Hva har min vekt med deg å gjøre?

[Chizue]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men vet du årsaken til at hun spiser da? Det kan hende hun har opplevd mye før du ble født eller i senere tid. Når folk spiser seg syke så snakker man om sykdom. Ikke latskap. Når man velger maten foran familien så snakker vi sykdom.

Anonymkode: e529f...001

åh...
Det er nå ganske mange som er "late" også, i den forstand at de trives med å kose seg med god mat og drikke...Det er godt å slappe av istedet for å trene..Hvorfor spise sunn mat, når man kan spise burger og brus hver dag?
Det er nemlig mange som tenker slikt også.. Og for mange, jo mer de spiser, jo mer mat må de ha for å faktisk bli mett.

Hvorfor må det alltid være "Du vet ikke hva den personen har opplevd, ingen friske velger mat istedet for familie etc..." JO! Det finnes de som er psykisk frisk, men likevel velger mat fremfor alt annet i verden....Fordi det er det de liker.




 

[Gjest Coolaid]

På 29.4.2017 den 22.03, AnonymBruker skrev:

Helt enig, jeg er ikke overvektig, men lubben (Bmi 24,8) Alltid fått kommentarer, men på et tidspunkt bestemte jeg meg for å ignorere de. Jeg trener og er sunn og frisk, og kjæresten liker meg så får andre tenke hva de vil. 

Anonymkode: b6384...d5c

Og mest sannsynlig i bedre fysisk form enn ganske mange andre - spesielt de med løs munn. 

[Gjest Coolaid]

4 timer siden, Chibi skrev:

åh...
Det er nå ganske mange som er "late" også, i den forstand at de trives med å kose seg med god mat og drikke...Det er godt å slappe av istedet for å trene..Hvorfor spise sunn mat, når man kan spise burger og brus hver dag?
Det er nemlig mange som tenker slikt også.. Og for mange, jo mer de spiser, jo mer mat må de ha for å faktisk bli mett.

Hvorfor må det alltid være "Du vet ikke hva den personen har opplevd, ingen friske velger mat istedet for familie etc..." JO! Det finnes de som er psykisk frisk, men likevel velger mat fremfor alt annet i verden....Fordi det er det de liker.




 

Du driver med stigmatisering og fordommer - om ting du faktisk ikke vet så veldig mye om. 

Jeg oppfordrer deg til å google Jøran Hjelmesæth, leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitet i Oslo - og lese hva han uttaler seg om og jobber med. 

Du bør også høre denne fra nrk ekko hvor han medvirker. (del 1 av programmet) 

[Gjest]

På 04/29/2017 den 21.16, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer litt på hvorfor min vekt er et problem for så mange rundt meg? Jeg trenger ingen påminnelse om at jeg er overvektig, jeg vet det tross alt selv. Jeg vet også grunnen til at vekten min er så høy, og jeg vet at jeg at jeg er mye mer enn bare "hun feite". 

Jeg er. f.eks. veldig interessert i mote og sminke. Selv om jeg veier 125 kilo, kan jeg se bra ut. Jeg skjønner ikke hvorfor folk må si slikt som at "du er veldig fint kledd for figuren din" eller lignende. Jeg får selvsagt også høre det om jeg skulle hatt på meg en litt trang t-skjorte, i og med at jeg har veldig mye mage. En kommentar jeg en gang fikk var at når "magen buler lenger ut enn puppene, så må du gjøre noe". Jeg vet ikke hva vedkommende ville frem til, men siden vedkommende aldri har noe positivt å si til meg, så regnet jeg med at det ikke var for at hun var bekymret for meg. Andre kommentarer som at "trenger du virkelig den sjokoladen" eller "er du sikker på at du skal ha bikini denne sommeren?" er også utsagn jeg ikke helt skjønner. Jeg skammer meg ikke over å være feit, og det er heller ingen andre sitt problem enn mitt, og jeg anser det heller ikke som et problem.

Sorry, måtte bare ha en utblåsning.

Anonymkode: 61b8c...eb7

Du har rett, helt rett. Ingen har noe med vekta di å gjøre !

