Angst og kjøretimer

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har i alle år kviet meg skikkelig for å starte med øvelseskjøring til sertifikatet. Jeg er nå blitt 21 år gammel og tok endelig et valg om å starte med kjøretimer. Det har vært fryktelig tungt og jeg har gruet meg så forferdelig mye. Jeg har avlyst timene tre ganger, men idag hadde jeg altså min første kjøretime. FY så nervøs jeg var! Herlighet, er det virkelig mulig?! Jeg skalv i både armer og bein under hele kjøretimen. Jeg sliter forferdelig mye med prestasjonsangst og sosial angst. Det har blitt bedre med årene da jeg har begynt på medisin som kontrollerer disse følelsene som oppstår. Jeg har fortsatt en forferdelig følelse og får vondt i magen når jeg tenker på at jeg skal ha kjøretime igjen om bare en uke. Er det noen som har noen tips for at jeg ikke skal være så forferdelig nervøs? Jeg kan legge til at jeg har absolutt ingen som kan øvelseskjøre med meg. Moren min har epilepsi og resten av familien bor ute på en øy utenfor byen eller to timer unna i bil. Det gjør at jeg dessverre må ta all kjøringen min via kjøreskolen. Jeg fikk forresten utrolig mye skryt av kjørelæreren min idag - hun nektet å tro at jeg aldri hat vært bak rattet på en bil før. Fikk kjøre heeelt alene hele tiden, tilogmed på hovedveien. Jeg vet jo at dette er noe jeg burde ta til meg og ikke stresse over neste kjøretime, men jeg tenker katastrofetanker og føler at jeg ikke duger. Er redd for å gjøre feil og føler veldig på prestasjonsangsten i slike settinger. Noen som har hatt noe lignende? 

Anonymkode: 860eb...15d

[AnonymBruker]

Alt jeg kan si er at jeg vet hvordan du har det. Sliter selv veldig med sosial angst og prestasjonsangst, jeg er allerede blitt 24 og øvekjører først nå kun fordi kjæresten min støtter meg veldig. 

Gruer meg og veldig til kjøretimer, livredd for å gjøre en eller annen veldig alvorlig feil slik at kjørelæreren blir "sur" på meg. 

Jeg er redd for å øvekjøre selv med kjæresten. 

Jaja, jeg antar at du bare må tvinge deg igjennom det og satse på at det blir litt og litt enklere ettersom du blir litt kjent med læreren kanskje? Også må du så klart prøve å huske på de komplimentene du får. : ) 

Kan jeg få spørre hva slags medisiner du evt går på for den sosiale angsten din? Har selv prøvd fluoxetine, men synes ikke de gjorde noe som helst. 

Anonymkode: 517db...530

[AnonymBruker]

Jeg har angst for "klein stillhet" i kjøretimene.. 

Anonymkode: e251e...ddd

[AnonymBruker]

Hei, jeg er 18 år gammel og sitter selv med de samme følelsene angående kjøretimer (og mange hverdagslige ting for øvrig). Jeg har brukt ganske lang tid og langt flere kjøretimer enn det som er vanlig grunnet angsten. 

Det har vært tungt. Har kjent tårene presse seg på under kjøretimene. Nå har jeg bestått teorien og kun langkjøring (og selvsagt oppkjøring) igjen. Det her vært en kamp, føles som det var i går jeg var stuck på trinn 2. Noen trafikklærere kan være i overkant direkte og demonstrerende. Dersom du opplever dette, kan du enkelt bytte trafikklærer.

Jeg skjelver og har noen ganger kjent at tårene har presser på under kjøretimene. Personlig skulle jeg ønske at jeg venter med å starte med kjøretimer til angsten (og kjøreferdighetene også, for så vidt) var bedre. Nå har jeg blitt god å kjøre da, men angsten har gjort alt dette så vanskelig - det har vært en såpass stor påkjenning at det har gått utover nattesøvnen. 

Du vil kanskje aldri føle deg klar, men hvis du virkelig ikke føler for det overhodet, vil jeg anbefale deg å vente. Er jo individuelt, men for meg har det altså vært en enorm påkjenning. 

