Bruk av tvang i psykiatrien

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Ja okei, takk for info. Det synes jeg, fra et helsefaglig perspektiv høres farlig ut rett og slett. Jeg er absolutt tilhenger av at bruk av tvang skal reduseres mest mulig, men innenfor rimelighetens grenser. Jeg har sett utrolig syke pasienter som motsetter seg alt av behandling, som er så dårlig at de er til fare for både seg selv og andre, bli markant bedre i etterkant av tvangsmedisinering. Dette er jo selvsagt utfordringen ved psykisk sykdom fordi at når man er veldig psykisk syk så er man rett og slett ikke alltid kompetent til å ta slike avgjørelser selv. For eksempel psykotiske som har så sterke stemmer og tvangshandlinger at de vil ta sitt eller andres liv, såpass akutt suicidale at de prøver å ta livet sitt med alt fra gardiner til putetrekk. Eller alvorlig spiseforstyrrede som må sondemates fordi de er så syk at organsvikt er nært forestående. Ingen av disse gruppene vil være i stand til å vurdere eller ordentlig forstå konsekvensene av eget valg. Og nå er det jo også slik at i Norge er selvmord ikke er lovlig. Ikke at man kan straffe en som allerede er død eller som har gjort reelle forsøk, men i den grad at man vil gå inn med de nødvendige tiltak for å hindre i det.

Hvordan skal egentlig en slik innstramming av lovverket fungere? Det er jo til syvende og sist helsepersonell som må stå for denne avgjørelsen. Det er jo heller ikke slik at en enkelt psykiater kan ta avgjørelsen alene. Ved enkel tvangsinnleggelse så må psykiater få vurdering av ekstern og uavhengig lege. Det vil da gjerne være fastlege eller lege på legevakt. Ved avgjørelse om tvangsmedisinering så skal fylkeslegen vurdere saken. Så slik jeg ser det tas det allerede adekvate forhåndsregler i forkant av iverksettelse av ulike tvangsmetoder. At det skjer feil? Ja så klart. Dessverre. Det skjer feil i alle foretak, som du (hvis det var du, har ikke oversikt over AB-kodene) poengterte. Vi er alle mennesker og mennesker gjør feil. Likevel, de fleste tilfeller hvor bruk av tvang har vært ansett som nødvendig, så er det jo nettopp det.

Som du sier, hva vil konsekvensene være dersom bevisbyrden for om pasienten har forståelse for egen helse er såpass stor? For eksempel så kan noen svært psykotiske pasienter framstå som langt mer friske enn de er. Noen er utrolig flinke til å skjule det i den grad at de kan klare å overbevise helsepersonell som ikke kjenner dem om at de faktisk har forståelse for egen situasjon og konsekvenser ved å motsette seg behandling. Så blir de sluppet ut på gata og plutselig er både pasienten selv og flere andre døde eller skadd. Det vil jo være katastrofalt.

Da jeg var akutt suicidal så var det ikke akkurat som at jeg ønsket å bli tvangsinnlagt. Jeg forsøkte å motsette meg det, og jeg forstod jo konsekvensen av å ikke bli tvangsinnlagt. Nemlig at jeg kom til å ta livet mitt. Noe som tross alt var målet mitt. Jeg er for øvrig fortsatt tidvis suicidal, men ikke i den graden jeg var, og jeg kan absolutt i ettertid se at bruk av tvang var nødvendig. Både som helsepersonell selv, men også som en person som ikke lenger er like akutt syk.

Nå har du sikkert masse kunnskaper om dette selv, men jeg ønsket likevel å belyse mine synspunkt og tanker om det for andre som har lett for å la seg påvirke av media og diverse, som kanskje ikke har tenkt over konsekvensene og nødvendigheten av tvangsbruk. I en drømmeverden trenger vi ikke bruke tvang, men vi lever ikke i en drømmeverden.

Lovendringen tar heldigvis høyde for at tvang skal kunne brukes hvis det er akutt fare for pasientens eller andres liv, selv om pasienten regnes som samtykkekompetent. Det som bekymrer meg mest er de tilfellene der en alvorlig syk mann eller kvinne vil få lengre, hyppigere og mer alvorligere sykdomsgjennombrudd på grunn av ambivalens til behandlingen. Den etiske delen av hjertet mitt sier at det beste er at alle kan få bestemme selv over om man skal få være syk eller "frisk" (ev mindre syk), men jeg er redd denne lovendringen vil gå mest ut over nettopp de aller sykeste. De med gjentatte psykosegjennombrudd, som etter en tids medisinering kan regnes som samtykkekompetente, og som dermed velger å slutte med medisin og annen oppfølging, eller de maniske som selger unna slektsgården og reiser jorda rundt og har gjentatte seksuelle opplevelser med fremmede, mens familien og barna sitter hjemme og må flytte inn i en leilighet mens de lurer på hvor mor eller far er.

Igjen, det kan hende at jeg maler fanden på veggen og at virkeligheten blir en annen når loven inntrer (i september tror jeg det er), men jeg er redd noens liv vil bli mer påvirket i negativ retning enn det vi er forberedt på. Jeg anbefaler alle å ta en titt på lenka jeg la ut lengre oppe. 

Anonymkode: f0f7a...524

[Skadeskutt]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lovendringen tar heldigvis høyde for at tvang skal kunne brukes hvis det er akutt fare for pasientens eller andres liv, selv om pasienten regnes som samtykkekompetent. Det som bekymrer meg mest er de tilfellene der en alvorlig syk mann eller kvinne vil få lengre, hyppigere og mer alvorligere sykdomsgjennombrudd på grunn av ambivalens til behandlingen. Den etiske delen av hjertet mitt sier at det beste er at alle kan få bestemme selv over om man skal få være syk eller "frisk" (ev mindre syk), men jeg er redd denne lovendringen vil gå mest ut over nettopp de aller sykeste. De med gjentatte psykosegjennombrudd, som etter en tids medisinering kan regnes som samtykkekompetente, og som dermed velger å slutte med medisin og annen oppfølging, eller de maniske som selger unna slektsgården og reiser jorda rundt og har gjentatte seksuelle opplevelser med fremmede, mens familien og barna sitter hjemme og må flytte inn i en leilighet mens de lurer på hvor mor eller far er.

Igjen, det kan hende at jeg maler fanden på veggen og at virkeligheten blir en annen når loven inntrer (i september tror jeg det er), men jeg er redd noens liv vil bli mer påvirket i negativ retning enn det vi er forberedt på. Jeg anbefaler alle å ta en titt på lenka jeg la ut lengre oppe. 

Anonymkode: f0f7a...524

Veldig godt poeng, og jeg er helt enig med deg.

[AnonymBruker]

12 timer siden, Skadeskutt skrev:

Ja okei, takk for info. Det synes jeg, fra et helsefaglig perspektiv høres farlig ut rett og slett. Jeg er absolutt tilhenger av at bruk av tvang skal reduseres mest mulig, men innenfor rimelighetens grenser. Jeg har sett utrolig syke pasienter som motsetter seg alt av behandling, som er så dårlig at de er til fare for både seg selv og andre, bli markant bedre i etterkant av tvangsmedisinering. Dette er jo selvsagt utfordringen ved psykisk sykdom fordi at når man er veldig psykisk syk så er man rett og slett ikke alltid kompetent til å ta slike avgjørelser selv. For eksempel psykotiske som har så sterke stemmer og tvangshandlinger at de vil ta sitt eller andres liv, såpass akutt suicidale at de prøver å ta livet sitt med alt fra gardiner til putetrekk. Eller alvorlig spiseforstyrrede som må sondemates fordi de er så syk at organsvikt er nært forestående. Ingen av disse gruppene vil være i stand til å vurdere eller ordentlig forstå konsekvensene av eget valg. Og nå er det jo også slik at i Norge er selvmord ikke er lovlig. Ikke at man kan straffe en som allerede er død eller som har gjort reelle forsøk, men i den grad at man vil gå inn med de nødvendige tiltak for å hindre i det.

 

Har ikke så god tid, ville bare kommentere på en ting. Antipsykotiske piller gjør mennesker gjerne apatiske og zombie-aktige. Selvsagt vil pasientene på disse pillene "virke bedre" fordi de mister all iniativfølelse og driv til å utagere slik de gjorde. Har en kamerat som ble satt på dem (han hadde aldri vært psykotisk eller utagerende btw), han fortalte at han ble helt zombie, samtidig falt det han ikke inn å slutte på pillene. Han ble forandret i personligheten på en apatisk og merkelig måte. 

Anonymkode: 44453...417

[Skadeskutt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke så god tid, ville bare kommentere på en ting. Antipsykotiske piller gjør mennesker gjerne apatiske og zombie-aktige. Selvsagt vil pasientene på disse pillene "virke bedre" fordi de mister all iniativfølelse og driv til å utagere slik de gjorde. Har en kamerat som ble satt på dem (han hadde aldri vært psykotisk eller utagerende btw), han fortalte at han ble helt zombie, samtidig falt det han ikke inn å slutte på pillene. Han ble forandret i personligheten på en apatisk og merkelig måte. 

Anonymkode: 44453...417

Jeg jobber med mennesker som går på antipsykotikum på fast basis. Ingen av dem er apatisk eller "zombie-aktig". Uansett hvis valget er mellom å være psykotisk eller sløv av medisiner så sier det seg selv hva som er mest hensiktsmessig for en periode. 

Noen ganger må man sette virkning og bivirkning opp mot hverandre og se det at det er nødvendig, og akseptere at det ikke alltid finnes et alternativ uten bivirkninger. Går for øvrig selv på et sterkt medikament med sterke bivirkninger. Likevel er det ikke snakk om å seponere da jeg per tiden er prisgitt nettopp den medisinen. Sånn er det bare. 

Endret 17. juni 2017 av Skadeskutt