fordi min samboer ser nok ikke helt sin rolle som voksen her. Min sønns far bor på en annen kant av landet, og planen, etter min sønns og fars ønske, var at de skulle ha en egen feiring der et par uker etter konfirmasjonen. Dette er nå usikkert pga fars handlinger i jula, som jeg ikke vil komme inn på. Min sønn har ikke vært på samvær der siden jul, og kommer ikke til å være der på lenge. Vi er en vanlig sammensatt familie med dine og mine barn, med de utfordringer som de fleste har, ikke noe kaotiske tilstander her, men klart en stor utfordring mtp min sønn og han forhold til stefar. Min samboer og jeg har vært sammen i nesten 9 år. Om min sønn ønsker å invitere far og hans familie hit i konfirmasjonen skal vi selvfølgelig gjøre det! Men han ville helst ha feiringen i fars hjemby i utgangspunktet. Jeg trodde det var naturlig at min samboer og han eks skulle feire sammen, så syns det var ganske sjokkerende at hun faktisk tenkte mer på seg selv enn sin egen datter her. Men jeg har jo ikke så mye jeg skulle ha sagt. Det er uaktuelt at far og stesøster ikke er med i min sønns konfirmasjon, vi er jo faktisk en familie, selv om det er utfordringer, på samme måte som at jeg er en selvfølge i min stedatters feiring. Det jeg syns er vanskelig er at når min sønn ønsker å ha dagen for seg selv, så blir stefar og stesøster snurte for da får jo stesøster et "mindre" selskap hos oss. Likte forslaget om å ha egen feiring for stedatter dagen etter min sønns, men jeg tror det blir vanskelig pga logistikk for folk som skal reise hjem med fly osv, og det er arbeid til skal rekke osv. Jeg har også foreslått for samboer at vi feirer han datter dagen etter hennes feiring hos moren, men de syns det blir feil pga min familie ikke er her da. Mvh TS Reagerer ganske kraftig på utsagnet " han er en kjærlig og flott far, det er bare min sønn han ikke går så godt overens med". Og " vi er en vanlig sammensatt familie". Dere forteller meg at du ikke har reflektert særlig over hvordan din sønn har hatt det opp igjennom tiden. Tror det er derfor du har havnet opp i dette uføre. De fleste oppegående foreldre i forhold med dine og mine barn hadde ikke tatt det seriøst hvis noen skulle kuppet sønnens konfirmasjon på denne måten. Og at de spør og at dette overhode er en problemstilling for deg får meg til å skjønne at denne gutten blir ikke sørlig lyttet til. Han er nok vant med å bli overkjørt. Utrolig trist lesning dette... Og bare for å ha sagt det, samboeren din er IKKE en kjærlig og snill far når han ikke evner å komme overens med sønnen din. De fleste innenfor slike situasjoner med mine og dine barn klarer dette. Anonymkode: a080d...96c 8
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2017 #24 Skrevet 14. mai 2017 På 13.5.2017 den 14.29, AnonymBruker skrev: Hei! Jeg har et problem jeg ikke helt klarer å finne ut av. Min sønn og min stedatter skal konfirmeres med en ukes mellomrom. Mor til stedatter ønsker egen feiring med sin familie hvor vi ikke er invitert, på selve dagen. Tanken var at uken etterpå, på min sønn sin konfirmasjon skulle vi feire begge konfirmantene sammen. Da skulle min familie og min samboers være invitert. Min familie bor på en annen kant av landet og vil kun ha muligheten til å komme i min sønns konfirmasjon hvis vi feirer de separat. Altså, stedatter får egen feiring hos mor med den familien. Min sønn får kanskje feiring med sin far, men far har ikke samvær så det er høyst usikkert på hva min sønns familie på farssiden vil stelle i stand. Min samboer er altså stefar til min sønn, men de har ikke noe spesielt godt forhold.