Andres barnløshet...

[AnonymBruker]

Ok, litt langt men dette ble en litt rar dag for oss.

Vi var i familiemiddag og feiret samtidig svigerfars burdags. 

Mens vi ordner drikke forteller min manns brors samboer at hun ikke skal drikke vin til maten fordi de ønsker seg nå et felles barn og har prøvd i et halvt år uten å lykkes. Hun har et barn fra før og jeg ble litt overrasket fordi jeg hadde fått inntrykket av at barn ikke var noe de hadde planer om og at det har vært sammen i 6 år(han er 38 år og hun er 42år)

Jeg spurte om de hadde vurdert medisinske råd, da fikk jeg beskjed om å ikke blande meg inn fordi jeg hadde to barn og ikke kunne vite hvordan de hadde det. Svigermor fikk med seg litt av samtalen.

Resten av besøket var preget av dårlig stemmning og mye rulling med øynene fra henne hver gang noen av barna lagde lyd eller satt på besteforeldres fang.

Vi skulle også lage en slags plan for bruk av hytta i sommer men da ville ikke svoger og samboer være med de periodene vi med barn skulle være der.

Jeg synes jo dette er leit fordi de har jo vært mye sammen, men på en annen side er ikke dette litt vel dramatisk fra dems side?😳

 

Anonymkode: 920c7...019

[AnonymBruker]

Jo helt klart noen som ikke klarer å se andre enn seg selv. Hvorfor vil de ikke være på hytta når det er barn der ? Verden er jo full av barn , like greit å bli vant til det. Jeg fikk selv barn i eldre alder. Ikke noe å lage oppstyr av. de har ventet i 6 år med å prøve så de vet jo godt at det kan bli vanskelig. De er kansje litt spesielle fra før av ?

Anonymkode: c353f...ff7

[AnonymBruker]

Håper ikke den dama lykkes i å få barn.

Anonymkode: 36c7c...15e

[stan]

Det er jo gjerne litt sårt å ha problemer med å få barn. 

Men det var hun som brakte det på banen og ditt spørsmål er jo naturlig å spørre. 

Det er jo heller ikke rimelig å forvente at andre skal endre livet sitt fordi de strever.

Kanskje hun gikk på en hormonkur? Noen av disse kan gjøre en litt humørsyk. Men det går jo som regel over. Gi dem litt tid og omsorg, selv om de er urimelige. 

[AnonymBruker]

Her får vi kun historien fra en side. 

Hun delte noe som for henne sikkert er veldig følsomt. Det å automatisk begynne å gi råd er en av de værste måtene å reagere på. Hennes reaksjon, og måten du gjenforteller over, tyder på at ditt svar ikke var det hun ventet. Så her ble det nok ikke sagt helt slik du gjenforteller over. Som ufrivillig barnløs har man googlet det meste, og tenkt de fleste tanker. Det hun trengte der og da var noe helt annet enn praktiske råd. 

Når det kommer til hytta. Det å se andres babyglede er noe av det værste når man er i den situasjonen. Uansett hvem det er, og hvilken relasjon man har hatt før. Vår familie har heldigvis alltid vært forståelsesfull, og latt oss ta ting i vårt tempo. Det har ført til at vi raskt fant tilbake til den gode relasjonen når vi hadde bearbeidet de vonde følelsene rundt egen relasjon. 

Anonymkode: 742df...89e

[Gjest Cicero]

Hvis de har hatt problemer med å unnfange lenge kan jeg godt forstå at man er litt sensitiv, men det er fremdeles spesielt å ikke ville være tilstede når det er barn der. Er imidlertid mye vi ikke vet som kan ha betydning for måten hun oppførte seg på.

[AnonymBruker]

1 time siden, stan skrev:

Det er jo gjerne litt sårt å ha problemer med å få barn. 

Men det var hun som brakte det på banen og ditt spørsmål er jo naturlig å spørre. 

Det er jo heller ikke rimelig å forvente at andre skal endre livet sitt fordi de strever.

Kanskje hun gikk på en hormonkur? Noen av disse kan gjøre en litt humørsyk. Men det går jo som regel over. Gi dem litt tid og omsorg, selv om de er urimelige. 

Jeg vil si det sånn - om du venter med prøvingen til du er 42 år, så er det forventet at det ikke nødvendigvis blir barn av det. Det burde ikke være veldig sårt, sånn sett. Hadde skjønt det om de ikke hadde vært sammen så lenge, og mer nylig hadde funnet en å stifte familie med. Det er kjipt. Men denne situasjonen har de satt seg selv i. Jeg forventer virkelig ikke at jeg kan få barn når jeg er 42, og i hvert fall ikke at det bør ha klaffet innen et halvt år. Kvinner er gjerne ikke fruktbare hele ti år før de kommer i overgangsalderen. Gjennomsnittsalderen for overgangsalder er litt over 50. Men det er et gjennomsnitt. Alt fra 45-55 år regnes som normalt. Så kan man jo trekke ti år fra tallene der.

Anonymkode: a82f0...33f

[stan]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vil si det sånn - om du venter med prøvingen til du er 42 år, så er det forventet at det ikke nødvendigvis blir barn av det. Det burde ikke være veldig sårt, sånn  sett.

Anonymkode: a82f0...33f

Følelser er ikke så veldig opptatt av hva som burde, dessverre. 

Du har helt rett selvfølgelig. Kanskje det er nettopp derfor det er sårt. Toget har gått, det er for seint. Men likevel klamrer de seg til et ørlite håp, og beskytter det som en bjørnemor, mot enhver som truer. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde virkelig aldri spurt noen om "de hadde vurdert medisinske råd" mht. å få barn. De aller fleste er klar over at det blir vanskeligere å få barn med alderen. Kanskje har de begynt å prøve for lenge siden. Kanskje er det andre grunner til at de har måttet utsette.

Jeg kan godt se at hun fremstår oversensitiv, men jeg trodde det var allment kjent at man forholder seg veldig forsiktig med disse temaene.

(Er 26 og barnløs, bare så det er sagt. Jeg er selv sjelden borti denne situasjonen, men vet likevel hva som sømmer seg).

Anonymkode: 7c94c...351

[AnonymBruker]

Kanskje hun HAR søkt medisinsk råd og går på hormoner som gjør henne hypersensitiv?? 😅

Anonymkode: a56c7...d89

[AnonymBruker]

Det minner litt om alle de som skriver på facebook, dette er fælt, nå er jeg deppa og langt nede. Og når folk spør hvorfor så sier de det er privat, dette har ikke du noe med. 

Barnløshet, frivillig eller ufrivillig er normalt ikke noe andre har noe med. Men når man sier det rett ut på den måten så er det ikke unaturlig å spørre som dere gjorde. 

Anonymkode: 814a4...3ff