Lykke til.

Anonymkode: e7701...993

[Minya]

Jeg tok ikke lappen før i fjor pga mye det samme som du skriver om, TS.
Jeg ble 35 på fredag.

Jeg turte aldri å melde meg opp på en kjøreskole engang, før jeg endelig bestemte meg for å prøve, høsten 2015. Det var ikke engang noen på skolen da jeg kom innom, så jeg måtte ringe vaktnummeret, hvor jeg traff på det som skulle bli min kjørelærer.
Etter en relativt kort samtale, sa han bare "Jammen da møtes vi i morgen og tar første kjøretime!"
Hadde sånn passe noia den kvelden.....
Dagen etter klarte jeg å møte opp, men jeg fikk panikkangst da kjørelæreren ba meg om å sette meg inn på førersiden. "Skal jeg kjøre herfraaaa?
Tok en ti minutters tid før jeg turte å engang starte bilen, men det gikk da på et vis likevel.
Jeg hadde for øvrig ikke hatt særlig øvelseskjøring hjemme, HrMinya hadde tatt meg med til en parkeringsplass tre ganger før dette, så jeg kunne basistingene sånn halvveis, men ellers tok jeg absolutt all øvelseskjøringen min på kjøreskolen fordi vi kjøpte ny bil med automatgir den høsten.
Startet 14 november 2015 eller så, en kjøretime i uka i gjennomsnitt. Langkjøring til Sverige midt i februar 2016, og hadde bare tre kjøretimer mellom da og oppkjøringen 6. april 2016.

En god kjørelærer hjelper VELDIG.
Min kjørelærer hadde hatt mange forskjellige elever og tok angsten min på strak arm. Veldig rolig og avslappet fyr som var koselig og ålreit å snakke med. Etter hvert ble det mer skravling enn angsting, så for meg, som started med et panikkangstanfall, gikk kjøringen som en lek etter hvert.
Nå er dette noe forskjellig fordi jeg ikke hadde særlig prestasjonsangst, bare angst for at ting skulle gå til helvete fordi jeg ikke hadde kontroll over absolutt alle andre i trafikken, men etter hvert slapp det også litt taket. Jo bedre du blir som sjåfør, jo lettere blir det å legge angsten i baksetet.

Første gang jeg skulle kjøre med bilen vår var både litt skummel og spennende.
Første gangen jeg skulle kjøre ALENE med bilen vår var dritskummel.
Og så er det en hel del andre førsteganger. Første gang alene til IKEA, med firefelts motorvei og 100grense. Første gang til Oslo alene. Første gang over fjellet i mamma sin bil og seks timer kjøring i ett strekk (med en tissepause og en bollepause). Første gang jeg skulle låne pappas bil, alene, i hjembyen.
Og selvfølgelig første gang man skulle fra Mjøndalen og tilbake til Åssiden, hvor man tok feil avkjøring i to rundkjøringer og ikke bare endte opp på feil side av elva, men også plutselig var på god vei mot Vestfold.
Rote seg bort er en stor del av bilkjøringen for meg, for jeg har stedsans som en middels gymsokk.
Men jeg har en egen evne til å finne veien hjem igjen uansett, selv om det ofte blir litt uortodokse veier.

[AnonymBruker]

Du må ikke være redd for å gjøre feil, det er jo derfor du tar kjøretimer for å lære, alle gjør feil.

Anonymkode: bcffa...44a

[AnonymBruker]

Synes dere er kjempe tøffe som tar tak i det. Er selv 36 og våger ikke selv om det hadde forenklet så mye i livet. Skammer meg over å være så gammel som jeg er og å ikke ha tatt lappen.

Anonymkode: 671b0...20e

[Minya]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Synes dere er kjempe tøffe som tar tak i det. Er selv 36 og våger ikke selv om det hadde forenklet så mye i livet. Skammer meg over å være så gammel som jeg er og å ikke ha tatt lappen.

Anonymkode: 671b0...20e

Det var litt der jeg også var.
Heldigvis hadde jeg HrMinya som bedrev lobbyvirksomhet og omvendt psykologi i fire år før jeg endelig tok steget, i god tro om at det var min idé.