( lang historie jeg ikke tar her) Min sønn har ytret at han ikke ønsker å feire dagen sin med stesøster, han vil at dagen skal være hans egen. Litt uvesentlig for historien kanskje for noen, men min sønn er ekstremt ensom, har kun et par jentevenner, sporadisk, og har opplevd mobbing og utestengelse, så han er et barn som har opplevd mye vondt. Min stedatter er rake motsetningen. Skoleflink, mange venner og ingen issues. Uansett. Min samboer mener det blir feil om ikke hans datter får feire sin dag på samme dag som min sønn, jeg selv er usikker. Hun har en liten familie på morssiden, så feiringen hos oss vil bli større, eller med noe flere folk da. Jeg er fryktelig usikker på hva vi skal gjøre her. Det er jo konfirmantenes dag, skal de få bestemme selv? Eller skal vi voksne bestemme at de må feire sammen? Min sønn og stedatter har et helt Ok forhold. Mammahjertet mitt vil at sønnen min fortjener så inderlig en dag som er Bare hans, hvor han får full oppmerksomhet. Samtidig får jeg dårlig samvittighet for min stedatter som da ikke vil får min familie til sin feiring. Gaver får hun uansett! Noen innspill til dette dilemmaet? Anonymkode: 50c2b...0c0 Det mest naturlige er at disse to konfirmantene som har hver sin familie (les: hver sine to foreldre) feirer selvsagt hver for seg med sine respektive familier på mors og fars side. Anonymkode: 1c9dc...d8d 1
estrella Skrevet 14. mai 2017 #25 Skrevet 14. mai 2017 Herlighet! Stedatteren din har konfirmasjon helgen før og her burde familien (både de på mors side, fars side og deg + sønn) bli invitert i et selskap. Neste helg er det din sønn sin dag, som han burde slippe å dele når han ikke ønsker (det hadde vært litt annerledes hvis hun var tvillingen hans), hvor dere inviterer familien på din side, fars side, din samboer og stesøster. Jeg skjønner ikke hvorfor voksne folk ikke kan gi barna sine det beste, selv etter separasjon. Drit i sine egne følelser! Mine foreldre samarbeidet dårlig, men klarte å ta seg sammen for slike anledninger. 2
Daria Skrevet 14. mai 2017 #26 Skrevet 14. mai 2017 På 13.5.2017 den 16.46, mortilfire skrev: Min samboer og hans ekskone samarbeider greit, selv om hun har en tendens til overkjøre han og ikke bryr seg om at han f.eks ikke syns dattera skal overnatte hos kjæresten enda (hun er 14 år) og ting. Han sier ifra, men hun bryr seg ikke så mye om han meninger. Hans datter er hos oss annenhver helg etter eget ønske pga aktiviteter og tid med venner, ellers kommer hun når hun ønsker, døren er åpen her. Han er en kjærlig og flott far, det er bare min sønn han ikke går så godt overens med. Dels er det pga min sønn kan være utfordrende, og dels fordi min samboer ser nok ikke helt sin rolle som voksen her. Samboeren og ekskona samarbeider greit - men hun har ut av det blå bestemt at han ikke er invitert i sin datters konfirmasjon, og det bare godtar han? Han er en kjærlig og flott far, men går ikke overens med et barn han har hatt en slags farsrolle for siden gutten var seks fordi han ikke helt ser sin rolle som voksen? Du har noen litt merkelige analyser av situasjonen her... Dere bør se barnas ønsker og behov her, ikke bare hva som er enklest og mest praktisk for de voksne. Ikke tving sønnen til å la hans konfirmasjonsselskap også være stesøsterens selskap nummer to, og foreldrene hennes bør ta seg sammen og arrangere ett felles selskap for henne (hvis de samarbeider så greit, burde vel ikke det være så vanskelig). 2
Strikkemamsen Skrevet 15. mai 2017 #27 Skrevet 15. mai 2017 Jeg syns han burde få feire alene og du som mor må sørge for dette . Hvorfor skal stedatteren få feire to ganger ? Hvorfor er det viktig at ho feires av din familie når dere ikke er bra nok til å bli invitert på dagen hennes. ? Ho burde sette hardt mot hardt mot moren sin og be henne skjerpe seg slik at faren og dere får komme... 3
