Er jeg smålig nå?

[Gjest Anonymous]

En liten digresjon - husk at det er foreldrene hennes som ringte deg; det er sikkert de som har sittet og fundert over dette og syntes det var en god ide. Etter hva du forteller om søsteren lar hun foreldrene styre på så hun slipper unna alt det der ansvaret... Dette har sikkert skjedd nå også - hun har sikkert ikke tenkt det selv en gang at hun framstår som gjerrig når hun, antagelig på foreldrenes oppfordring, blir med på pakka. Uselvstendig og behagelig, javel, men sikkert ganske ubevisst.

Tro meg, det er hun som klarer å overtale foreldrene til det meste, men de må ordne det slik at hun ikke har ansvar dersom noe går galt.

MEN; jeg legger det til side og gleder meg bare over at samboeren min får en kjempegave!

GOD JUL! (Nå skal jeg bare nyte dagen, og ikke gruble over uenigheter!)

[Gjest Også en søster.....]

Jeg har ei søster på over 30 som fortsatt holder på sånn. Det er så synd på henne, må vi jo skjønne

Hvis det kan være noen trøst - det er ikke nødvendigvis noen fordel å være "voksen" uten å kunne ta voksent ansvar. Forøvrig vil vel samboeren din etterhvert få vite ( ) hvordan denne gaveprosessen foregikk? Han vet vel omtrent hvor han har henne, tenker jeg.......

Og uansett: dere fikk kjøpt noe han ønsker seg - det er det viktigste! Ble han glad for gaven???

Fortsatt god jul

[Gjest enda en søster]

Du syns ikke at det er du som er frekk da, som absolutt vil gi fyren en gave du ikke har råd til og så kneber familien din om å være med på den?

Min søster ringte meg en gang og ville ha meg med på spleis til mannen sin bursdag, jeg visste ikke engang at han hadde bursdag og pleier ikke å gi presanger til han. For husfredens skyld holdt jeg kjeft og sendte henne pengene.

[Gjest GamlemorTex]

Jeg syns det er dårlig gjort av søsteren å snike seg inn bakveien. Hun har satt foreldrene sine i en kinkig situasjon.

Jeg ville fortalt henne at neste gang burde hun oppføre seg ærlig og redelig. Som du sier er hun 22 og voksen, og enkelte "voksne" trenger litt mer sosial trening enn andre. Hvis du ikke sier ifra denne gangen vil problemet garantert gjenta seg, men det kommer an på måten det tas opp på. Om du kan forholde deg voksen og rolig syns jeg absolutt at du skal ta det opp med henne. Si at det er greit for denne gang, for broren sin skyld, men at du ikke vil finne deg i det flere ganger.

Når det gjelder å stå på merkelappen til samboeres familie, for meg blir det litt millimeter å pirke på om man er en eller to, man bør heller se på hvem det er som har penger og hvem som kanskje har litt dårlig råd. Om jeg som enslig sitter igjen med det samme som min søster og mann tilsammen ser jeg på det som naturlig å splitte likt.

Nå har jeg og min mann felles økonomi, så slike problemer blir det aldri her. Men om han hadde funnet på å avkreve meg penger for julegave til fex hans mor hadde jeg sett rart på han. Og omvendt.

[Gjest Anonymous]

Jeg har ei søster på over 30 som fortsatt holder på sånn. Det er så synd på henne, må vi jo skjønne    

Hvis det kan være noen trøst - det er ikke nødvendigvis noen fordel å være "voksen" uten å kunne ta voksent ansvar.  Forøvrig vil vel samboeren din etterhvert få vite ( ) hvordan denne gaveprosessen foregikk? Han vet vel omtrent hvor han har henne, tenker jeg.......

Og uansett: dere fikk kjøpt noe han ønsker seg - det er det viktigste!  Ble han glad for gaven???

Fortsatt god jul

Vi fikk kjøpt det han ønsket seg og nå snakker han ikke om annet! Så det ble riktig så vellykket!

(Han skjønte fort hvem som hadde betalt mye og hvem som ikke hadde bidratt like mye for å si det sånn.. Men det er ikke det viktigste! Det beste er at han ble glad!!!!)

[Gjest Anonymous]

Du syns ikke at det er du som er frekk da, som absolutt vil gi fyren en gave du ikke har råd til og så kneber familien din om å være med på den?

Min søster ringte meg en gang og ville ha meg med på spleis til mannen sin bursdag, jeg visste ikke engang at han hadde bursdag og pleier ikke å gi presanger til han. For husfredens skyld holdt jeg kjeft og sendte henne pengene.

Jeg synes ikke det er frekt å spørre om noen vil være med på en gave, nei. Det var noen som sa nei, at de var ferdige med å kjøpe, og det godtok jeg. Vil ikke påstå at det er å kneble. Jeg skulle heller ikke ABSOLUTT gi gaven, og ville ikke ha gitt den om ikke jeg fikk med nok folk på den. Jeg ville veldig gjerne få det til, men spurte hver person bare en gang. Å mase på andre om penger er ufint.

Hvis du ikke kan si nei til søstera di uten at det blir problemer synes jeg litt synd på deg. Det er da lov å spørre?

[Gjest Anonymous]

Om du kan forholde deg voksen og rolig syns jeg absolutt at du skal ta det opp med henne. Si at det er greit for denne gang, for broren sin skyld, men at du ikke vil finne deg i det flere ganger.

Når det gjelder å stå på merkelappen til samboeres familie, for meg blir det litt millimeter å pirke på om man er en eller to, man bør heller se på hvem det er som har penger og hvem som kanskje har litt dårlig råd. Om jeg som enslig sitter igjen med det samme som min søster og mann tilsammen ser jeg på det som naturlig å splitte likt.

Nå har jeg og min mann felles økonomi, så slike problemer blir det aldri her. Men om han hadde funnet på å avkreve meg penger for julegave til fex hans mor hadde jeg sett rart på han. Og omvendt.

Jeg klarer nok å forholde meg voksen og rolig, men jeg er mer bekymret for hvordan hun vil ta det. Hun kommer i veldig forsvar, og blir svært langsint. Ikke den enkleste å ta ting opp med, med andre ord. Jeg og samboeren min er de eneste som tør ta opp enkelte ting, men akkurat dette vil jeg ikke at han skal vite om, og dermed lar jeg det ligge. (Han vil merke det hvis det blir uenigheter mellom oss.)

Å stå på merkelapper som par har jeg ingen problem med. Vi står alltid som to. (Men om vi spleiser med noen som er single, betaler vi også dobbelt.)