Terskel for å gå til psykolog

[AnonymBruker]

Vet det er mange her som går til psykolog, så jeg må bare spørre: Hva var det som gjorde at du gikk dit, og hvordan forklarte du til psykologen  hva som var problemet? 

Hvor dårlig må man være for å rettferdiggjøre å gå til psykolog? Må man ha hatt selvmordstanker eller andre tydelige symptomer, eller kan man gå dit hvis man bare har en generell følelse av at det er noe som ikke stemmer i topplokket, hvis dere skjønner hva jeg mener...

Anonymkode: e7f18...1c3

[AnonymBruker]

Jeg gikk til fastlegen og sa jeg trodde jeg var deprimert. Hun spurte noen spørsmål og jeg tok en depresjonstest. Den viste alvorlig depresjon og jeg ble derfor henvist til psykolog på Dps. Så jeg tenker jo kanskje du kan ta det opp med fastlegen først? Eller tenker du på å oppsøke en psykolog som jobber privat? Det aner jeg i såfall ingenting om. Men personlig har jeg nok ganske høy terskel for slikt. Men nå er jeg veldig redd for å bli avvist også da..

Anonymkode: 86eeb...6df

[AnonymBruker]

Noen ganger kan menatle problemer være symptom på fysiske sykdommer eller vitaminmangler. Kommer også an på hva du mener, om du hallisunerer eller er deprimert

Anonymkode: 0e15d...cad

[AnonymBruker]

Jeg gikk til psykolog pga selvmordsforsøk. Ble kastet rett ut igjen, men innså at jeg virkelig trengte hjelp for noe i hodet var langt utenfor normalen. Satte foten ned og har gått til psykolog i 4 år nå. 

Hvordan forklarte jeg problemet? Jeg klarte ikke å snakke så mye, så jeg skrev masse og viste det. 

Jeg går til psykolog i perioder hvor jeg ikke har særlig behov for det også, bare sjeldnere. Snakker da om hva jeg kan bedre for å få det enda bedre.

Anonymkode: 3f830...d50

[AnonymBruker]

Sosial angst. Jeg hadde venner, studerte og taklet vel livet OK om man kan si det sånn. Men jeg gikk store deler av tiden med en klump i magen og det var x antall ting jeg ikke gjorde fordi jeg ikke turte. Jeg sa til meg selv en stund at det ikke spiller noen rolle om jeg ikke gjorde disse tingene siden de ikke var strengt nødvendige. Jeg klarte meg jo greit. Men fant til slutt ut at jeg ikke gadd å leve sånn. Gikk til psykolog og lærte endel teknikker for hvordan jeg skulle endre tankegangen min. 

Så jeg synes terskelen bør være lav. Selv om jeg ikke var så hardt angrepet har jeg det så utrolig mye bedre nå.

Anonymkode: ac055...a0c

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk til fastlegen og sa jeg trodde jeg var deprimert. Hun spurte noen spørsmål og jeg tok en depresjonstest. Den viste alvorlig depresjon og jeg ble derfor henvist til psykolog på Dps. Så jeg tenker jo kanskje du kan ta det opp med fastlegen først? Eller tenker du på å oppsøke en psykolog som jobber privat? Det aner jeg i såfall ingenting om. Men personlig har jeg nok ganske høy terskel for slikt. Men nå er jeg veldig redd for å bli avvist også da..

Anonymkode: 86eeb...6df

Problemet er at jeg ikke kjenner fastlegen min. Har kun vært hos ham én gang, fordi jeg byttet fastlege pga flytting. Jeg flytter ofte, for å si det sånn... Har omtrent ingenting som er stabilt i livet mitt, og klarer ikke å holde på relasjoner til andre mennesker. Har i det siste begynt å lure på om ustabiliteten er en årsak eller en virkning, derav ønske om å snakke med noen. Jeg er ofte ensom, og folk synes jeg er "rar" og at jeg virker sint og "kald". Jeg er i overkant opptatt av hva andre synes, så jeg blir ofte såret og det gjør saken mye verre.

Min største skrekk er å gå til psykolog og at han/hun sier jeg er helt normal. Det betyr i så fall at jeg bare er et dårlig menneske 

 

TS

Anonymkode: e7f18...1c3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at jeg ikke kjenner fastlegen min. Har kun vært hos ham én gang, fordi jeg byttet fastlege pga flytting. Jeg flytter ofte, for å si det sånn... Har omtrent ingenting som er stabilt i livet mitt, og klarer ikke å holde på relasjoner til andre mennesker. Har i det siste begynt å lure på om ustabiliteten er en årsak eller en virkning, derav ønske om å snakke med noen. Jeg er ofte ensom, og folk synes jeg er "rar" og at jeg virker sint og "kald". Jeg er i overkant opptatt av hva andre synes, så jeg blir ofte såret og det gjør saken mye verre.

Min største skrekk er å gå til psykolog og at han/hun sier jeg er helt normal. Det betyr i så fall at jeg bare er et dårlig menneske 

 

TS

Anonymkode: e7f18...1c3

 

Jeg hadde bare vært hos min fastlege et par ganger før jeg kom med dette. Det var overraskende lite problematisk, virket som de hadde en fast liste de spurte fra. Måtte ikke forklare masse til henne og sånn. Du kan jo ta med det du har skrevet her til fastlegen, så kan han si hva han tenker. Jeg er også ofte redd for at det jeg kjenner er helt normalt, men det er det altså ikke. Jeg syns du har god grunn til å søke hjelp hvertfall:)

Anonymkode: 86eeb...6df

[AnonymBruker]

Jeg hadde noen episoder med panikkangst, og tok dette opp med fastlegen min. Hun syntes jeg burde snakke med en psykolog. Fordi jeg er gravid, og dette var relatert til graviditeten og fødselen, anbefalte hun meg å ta kontakt med en privat for å slippe å vente i måneder. 

Tok dette også opp med jordmor i kommunen, som "testet" meg for depresjon (spørreskjema), som også slo ut. Hun ville da henvise meg til en kognitiv terapeut i kommunen, som var gratis. 

Valgte å gå til begge. Psykologen var fin å snakke med - jeg hadde stort behov for å få "tømt" ut en del. Den kognitive terapeuten jobbet på en annen måte; hørte også kortversjonen av situasjonen, men stilte mer krav til meg om tankerekker og automatiske tanker, følelser og leveregler. Følte at det var han som hjalp meg "ut av det", men han fikk større mulighet til det fordi jeg var hos han flere ganger enn hos psykologen. Han var jeg gratis hos - psykologen kostet 850,- per gang. 

Poenget mitt er at det kan hende du kan få hjelp i kommunen også. Min fastlege visste ikke om dette tilbudet, og i følge jordmor ble jeg prioritert fordi jeg er gravid - fikk time etter halvannen uke, men tilbudet er for "alle" som trenger det. 

Anonymkode: 6682e...026

[Nøste~]

Jada man blir fort dyttet mot DPS, jeg kunne tenkt meg vanlig psykolog sånn egentlig men er DPS som står i hodet på de fleste fagpersoner. Nå skal jeg bort dit igjen og usikker på hvordan det skal gå.

[Gjest Cocosa]

Jeg gikk til legen fordi jeg trengte hjelp med å bearbeide hendelser i oppveksten min jeg ikke har kunnet påvirke. Verken selvmordstanker eller dype, alvorlige depresjoner her.