HeltMegSelv Skrevet 15. mai 2017 #28 Skrevet 15. mai 2017 (endret) Hei alle velmenende som kommer med innlegg i denne tråden! Dette er tøffelen, altså den håpløse stefaren/samboeren, som tenkte jeg skulle komme innpå med noen oppklarende momenter. Ser at det er en noe begrenset del av totalbildet som er kommet fram. Da tar jeg av meg tøflene.... Er forøvrig litt skremt av en del karakteristikker og hvilke slutninger noenl av dere trekker ut fra et innlegg som dette. Vår sammensatte famile har to konfirmanter om litt under fire måneder. For et års tid siden begynte vi å diskutere hvordan vi skulle ordne dette på best mulig måte for alle parter. På min eks sin side har det vært tradisjon med et enkelt selskap kun med to besteforeldre og en onkel/tante. Og evt et par søskenbarn om de er hjemme. Uten meg og min familie (sansynligvis bare søster og svoger som kan komme i konfirmasjon) ville det blitt et rolig selskap på 6-7 personer. Totalt. Og slik hadde de forestilt seg at dette kom til å bli nå også. På min samboers side er det helt det motsatte, hvor konfirmasjoner er livlige selskap med 30-40 personer. Nå var jeg aldri i noen diskusjon med min eks om hvordan vår datters konfirmasjon skulle bli, men av mange forskjellige årsaker, også økonomiske, diskuterte vi oss frem på vår side, og BLE ENIGE med begge konfirmantene i fjor sommer, altså for 10 måneder siden, at en felles feiring på vår side ville være fint, riktignok etter litt diskusjon frem og tilbake. Og det er det som vi alle, også min eks har forholdt seg til. Å feire sammen med min eks famile har altså aldri vært et tema, da vi kom opp med denne løsningen. På den måten ville min datter få en liten feiring hos sin mamma, og en stor felles feiring med sin stebror sammen med min og min samboers familie som hun forøvrig har et godt forhold til og gjerne vil at skal være til stede på hennes konfirmasjon. Og stesønn ville sannsyligvis få en feiring hos sin pappa, men det er nå som dere forstår litt ute i det blå. For et par dager siden, etter en litt heftig krangel mellom de to tenåringene, har altså stesønn bestemt at han ikke vil feire med sin stesøster. Om det blir resultatet, vil ingen av min samboers familie komme på to konfirmasjoner med en ukes mellomrom da de alle er tilreisende, og velger naturlig nok stesønn. Min (lille) familie vil komme i begge. Jeg har full forståelse for at begge vil ha sin egen dag. Være midtpunktet. Og det hadde vi hatt dersom forholdene hadde vært annerledes. Men det er en praktisk (og økonomisk) side ved det hele også. Skal den ene håpefulle kunne bestemme, etter at vi har hatt en avtale i lang tid, som også alle har forholdt seg til, og dermed ta fra den andre muligheten til å få feire sin dag med en stor del av vår felles famillie? De vil bli likestilt i et felles selskap, og jeg vet at det er noe de begge vil sette stor pris på. Min datter er i hvertfall blitt veldig lei seg etter at dette er kommet opp. Og det forstår jeg. Da tar jeg på tøflene igjen og venter på masse motforestillinger..... Endret 15. mai 2017 av HeltMegSelv Anonym
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2017 #29 Skrevet 15. mai 2017 18 minutter siden, HeltMegSelv skrev: Hei alle velmenende som kommer med innlegg i denne tråden! Dette er tøffelen, altså den håpløse stefaren/samboeren, som tenkte jeg skulle komme innpå med noen oppklarende momenter. Ser at det er en noe begrenset del av totalbildet som er kommet fram. Da tar jeg av meg tøflene.... Er forøvrig litt skremt av en del karakteristikker og hvilke slutninger noenl av dere trekker ut fra et innlegg som dette. Vår sammensatte famile har to konfirmanter om litt under fire måneder. For et års tid siden begynte vi å diskutere hvordan vi skulle ordne dette på best mulig måte for alle parter. På min eks sin side har det vært tradisjon med et enkelt selskap kun med to besteforeldre og en onkel/tante. Og evt et par søskenbarn om de er hjemme. Uten meg og min familie (sansynligvis bare søster og svoger som kan komme i konfirmasjon) ville det blitt et rolig selskap på 6-7 personer. Totalt. Og slik hadde de forestilt seg at dette kom til å bli nå også. På min samboers side er det helt det motsatte, hvor konfirmasjoner er livlige selskap med 30-40 personer. Nå