Det er de som konstant slanker seg og påstår at de aldri spiser, men konstant går går opp i vekt man blir litt frustrert og oppgitt over innimellom.

At du lever fint med vekta di er strålende, det er DU som er viktig når vi snakker om DIN kropp

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Chibi skrev:

åh...
Det er nå ganske mange som er "late" også, i den forstand at de trives med å kose seg med god mat og drikke...Det er godt å slappe av istedet for å trene..Hvorfor spise sunn mat, når man kan spise burger og brus hver dag?
Det er nemlig mange som tenker slikt også.. Og for mange, jo mer de spiser, jo mer mat må de ha for å faktisk bli mett.

Hvorfor må det alltid være "Du vet ikke hva den personen har opplevd, ingen friske velger mat istedet for familie etc..." JO! Det finnes de som er psykisk frisk, men likevel velger mat fremfor alt annet i verden....Fordi det er det de liker.




 

Latskap har minimalt med vekten å gjøre (men desto mer med helse å gjøre).
Og det er heller ingen stor sammenheng mellom latskap og inntak av mat. 
Det er godt mulig å være lat uten å spise for mye, og man kan spise for mye uten å være lat.
Jeg er 100 % sikker på at du kjenner mange slanke som liker å kose seg med god mat og drikke, det gjør i alle fall jeg.  Og de aller fleste av dem eier ikke et par joggesko, har aldri satt sine bein på et treningsstudio, de går sjeldent turer, og har heller ikke spesielt aktive hverdager. 



For at en på 100 kg skal kunne gå ned 0,5 kg i uken, må h*n forbrenne 500 kcal ekstra med trening hver dag, dersom overvekten utelukkende kommer på grunn av høyt næringsinntak.
Det vil si 5 km gange, jogging eller løping, i tillegg til vanlige aktiviteter, hver eneste dag.
Det er ikke gjennomførbart for de aller fleste som er i full jobb, og som kanskje også har en familie å ta seg av.
Det er derfor man sier at at kiloene forsvinner på kjøkkenet.  Det er sjeldent noen klarer å trene seg til noen stor vektreduksjon.

Men poenget til trådstarter er: hva har andre med hennes vekt (matinntak og aktivitetsnivå) å gjøre?
Hvorfor ikke passe på seg selv?

Jeg vet med 100 % sikkerhet at det finnes mange slanke med skadelig høy fettprosent der ute.  Det fleste vet det ikke engang selv.
Disse er en like stor risikogruppe for livsstilssykdommer som de synlig overvektige.  Skal vi alle gå rundt med fettklyper for å  kartlegge hvem vi kan uttale oss omkritisere, eller skal vi la andre leve sitt liv?

 

Men mening er at overvekt er noe vi kan diskutere på samfunnsnivå, men i bør holde oss unna slike diskusjoner på individnivå!

Anonymkode: ae6ec...f05

[AnonymBruker]

Jeg har bmi på 28 og er derfor overvektig.

Men jeg er sprek og sunn. God kondis og gode blodprøve verdier, lavt blodtrykk. Ikke i nærheten av å få diabetes. 

Så eneste som plages av fettet mitt er meg selv...

Anonymkode: ee33a...ae8

[Forundret..]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men vet du årsaken til at hun spiser da? Det kan hende hun har opplevd mye før du ble født eller i senere tid. Når folk spiser seg syke så snakker man om sykdom. Ikke latskap. Når man velger maten foran familien så snakker vi sykdom.

Anonymkode: e529f...001

Og etter min mening, har man familie så søker man hjelp eller tar i mot hjelpen en får. Sykdom eller ei, det er personen selv som må ta tak, ta ansvar og må gjøre en endring.

[AnonymBruker]

Jeg er for fjerning av skatt og inføring av forsikring som skal dekke sykehusopphold og behandling. De feite,  de som røyker og er generelt dårlig til å ta hensyn til egen helse må betale mer. Da kan man være så feit og diger som man vil/har råd til. Tror vi hadde hatt nedgang i overvekt og røyking da. 

Anonymkode: c7b25...724

[melatonin]

Generelt synes jeg det å kommentere kropp er en uting, forde kropp og følelser i dag er er så touchy tema så man kan like gjerne la være. 