[Arabella]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes dere er kjempe tøffe som tar tak i det. Er selv 36 og våger ikke selv om det hadde forenklet så mye i livet. Skammer meg over å være så gammel som jeg er og å ikke ha tatt lappen.

Anonymkode: 671b0...20e

Det er ingenting å skamme seg for. Bilkjøring ligger ikke for alle. Se bare så mye uvettig kjøring mange bedriver.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Minya skrev:

Det var litt der jeg også var.
Heldigvis hadde jeg HrMinya som bedrev lobbyvirksomhet og omvendt psykologi i fire år før jeg endelig tok steget, i god tro om at det var min idé.

Herren her i huset driver også på slik men effekten det gir får meg bare til å bli mer usikker. Jeg gjødsler bare mindreverdighetskompleksene mine av det.

Anonymkode: 671b0...20e

[Gjest Froning]

Alle feil du gjør du gjør er mer eller mindre kjørelæreren sin feil.  Alt du kan gjøre er det beste du kan så går det som det går 

[AnonymBruker]

På Monday, May 08, 2017 den 21.34, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har i alle år kviet meg skikkelig for å starte med øvelseskjøring til sertifikatet. Jeg er nå blitt 21 år gammel og tok endelig et valg om å starte med kjøretimer. Det har vært fryktelig tungt og jeg har gruet meg så forferdelig mye. Jeg har avlyst timene tre ganger, men idag hadde jeg altså min første kjøretime. FY så nervøs jeg var! Herlighet, er det virkelig mulig?! Jeg skalv i både armer og bein under hele kjøretimen. Jeg sliter forferdelig mye med prestasjonsangst og sosial angst. Det har blitt bedre med årene da jeg har begynt på medisin som kontrollerer disse følelsene som oppstår. Jeg har fortsatt en forferdelig følelse og får vondt i magen når jeg tenker på at jeg skal ha kjøretime igjen om bare en uke. Er det noen som har noen tips for at jeg ikke skal være så forferdelig nervøs? Jeg kan legge til at jeg har absolutt ingen som kan øvelseskjøre med meg. Moren min har epilepsi og resten av familien bor ute på en øy utenfor byen eller to timer unna i bil. Det gjør at jeg dessverre må ta all kjøringen min via kjøreskolen. Jeg fikk forresten utrolig mye skryt av kjørelæreren min idag - hun nektet å tro at jeg aldri hat vært bak rattet på en bil før. Fikk kjøre heeelt alene hele tiden, tilogmed på hovedveien. Jeg vet jo at dette er noe jeg burde ta til meg og ikke stresse over neste kjøretime, men jeg tenker katastrofetanker og føler at jeg ikke duger. Er redd for å gjøre feil og føler veldig på prestasjonsangsten i slike settinger. Noen som har hatt noe lignende? 

Anonymkode: 860eb...15d

Jeg stiller meg undrende til at du skal slippes ut i trafikken, på sikt alene, med så store problemr til tross for atndu er medisinert. I tillegg lurer jeg på hvolke medisiner du bruker sammen med bilkjøring. Der kom nye og mye strengere regler med hensyn til helsekrav 1.10.2017. 

Alle husker vel sin første kjøretur med bil, og de som påstår at de ikke var nervøs er vel ikke helt ærlige? 

 

Anonymkode: ed971...c89

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes dere er kjempe tøffe som tar tak i det. Er selv 36 og våger ikke selv om det hadde forenklet så mye i livet. Skammer meg over å være så gammel som jeg er og å ikke ha tatt lappen.

Anonymkode: 671b0...20e

Samme her. Er noe jeg tenker på og er lei og irritert over hver eneste dag. Utrolig slitsomt.

Anonymkode: 01150...ec3

[Kragebein]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og svar til dette.

Kragebein, mod

[AnonymBruker]

Har du vurdert å bytte medisin? Jeg sleit med sosial angst og ble nesten kurert av gode piller for sosial angst (pluss terapi da)

Anonymkode: 2a9be...840