var jeg aldri i noen diskusjon med min eks om hvordan vår datters konfirmasjon skulle bli, men av mange forskjellige årsaker, også økonomiske, diskuterte vi oss frem på vår side, og BLE ENIGE med begge konfirmantene i fjor sommer, altså for 10 måneder siden, at en felles feiring på vår side ville være fint, riktignok etter litt diskusjon frem og tilbake. Og det er det som vi alle, også min eks har forholdt seg til. Å feire sammen med min eks famile har altså aldri vært et tema, da vi kom opp med denne løsningen. På den måten ville min datter få en liten feiring hos sin mamma, og en stor felles feiring med sin stebror sammen med min og min samboers familie som hun forøvrig har et godt forhold til og gjerne vil at skal være til stede på hennes konfirmasjon. Og stesønn ville sannsyligvis få en feiring hos sin pappa, men det er nå som dere forstår litt ute i det blå. For et par dager siden, etter en litt heftig krangel mellom de to tenåringene, har altså stesønn bestemt at han ikke vil feire med sin stesøster. Om det blir resultatet, vil ingen av min samboers familie komme på to konfirmasjoner med en ukes mellomrom da de alle er tilreisende, og velger naturlig nok stesønn. Min (lille) familie vil komme i begge. Jeg har full forståelse for at begge vil ha sin egen dag. Være midtpunktet. Og det hadde vi hatt dersom forholdene hadde vært annerledes. Men det er en praktisk (og økonomisk) side ved det hele også. Skal den ene håpefulle kunne bestemme, etter at vi har hatt en avtale i lang tid, som også alle har forholdt seg til, og dermed ta fra den andre muligheten til å få feire sin dag med en stor del av vår felles famillie? De vil bli likestilt i et felles selskap, og jeg vet at det er noe de begge vil sette stor pris på. Min datter er i hvertfall blitt veldig lei seg etter at dette er kommet opp. Og det forstår jeg. Da tar jeg på tøflene igjen og venter på masse motforestillinger..... Pisspreik. Stakkars stesønnen din ble vel overkjørt omtrent som en dampveivals den gangen, tenker jeg. Nydelig tør han å stå opp for seg selv, og du blir snurt tenåring fordi du ikke får viljen din. Skjerpings! Anonymkode: 4408e...2fc 3
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #30 Skrevet 16. mai 2017 Uff! At dette skulle bli en diskusjon slik som den er nå i et offentlig fora😔Min sønn har motvillig sagt ja, og vi som kjenner han vet at han sliter med impulsiviteten og bruker laaaang tid på å forstå konsekvensene av ting han har sagt og gjort ( diagnose og språkvansker), og har helt uavhengig av en krangel sagt at han vil være alene, men den var sikkert et triggerpunkt. Noe han har sagt tidligere også. Jeg ønsker ikke en offentlig krangel om dette, men måtte vise samboer denne tråden rett og slett for å ha noen i ryggen når jeg tok opp dette temaet da jeg visste det ikke ville bli godt mottatt. Mvh TS Anonymkode: 50c2b...0c0 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #31 Skrevet 16. mai 2017 Og det BLE ytret fra din datter at mor ønsket å følge tradisjonen med sin familie og ha egen feiring, uten oss. TS Anonymkode: 50c2b...0c0
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #32 Skrevet 16. mai 2017 På 13.05.2017 den 14.54, AnonymBruker skrev: Pappen er ikke invitert til mor sin feiring! Vi gikk ut ifra at det var naturlig at det skulle bli felles feiring for min stedatter, er jo barnets dag, men hennes mor vil helst ikke det.... Hilsen TS Anonymkode: 50c2b...0c0 Da setter barnet/far ned foten og informerer mor om at jul, bursdag og konfirmasjon handler om barnet, ikke om mors giga-ego. Bryr en seg det minste om ungen sin så samfeirer en. Sånn er det bare. Far får ta henne med på familievernkontoret, der jeg håper de sier dette rett ut til damen (og alle andre foreldre). Anonymkode: 6d4a3...960 1
Gjest C.Tramell Skrevet 16. mai 2017 #33 Skrevet 16. mai 2017 La gutten din få sin store dag sånn som han ønsker den.