[Chizue]

9 timer siden, Coolaid skrev:

Du driver med stigmatisering og fordommer - om ting du faktisk ikke vet så veldig mye om. 

Jeg oppfordrer deg til å google Jøran Hjelmesæth, leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitet i Oslo - og lese hva han uttaler seg om og jobber med. 

Du bør også høre denne fra nrk ekko hvor han medvirker. (del 1 av programmet) 

Det var ikke negativt ment.
Jeg skulle gjerne satt ett par ":)    " For å få det mer postivt, men jeg kjenner ganske mange overvektige, ganske mange er lykkelig også..

Hadde ei venninne som skulle få slankeoperasjon, om hun klarte å gå ned x vekt.
Hun startet på lavkarbo, startet å trene litt, men selv om hun trente det lille hun gjorde, og spiste sunt store deler av dagen..
Så hjalp det veldig lite når kvelden kom og hun var oppvokst med "Det er lov å kose seg på kvelden" -Dermed forsvant gjerne 2liter is, 3 liter cola, 4-5 plater sjokolade, gjerne ett par kakestykker (hun var veldig glad i å bake).
Hun fikk hjerteinfarkt for 2år siden, lever ikke idag. Hjertet gav etter.


Kjenner til en annen også, han har gått ned masse, men når han var på det største, så måtte han ha hjelp med alt. Måtte ta i bruk av ståheis for å komme seg over fra seng-rullestol. Pga av vekta klarte han ikke å gå selv.
Idag sier han selv at han var ikke syk-i hodet   Han var bare ekstremt glad i mat, itillegg måtte han ha mer mat for å bli mett.
Vi kunne gå ut å spise jeg og han før, han valgte gjerne peppes pizza, og han bestilte 4 store pizzaer; Hvor jeg spiste 3-4 stykker og var stappmett. Og han resten, bestilte 5-6 colaer og toppet det med 2-3porsjoner dessert. Først da, ble han mett.

Sukker i seg selv er jo en avhengihet og det å blande sukker+fett, gjør det ikke noe bedre.
Så jeg synes du skal være litt forsiktig med å bastant si til meg "Du er med å spre fordommer, stigmatisering, på ting du ikke vet så veldig mye om."
For helt ærlig. Jeg vet mye, du kjenner ikke meg og du har ikke sett hva jeg har opplevd, enten på fritiden min, eller igjennom jobb  


Men;
For all del, folk kan være så stor de bare vil. Jeg bryr meg ikke. Så lenge man er fornøyd med kroppen sin.
Det er tross alt de som er overvektig, som skal leve med den kroppen, ikke jeg   
Men det er uansett veldig trasig å se venner gå bort før de er fylt 30, pga overvekt. Hadde de tatt tak i det lenge før, så hadde de kanskje vært her idag   

[AnonymBruker]

På 30.4.2017 den 8.22, AnonymBruker skrev:

Elsker når folk kommer med den "du spiser for mye og da kommer du garantert til å bli kjempemye mer syk enn de som er tynne og koste myyyyyyye mer for helsevesenet av MINE skattepenger".

Vel, la oss si at alle som kan være skyld i egen sykdom og årsak til sykehusinnleggelse skal få samme kjeften av deg, da får du stille deg parat til å ta alle de normalvektige som innlegges med kols, forverring av astma, allergiske reaksjoner, hjerteinfarkt, angina, ledd og muskelsmerter, hodepine, ryggsmerter, gallestein, magesår, sure oppstøt, hjerneslag, brokk, åreknuter, beinbrudd, noe ute av ledd, multitraume, en del krefttilfeller, urininkontinens, abort, diabetes forverring og komplikasjoner, brannskader, øyeskader, nedsatt hørsel, overdose/forgiftning, infeksjoner grunnet manglende egenomsorg, depresjon, angst, søvnvansker og blodpropp i beinet for å nevne noe. Ikke like lett da eller hva? Overvekt er nemlig ikke den mest predikative faktoren for sykdom, det er langt mer komplisert enn som så.  

 

Dette er problemet, du anser din erfaring som en universell sannhet og løsning for alle. Slik er det ikke, mekanismene bak overvekt er langt mer komplisert enn du virker å forstå ut fra innleggene dine. At noe hjelper for deg betyr ikke at det er rett for andre. Det viser seg dessuten at mange kan gå mye ned i vekt, problemet er å bli værende der uten å gå opp igjen. Det stadiet har ikke du kommet til enda, så litt mindre kjepphøy så får vi snakkes om noen år. 

Anonymkode: e8bf7...61c

Jeg er fullt klar over at den vanskelige delen er å holde vekten, noe jeg har gjort i en veldig god stund. De fleste av oss som har slitt med såpass overvekt har slitt med overspising og det er noe jeg kjenner meget godt til uten å påstå at mine erfaringer er en universal sannhet. 

Anonymkode: f0e15...394

[AnonymBruker]

Sannheten er nok at selv om vi vet at du er mer enn overvekten din, så overskygger en så stor overvekt alt annet. Det er vanskelig å "komme forbi det" og se mennesket bak. Akkurat som om hos den anorektiske kollegaen min. Undervekten hennes er alt vi ser. I en ideell verden bør det ikke være sånn, men sånn er det. 

 

Anonymkode: 61f3e...17f

[AnonymBruker]

17 timer siden, Chibi skrev:

Det var ikke negativt ment.
Jeg skulle gjerne satt ett par ":)    " For å få det mer postivt, men jeg kjenner ganske mange overvektige, ganske mange er lykkelig også..

Hadde ei venninne som skulle få slankeoperasjon, om hun klarte å gå ned x vekt.
Hun startet på lavkarbo, startet å trene litt, men selv om hun trente det lille hun gjorde, og spiste sunt store deler av dagen..
Så hjalp det veldig lite når kvelden kom og hun var oppvokst med "Det er lov å kose seg på kvelden" -Dermed forsvant gjerne 2liter is, 3 liter cola, 4-5 plater sjokolade, gjerne ett par kakestykker (hun var veldig glad i å bake).
Hun fikk hjerteinfarkt for 2år siden, lever ikke idag. Hjertet gav etter.


Kjenner til en annen også, han har gått ned masse, men når han var på det største, så måtte han ha hjelp med alt. Måtte ta i bruk av ståheis for å komme seg over fra seng-rullestol. Pga av vekta klarte han ikke å gå selv.
Idag sier han selv at han var ikke syk-i hodet   Han var bare ekstremt glad i mat, itillegg måtte han ha mer mat for å bli mett.
Vi kunne gå ut å spise jeg og han før, han valgte gjerne peppes pizza, og han bestilte 4 store pizzaer; Hvor jeg spiste 3-4 stykker og var stappmett. Og han resten, bestilte 5-6 colaer og toppet det med 2-3porsjoner dessert. Først da, ble han mett.

Sukker i seg selv er jo en avhengihet og det å blande sukker+fett, gjør det ikke noe bedre.
Så jeg synes du skal være litt forsiktig med å bastant si til meg "Du er med å spre fordommer, stigmatisering, på ting du ikke vet så veldig mye om."
For helt ærlig. Jeg vet mye, du kjenner ikke meg og du har ikke sett hva jeg har opplevd, enten på fritiden min, eller igjennom jobb  


Men;
For all del, folk kan være så stor de bare vil. Jeg bryr meg ikke. Så lenge man er fornøyd med kroppen sin.
Det er tross alt de som er overvektig, som skal leve med den kroppen, ikke jeg   
Men det er uansett veldig trasig å se venner gå bort før de er fylt 30, pga overvekt. Hadde de tatt tak i det lenge før, så hadde de kanskje vært her idag   

Og så er det oss som ikke spiser helt sinnsyke mengder med mat, oss som blir mett på 2 Peppes stykker, oss som trøstespiser (misbruker mat), oss som har bulimi. Det er heller ikke det at vi er fornøyd med kroppen vår, men at vi sliter med å gå ned i vekt. Hvem vil vel være overvektig om man kunne velge mellom det og normalvektig? Om det var enkelt å være normalvektig? Som du sier blir kroppen også avhengig av sukker. Det er ikke så lett som at de bare er late og at det bare er å ta seg sammen.

Anonymkode: 6c64c...d43

[AnonymBruker]

Jeg har bmi over 40, har absolutt ikke lyst til å være sånn, men fy så vanskelig det er å gjøre noe med det. Jeg har prøvd så mange ganger, men feiler hver gang. Jeg har kunnskapen nok, det er ikke der det ligger. Når man har vært overvektig så og si hele livet, så er det ikke bare å "ta seg sammen" også er problemet løst. Jeg er langt i fra stolt av meg selv, jeg skammer meg. Jeg hater å gå ut. Men nå er jeg igang med slankekur x X og håper at jeg får det til denne gangen, hvis ikke så vet jeg ikke hva jeg gjør.

Folk må bare slutte å kommentere andres utseende, uansett! Alle har speil, alle vet hvordan en ser ut. Pass på deg selv, det er som regel nok å ta tak i hos seg selv.

Anonymkode: 99a08...096

[AnonymBruker]

På 29.4.2017 den 21.38, moroklompen skrev:

Flott at du er stolt av deg selv og helt på bærtur av mennesker å si slike ting til deg! Når det er sagt, er det ikke sunt for deg å veie så mye rett og slett. Man trenger ikke å passe inn i ett A4 bilde av hvordan kvinner skal være men samtidig bør man ta vare på seg selv og med den vekten er man mye mer utsatt for Div sykdommer. Jeg har vært veldig overvektig og har nå gått ned til 75 kg og kan ærlig si livskvaliteten min er blitt mye bedre, rett og slett fordi jeg vet at vekten min er mye sunnere. Selvfølgelig kan store kvinner være flotte, spesielt med din innstilling ved å være interessert i mote osv. Jeg vet bare selv at man kan gå inn inn i en fornektelse modus hvor man fokuserer slik på å være stolt av seg selv og miste perspektivet på hvor helseskadelig det er å bære såpass mye overvekt. Samtidig kjenner jeg daglig på en slags vond smak i munnen av hvor mye hyggeligere folk er med meg nå, spesielt ukjente. 

Hvorfor i all verden svarer du og andre med å fortsette moraliseringen av ts sin vekt når hun spesifikt tar opp nettopp det du messer videre på?

Joda, hun vet jo alt du sier. Hun vet hun er overvektig, hun vet det ikke er sunt, hun vet det er viktig å ta vare på kroppen sin,
Så fint at du har snudd om og gjort alle grepene og blitt tynn og sunn, det ts lurte på var hvorfor du og andre er så opptatt av hennes vekt og bare følte de måtte påpeke det eller sende henne stygge blikk hvis hun spiste noe usunt.

Folk er generelt ikke så opptatt av andre, så det er jo merkelig at de er så flinke til å påpeke dette med vekt, og bare må fortelle vedkommende hvor usunt det er å være overvektig.

Anonymkode: d09d2...003

[AnonymBruker]

På 1.5.2017 den 8.40, AnonymBruker skrev:

Jeg har bmi på 28 og er derfor overvektig.

Men jeg er sprek og sunn. God kondis og gode blodprøve verdier, lavt blodtrykk. Ikke i nærheten av å få diabetes. 

Så eneste som plages av fettet mitt er meg selv...

Anonymkode: ee33a...ae8

Du er bare litt overvektig, og ikke fedme klasse 3 som TS. 

Anonymkode: 61f3e...17f

[AnonymBruker]

På 1.5.2017 den 8.28, AnonymBruker skrev:

Latskap har minimalt med vekten å gjøre (men desto mer med helse å gjøre).
Og det er heller ingen stor sammenheng mellom latskap og inntak av mat. 
Det er godt mulig å være lat uten å spise for mye, og man kan spise for mye uten å være lat.
Jeg er 100 % sikker på at du kjenner mange slanke som liker å kose seg med god mat og drikke, det gjør i alle fall jeg.  Og de aller fleste av dem eier ikke et par joggesko, har aldri satt sine bein på et treningsstudio, de går sjeldent turer, og har heller ikke spesielt aktive hverdager. 



For at en på 100 kg skal kunne gå ned 0,5 kg i uken, må h*n forbrenne 500 kcal ekstra med trening hver dag, dersom overvekten utelukkende kommer på grunn av høyt næringsinntak.
Det vil si 5 km gange, jogging eller løping, i tillegg til vanlige aktiviteter, hver eneste dag.
Det er ikke gjennomførbart for de aller fleste som er i full jobb, og som kanskje også har en familie å ta seg av.
Det er derfor man sier at at kiloene forsvinner på kjøkkenet.  Det er sjeldent noen klarer å trene seg til noen stor vektreduksjon.

Men poenget til trådstarter er: hva har andre med hennes vekt (matinntak og aktivitetsnivå) å gjøre?
Hvorfor ikke passe på seg selv?

Jeg vet med 100 % sikkerhet at det finnes mange slanke med skadelig høy fettprosent der ute.  Det fleste vet det ikke engang selv.
Disse er en like stor risikogruppe for livsstilssykdommer som de synlig overvektige.  Skal vi alle gå rundt med fettklyper for å  kartlegge hvem vi kan uttale oss omkritisere, eller skal vi la andre leve sitt liv?

 

Men mening er at overvekt er noe vi kan diskutere på samfunnsnivå, men i bør holde oss unna slike diskusjoner på individnivå!

Anonymkode: ae6ec...f05

Jo du har rett i at ingen har noe med det og nå er det jo ingen som involverer seg i det slik Ts forklarer det heller!!

Anonymkode: 72244...798

[AnonymBruker]

Kommentarer på vekt og kropp skaper dårlig forhold til mat, uansett hvilken retning det går i.

Selv var jeg et sultent barn som ikke var overvektig. Moren min var imidlertid redd for at jeg skulle bli det, så hun begrenset maten jeg fikk. Det gjorde at jeg spiste i smug, som har utviklet seg til en veldig dårlig vane. Nå er jeg 15 kilo overvektig (i forhold til BMI), og de evige "velmente" kommentarene på vekten min gjør at mat fortsatt er noe jeg ser på som skambelagt.

For noen år siden gikk jeg ned ti kilo. Alle kommentarene på det (positive, selvfølgelig), ga meg et dårligere forhold til mat og vekt enn jeg noen gang har hatt. Jeg gikk de kiloene opp igjen.

Alle mennesker har et speil og et ønske om hvordan de skal se ut. Alle overvektige (og underveltige) er klar over situasjonen sin og at det er usunt. Men kommentarer om det hjelper ingen. Med mindre du blir spurt om konkrete råd bør du avstå fra å kommentere andres kropp. Punktum!

Anonymkode: 6d41e...44f

[LISJ]

Jeg lurer på hva min dialekt, mine klær, min gåstil, hva jeg snakker om til butikkansatte, hvilken hårfarge jeg har, hvilken høyde, og slikt - hva andre har med det å gjøre. Det lurer jeg på.

[AnonymBruker]

På 29.4.2017 den 21.39, AnonymBruker skrev:

Jeg vet jo at det ikke er bra å veie 125 kilo, jeg har en BMI på godt over 40 og er bare 25 år, så jeg vet at jeg har et STORT vektproblem. Jeg er feit, men ikke dum. Men det er vel mitt problem, og ikke alle andre sitt? 

Anonymkode: 61b8c...eb7

Klart du har et kjempeproblem med den vekta. Folk som er glad i deg og bryr seg om deg ønsker vel selvfølgelig at du skal ha bedre helse og livskvalitet. Når folk sier noe så kan det være både av omsorg for deg men også fordi det går utover andre.

Hadde du vært min søster eller venninne eller noen andre jeg hadde vært glad i så hadde jeg sagt i fra. Hadde du gått kledd i alt for trange klær på vår arbeidsplass og kunder kunne se det så hadde jeg sagt i fra. Var du en vilt fremmed som jeg ikke brydde meg om hadde jeg syntes synd på deg og ikke sagt noe.

Anonymkode: 7df22...ff2