Gå til innhold

Har du fått senskader av mobbing?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vet ikke helt om det er snakk om grov mobbing jeg har vært gjennom , men har fått veldige problemer med å sitte i klasserom eller rom som ligner klasserom. 

Anonymkode: 083f4...3b5

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble banket opp jevnlig fra 1-9 klasse. Låst inne på en handicapdo så jeg ikke kom meg ut før sent på kveld når vaskehjelpen hjalp meg. Jeg brakk armen min når jeg gikk i 5 fordi en av mobberne mine hoppet på den mens jeg satt i en trapp å lente meg. Jeg måtte også sy noen sting over øyet da jeg i en alder av 14 ble dyttet ned trappen på skolen fordi foreldrene mine ikke hadde råd til riktige klær. Jeg ble frastjålet klærne mine så ofte i gymmen at jeg startet å gjemme ett ekstra skift bak søppeldunken ved inngangspartiet så jeg hadde storforbruk av klær. Ikke rart foreldrene mine ikke hadde råd til merkeklær.

En annen gang ble jeg jaget opp i ett tre etter skolen og de tok skift under det i mange timer. Jeg turte først å klatre ned lenge etter det var mørkt og mamma hadde ringt til politiet.

For å ikke glemme all ydmykelsen som kom av å bli hive på sjøen å måtte møte opp på skolen kliss våt, få ranselen min tømt, tja, igrunn over alt hvor ting kunne ødelegges, få smelt døren i ansiktet, ledd av, kalt alt stygt fra a-å, utestengt. En gang møtte jeg opp på ungdomsklubben fordi kusinen min var i byen og jeg ville prøve å ikke virke fullstendig venneløs. Det skulle jeg ikke gjort....Søstra til en av mobberne var russ så hun fikk henne til å hive meg i russebilen og kjøre meg langt, langt bort og ta skoene mine så jeg måtte gå på sokkelesten hjem i regnvær.

På ungdomskolen så var jeg skikkelig forelsket i en fyr som faktisk var en av de få som behandlet meg ordentlig. Mine elskverdige mobbere synes det var ett huyggelig tidsfordriv å alliere seg med han så han flørtet med meg og virkelig la ann på meg. Jeg var utsugd på oppmerksomhet så jeg gikk rett i nettet. Så fikk jeg lapp av han hvor han spurte om vi skulle være kjærester og om jeg ville det så skulle jeg komme bort til sykkelhuset (en møteplass på skolen) i langfri. Og jeg møtte....Der var mbberene mine og lo så de trillet på bakken fordi jeg trodde at noen kunne like meg og synes jeg var pen. Så dyttet de meg overende og helte ut tingene fra veska mi og helte cola over både meg og bøkene mens den dotten jeg var forelsket i satt å flirte.

En gang så hadde gjengen det ekstra gøy, tidlig barneskole. De kom å banket på døren min å lurte på om jeg ville på sirkus. Dum som jeg var ble jeg glad for å bli inkludert og tagg moren min om penger hun ikke hadde for å bli med. Hun ransaket huset og fant akkurat nok til en bilett så jeg løp gledestrålende ut for å bli med de andre på sirkus. Det jeg ikke visste var at de akkurat hadde vært der og skulle bare kaste gress på meg og gni inn at de hadde vært på sirkus og ikke meg. 

Sånn for å nevne litt.

Så...kanskje det er du som burde gå ned fra den hesten?

JA jeg har blitt grisemobbet. MEN jeg har fremdeles fortsatt med livet mitt. Jeg bærer ennå nag til mobberenes barne-jeg, men ikke til de voksne variantene. Livet mitt er helt fint. Jeg la vekk offermentaliteten for lenge siden. Hvor lenge synes du jeg skulle gått og synes synd på meg selv for at jeg har opplevd noe jeg ikke kan endre? Hele livet mitt?

Jeg vet ikke med deg, men jeg har lyst til å leve og ikke bare eksistere.

Så ta deg en bolle.

Anonymkode: f7bb1...d2a

Hadde jeg funnet dusse " barna" eller " ungdommene" hadde

jeg

skutt.

Anonymkode: 976e6...b93

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg funnet dusse " barna" eller " ungdommene" hadde

jeg

skutt.

Anonymkode: 976e6...b93

Vet du at sånne hyener skulle bare vært banket selv skikkelig grisebanket og plassert på en institusjon hvor de kunne kopet som en radbrukket gruppering. Mange mot en er sÅ FEIGT OG JÆVLIG.

hvorfor tok de deg? Hva skilte du deg ut med og hadde du kranglet med dem som liten eller snakket du annen dialekt eller flink på skolen eller hva da?

Anonymkode: 976e6...b93

AnonymBruker
Skrevet
3 timer siden, LISJ skrev:

Hvor lang tid tok det? Jeg føler det vil ta åresvis? Siden livet stort sett er slukt av å lappe på skadeomfanget liksom.

Jeg forstår hva du mener, men har bestemt meg. Ingen dårlige mennesker skal noen gang få tråkke på meg igjen. Jeg holder på med selvutvikling på alle nivå, selvbilde, selvtilit, ikke bry meg om hva andre tenker om meg i det hele tatt, sette meg personlige mål og jobbe beinhard for å nå dem, i tillegg trener jeg.

Dette har vært en lang reise, en dypdykk i og forstå mennesker og hvorfor de er/reagerer som de gjør. Mobbere mangler evner til medmenneskelighet og respekt, og nå synes jeg direkte synd på dem. Har også brukt skriving, der jeg lesser ut alt, og hiver det etterpå.

Anonymkode: 27117...7cf

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du lest et par av innleggene over? Greit at din mobbing gjerne ikke var like grusom, men du trenger ikke å sitte på din egen høye hest fordet.

Anonymkode: 2627b...a5f

Oi hva feiler det deg? Og hvem som høye hest sitter DU på siden du kan være så stygg mot andre? Og i en tråd om mobbing.. skammelig. 

Anonymkode: 3198d...c03

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble banket opp jevnlig fra 1-9 klasse. Låst inne på en handicapdo så jeg ikke kom meg ut før sent på kveld når vaskehjelpen hjalp meg. Jeg brakk armen min når jeg gikk i 5 fordi en av mobberne mine hoppet på den mens jeg satt i en trapp å lente meg. Jeg måtte også sy noen sting over øyet da jeg i en alder av 14 ble dyttet ned trappen på skolen fordi foreldrene mine ikke hadde råd til riktige klær. Jeg ble frastjålet klærne mine så ofte i gymmen at jeg startet å gjemme ett ekstra skift bak søppeldunken ved inngangspartiet så jeg hadde storforbruk av klær. Ikke rart foreldrene mine ikke hadde råd til merkeklær.

En annen gang ble jeg jaget opp i ett tre etter skolen og de tok skift under det i mange timer. Jeg turte først å klatre ned lenge etter det var mørkt og mamma hadde ringt til politiet.

For å ikke glemme all ydmykelsen som kom av å bli hive på sjøen å måtte møte opp på skolen kliss våt, få ranselen min tømt, tja, igrunn over alt hvor ting kunne ødelegges, få smelt døren i ansiktet, ledd av, kalt alt stygt fra a-å, utestengt. En gang møtte jeg opp på ungdomsklubben fordi kusinen min var i byen og jeg ville prøve å ikke virke fullstendig venneløs. Det skulle jeg ikke gjort....Søstra til en av mobberne var russ så hun fikk henne til å hive meg i russebilen og kjøre meg langt, langt bort og ta skoene mine så jeg måtte gå på sokkelesten hjem i regnvær.

På ungdomskolen så var jeg skikkelig forelsket i en fyr som faktisk var en av de få som behandlet meg ordentlig. Mine elskverdige mobbere synes det var ett huyggelig tidsfordriv å alliere seg med han så han flørtet med meg og virkelig la ann på meg. Jeg var utsugd på oppmerksomhet så jeg gikk rett i nettet. Så fikk jeg lapp av han hvor han spurte om vi skulle være kjærester og om jeg ville det så skulle jeg komme bort til sykkelhuset (en møteplass på skolen) i langfri. Og jeg møtte....Der var mbberene mine og lo så de trillet på bakken fordi jeg trodde at noen kunne like meg og synes jeg var pen. Så dyttet de meg overende og helte ut tingene fra veska mi og helte cola over både meg og bøkene mens den dotten jeg var forelsket i satt å flirte.

En gang så hadde gjengen det ekstra gøy, tidlig barneskole. De kom å banket på døren min å lurte på om jeg ville på sirkus. Dum som jeg var ble jeg glad for å bli inkludert og tagg moren min om penger hun ikke hadde for å bli med. Hun ransaket huset og fant akkurat nok til en bilett så jeg løp gledestrålende ut for å bli med de andre på sirkus. Det jeg ikke visste var at de akkurat hadde vært der og skulle bare kaste gress på meg og gni inn at de hadde vært på sirkus og ikke meg. 

Sånn for å nevne litt.

Så...kanskje det er du som burde gå ned fra den hesten?

JA jeg har blitt grisemobbet. MEN jeg har fremdeles fortsatt med livet mitt. Jeg bærer ennå nag til mobberenes barne-jeg, men ikke til de voksne variantene. Livet mitt er helt fint. Jeg la vekk offermentaliteten for lenge siden. Hvor lenge synes du jeg skulle gått og synes synd på meg selv for at jeg har opplevd noe jeg ikke kan endre? Hele livet mitt?

Jeg vet ikke med deg, men jeg har lyst til å leve og ikke bare eksistere.

Så ta deg en bolle.

Anonymkode: f7bb1...d2a

For en grusom historie. Håper virkelig på karma, og at du klarer å få et godt liv, tross alt.

Håper du blir like heldig som min venninne. Hun ble mobbet over mange år av en jentegjeng i klassen, men spesielt ei (sjefen i gruppa) var utrolig stygg. Ikke fysisk mobbing, men psykisk (som jo er vanlig blant jenter).

Kort fortalt; min venninne klarte å reise seg og lever i dag et godt liv med familie og karriere. Hun sier hun fortsatt kan få flashbacks, men anser seg som mentalt frisk, og har et rikt og godt liv.

For et par år siden fikk vi høre at hun jenta som ødela hele ungdommen hennes hadde blitt alvorlig syk med MS. Hun har visstnok hatt den en stund, men nå var det kommet så langt at hun var lenket til rullestol og var meget dårlig, og prognosene er elendige. Karma kalles dette, og for å si det slik, vi tok oss en skål, jeg og venninna hennes. Null sympatis fra oss. Når man ødelegger andres ungdom på denne måten, så fortjener man å betale prisen.

Dessverre er det ikke like rettferdig for alle, og mobberne blir gjerne suksessfulle mennesker som lever videre som om ingenting har skjedd.

Lykke til videre, og stå på!

Anonymkode: 1fca3...560

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For en grusom historie. Håper virkelig på karma, og at du klarer å få et godt liv, tross alt.

Håper du blir like heldig som min venninne. Hun ble mobbet over mange år av en jentegjeng i klassen, men spesielt ei (sjefen i gruppa) var utrolig stygg. Ikke fysisk mobbing, men psykisk (som jo er vanlig blant jenter).

Kort fortalt; min venninne klarte å reise seg og lever i dag et godt liv med familie og karriere. Hun sier hun fortsatt kan få flashbacks, men anser seg som mentalt frisk, og har et rikt og godt liv.

For et par år siden fikk vi høre at hun jenta som ødela hele ungdommen hennes hadde blitt alvorlig syk med MS. Hun har visstnok hatt den en stund, men nå var det kommet så langt at hun var lenket til rullestol og var meget dårlig, og prognosene er elendige. Karma kalles dette, og for å si det slik, vi tok oss en skål, jeg og venninna hennes. Null sympatis fra oss. Når man ødelegger andres ungdom på denne måten, så fortjener man å betale prisen.

Dessverre er det ikke like rettferdig for alle, og mobberne blir gjerne suksessfulle mennesker som lever videre som om ingenting har skjedd.

Lykke til videre, og stå på!

Anonymkode: 1fca3...560

Venninna di og du er langt ifra psykisk friske dersom dere skåler over at en person (uansett hvor dårlig karakter vedkommende har) har blitt syk med MS.

Jeg har blitt mobbet selv, men synes slike holdninger som du fronter her er forkastelige.

Anonymkode: a50f8...c46

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Sånn for å nevne litt.

Så...kanskje det er du som burde gå ned fra den hesten?

JA jeg har blitt grisemobbet. MEN jeg har fremdeles fortsatt med livet mitt. Jeg bærer ennå nag til mobberenes barne-jeg, men ikke til de voksne variantene. Livet mitt er helt fint. Jeg la vekk offermentaliteten for lenge siden. Hvor lenge synes du jeg skulle gått og synes synd på meg selv for at jeg har opplevd noe jeg ikke kan endre? Hele livet mitt?

Jeg vet ikke med deg, men jeg har lyst til å leve og ikke bare eksistere.

Så ta deg en bolle.

Anonymkode: f7bb1...d2a

Og hvilken høye hest er det? Empatihesten? 

Har også blitt mobbet, mishandlet osv gjennom hele oppveksten, og kommet meg over det. Jeg evner allikevel å se at andre kan ha det på en helt annen måte enn meg og gjerne ikke kommer gjennom det på samme måte. Det kan godt være at du formulerte deg uheldig i sist innlegg...

Anonymkode: 2627b...a5f

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Fra jeg var 4 til jeg ble 13 ble jeg utfryst og mobbet. Ble stadig "invitert" med på ting for så å møte opp og få høre at jeg var stygg og dum som virkelig trodde jeg skulle få være med. Da jeg som 10åring fikk en lillesøster lovte de å komme og drepe henne og lage suppe på henne. De sa stygge ting om hele familien min. De sendte brev og ringte hele tiden for å si at jeg var idiot og dum. De stjal ting og penger fra meg. De kom i bursdagen min, men sa at maten var stygg og så låste de meg inne i boden ute. De gangene jeg prøvde å trekke meg unna gikk de til foreldrene sine og sa at de prøvde å få meg med, men at jeg var frekk og alltid avviste dem.

I dag er jeg 30. Visse lukter og lyder kan sette meg helt ut på grunn av ptsd. Jeg stoler ikke på noen, fordi jeg forventer å bli forlatt.

Anonymkode: a8769...94c

AnonymBruker
Skrevet

Ja, har jo det. 

- Et svært usunt forhold til mat, begynte med spisevegring da jeg var 14-15, gikk over til bulimi, og som voksen lider jeg av oksetunger, med periodevis spying. 

- Vanskelig for å knytte meg til folk. Snakker med stort sett alle, men går fra vennskap til vennskap, de færreste varer mer enn et par år. Når jeg merker at jeg er i ferd med å bli for knyttet til en person, gjør jeg alt jeg kan for å støte personen fra meg, da ubevisst. 

- Et meget frynsete rykte, da jeg sugde til meg all oppmerksomhet fra annet kjønn da den kom da jeg var 15-16 år. Noe som resulterte i mange fylleligg og et knust hjerte gang på gang. Etterhvert tror jeg faktisk jeg ubevisst brukte dette som en form for selvskading. 

Anonymkode: 75708...225

Skrevet

Jeg strevde veldig med i det hele tatt å være inne på eller utenfor en hvilken som  helst ungdomsskole i årevis etter at mobbinga tok slutt

AnonymBruker
Skrevet

Har fått konstatert ptsd, å bruker antidepressiva, selv om mobbingen skjedde for over 20 år siden har dette satt sine spor i voksenlivet, lite trygg på meg selv, har skiftet mye jobb, noe som har også satt sitt preg på økonomien, om jeg treffer noen av mobberne prøver jeg å unngå dem så godt jeg klarer, har det greit nå men skulle ønske jeg hadde det bedre

Anonymkode: 2a971...751

Skrevet
15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fra jeg var 4 til jeg ble 13 ble jeg utfryst og mobbet. Ble stadig "invitert" med på ting for så å møte opp og få høre at jeg var stygg og dum som virkelig trodde jeg skulle få være med. Da jeg som 10åring fikk en lillesøster lovte de å komme og drepe henne og lage suppe på henne. De sa stygge ting om hele familien min. De sendte brev og ringte hele tiden for å si at jeg var idiot og dum. De stjal ting og penger fra meg. De kom i bursdagen min, men sa at maten var stygg og så låste de meg inne i boden ute. De gangene jeg prøvde å trekke meg unna gikk de til foreldrene sine og sa at de prøvde å få meg med, men at jeg var frekk og alltid avviste dem.

I dag er jeg 30. Visse lukter og lyder kan sette meg helt ut på grunn av ptsd. Jeg stoler ikke på noen, fordi jeg forventer å bli forlatt.

Anonymkode: a8769...94c

Dette er virkelig helt sykt. Var dette på landet isolert et ødesliggende sted eller?

Skrevet
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har fått konstatert ptsd, å bruker antidepressiva, selv om mobbingen skjedde for over 20 år siden har dette satt sine spor i voksenlivet, lite trygg på meg selv, har skiftet mye jobb, noe som har også satt sitt preg på økonomien, om jeg treffer noen av mobberne prøver jeg å unngå dem så godt jeg klarer, har det greit nå men skulle ønske jeg hadde det bedre

Anonymkode: 2a971...751

Jeg har også hatt problemer pga utfrysning og mobbing. Jeg ble ekstremt paranoid og mistenksom av det.

Skrevet
14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, har jo det. 

- Et svært usunt forhold til mat, begynte med spisevegring da jeg var 14-15, gikk over til bulimi, og som voksen lider jeg av oksetunger, med periodevis spying. 

- Vanskelig for å knytte meg til folk. Snakker med stort sett alle, men går fra vennskap til vennskap, de færreste varer mer enn et par år. Når jeg merker at jeg er i ferd med å bli for knyttet til en person, gjør jeg alt jeg kan for å støte personen fra meg, da ubevisst. 

- Et meget frynsete rykte, da jeg sugde til meg all oppmerksomhet fra annet kjønn da den kom da jeg var 15-16 år. Noe som resulterte i mange fylleligg og et knust hjerte gang på gang. Etterhvert tror jeg faktisk jeg ubevisst brukte dette som en form for selvskading. 

Anonymkode: 75708...225

Ja det er jo totalt klassisk, at man får spisevegring og så skyver folk fra seg og blir menneskehater og så bare gir fan og aldri treffer noen bra når alle venner og mobbere og guys har vist seg å være helt prikk like. så ikke rart man blir lei seg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...