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #34 Skrevet 16. mai 2017 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Og det BLE ytret fra din datter at mor ønsket å følge tradisjonen med sin familie og ha egen feiring, uten oss. TS Anonymkode: 50c2b...0c0 Og stedatteren din ønsker å ha kun en feiring med mors familie på selve dagen? Det har ikke kommet frem her om hun ønsker å ha både mor og mors familie + far og fars familie inkl deg og dine barn. Skjønner at din familie ikke kan komme i begge konfirmasjonene... Det har heller ikke kommet frem om både sønnen din og stedatteren var helt enig i å feire dag sammen (dvs uten press fra dere) Jeg skjønner veldig godt at din sønn ønsker en egen feiring, men litt dumt om han sa seg helt enig i felles feiring først, for deretter å endre mening. Det er greit nok at det er 4 mnd til konfirmasjonene, men når ting er planlagt kan det bli problematisk å endre på alt. Er det derimot slik at han følte seg presset til felles feiring, bør hans ønske om egen feiring komme først. Anonymkode: 9e7be...609
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #35 Skrevet 16. mai 2017 Hei! Stedatter ønsker nok at alle kan feire sammen, men følger mors ønske og stedatter har vært fornøyd med løsningen om felles feiring for begge konfirmantene. Min sønn sa seg enig etter litt overtalelse, men har jo uttrykt i ettertid at han ikke ønsker det og følte seg overkjørt. Økonomisk må jo far og mor til stedatter dele på utgiftene ved felles feiring dem mellom, så må jeg stå alene for utgiftene til min sønns feiring, om det blir slik. Jeg forstår godt at min stedatter blir lei seg om løsningen blir slik, men det er nå litt av problematikken som følger dine og mine barn. Hvis fars familie også evnt skulle komme hadde det vært rart å ha en felles feiring tenker jeg. Det er som om min samboers eks familie skulle feiret min sønns konfirmasjon. TS Anonymkode: 50c2b...0c0
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #36 Skrevet 16. mai 2017 Så det du egentlig sier er at dere av praktiske og økonomiske årsaker tvinger gjennom en feiring som ingen av ungene egentlig ville ha? Skjønner det blir god stemning i heimen av sånt... (Og ta de interne diskusjonene deres hjemme, ikke på KG - det blir bare pinlig...). Anonymkode: ec4b2...aef 5
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #37 Skrevet 16. mai 2017 Dette gjør dere: Avholder en stor feiring for hver av konfirmantene.Hos dere. Gi beskjed til jentas mor at hvis ikke faren og hans familie er invitert i festen de planlegger, så holder dere heller selskapet. Mor og hennes familie er selvsagt invitert. En annen på sønnens helg, der hans fars familie er invitert. ( De respektive steforeldrenes øvrige slekt trenger da virkelig ikke å komme på konfirmasjonene). Det trenger ikke å koste så mye å ha konfirmasjon, hjemmelaget mat og kaker er uansett best og hyggeligst. Og unnskyld meg - samboeren din vil altså ikke være med på å betale stesønnens selskap en gang!? Var det han som var så "fantastisk"? Mor, nå må du våkne opp og stile opp for sønnen din og samtidig lage en familiekultur som alle kan trives i, Anonymkode: e237e...f8c 4
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #38 Skrevet 16. mai 2017 Ts Jeg er forvirret. Hva har løsningen blitt her? Anonymkode: a0a97...39b
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #39 Skrevet 17. mai 2017 18 timer siden, AnonymBruker skrev: Ts Jeg er forvirret. Hva har løsningen blitt her? Anonymkode: a0a97...39b Kan ste datteren din være med. Hun er helt uskyldig i dette og en del av familien deres og det må du og sønnen din innse. Anonymkode: 10415...9e3 1
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #40 Skrevet 17. mai 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Kan ste datteren din være med. Hun er helt uskyldig i dette og en del av familien deres og det må du og sønnen din innse. Anonymkode: 10415...9e3 Kan er lik skal Anonymkode: 10415...9e3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå