Dagens unge er svært lite robuste.

[Gjest Sugemerke]

29 minutter siden, Ari Loys skrev:

Sårbarhet - manglende evne til å tåle påkjenninger

Det finnes mange perspektiv i psykiatrien som tar for seg sårbarhet og utviklingen av denne, men ingen tillegger mangelen på vold skylden.

[NewInTown]

Først og fremst; vi kan umulig være sikre på at det er mer angstlidelser og symptomer i dag enn det var tidligere. Forekomsten er kanskje tilsynelatende større i dag fordi det i dag er sosialt akseptert å ha en angstlidelse og å søke hjelp for det. I motsetning til tidligere når det nettopp var et større fokus på at særlig gutter skulle være robuste, sterke, mentalt og fysisk. Og fikk man seg en liten "knekk" ble det en snakkis på bygda. Nå er det nesten hurrarop og gratulasjoner til de som måtte dele sin psykiske kamp viralt på internetten (noe man forøvrig også kan være litt kritisk til). Anywho, poenget er at forekomsten ikke nødvendigvis er større, men mer synlig.

Når det gjelder faktorer som skaper angstlidelser så er jo fysisk avstraffing en VELDIG GOD årsaksforklaring. Din hypotese er med andre ord helt feil. De barn som har fått "bank" i oppveksten, er dessverre langt mer utsatt for atferdsproblemer og psykiske vansker som barn, ungdom og voksne. Voldelige foreldre skaper ofte voldelige barn, eller redde, usikre og sårbare barn som fungerer dårlig i det sosiale samspillet. Det fins så klart unntak, men det forekomsten for atferdsproblemer er STØRRE i denne gruppen. Det er forskningen svært tydelig på.

En annen faktor er samfunnet og den utviklingen det har tatt. Hvis vi sammenlikner måten å vokse opp nå med måten å vokse opp for 100 år siden, ser vi jo en helt annen tendens enn tidligere. Mer åpenhet og mindre stigma, skaper ikke bare positive virkninger for alle. Det skaper også forventingspress.

[Onar]

13 minutter siden, Froning skrev:

Det er et interessant tema. Når man foreslår fysisk avstraffelse som en løsning på noe så kompleks så er dere på jordet og trenger å få satt ting i perspektiv.

Perspektiv er viktig. Her påpekes mye forskjellige årsaker som curlingforeldre, overgang barn /voksen (hormoner) med mer. Og en mulig forklaring at unge i dag ikke er tøffe nok.

Selv tror jeg det er en kombinasjon av flere ting. Tror også at depresjoner,sykeliggjøring, medisinering osv er et tegn på at noe er feil i samfunnet. Man kan påpeke at foreldre gjør noe galt, eller utvide sirkelen til kommune/stat osv. 

Husk i dag er samfunnet uhyrlig mer komplekst en tidligere. Mer å lære, mer å mestre, mer som rett og slett skaper forvirring i topplokket hos store og små.  Og at dette kan slå ut i pilleknasking (depresjon) om du er inne i gamet eller havner utenfor sosialt eller teoretisk) er nok naturlig. Hvis man ikke kan sile ut hva som er viktig/uviktig og som bare er støy.

Nettopp det å lære å sile ut støy er foreldres og skoles oppgave. Lære seg verktøyene for å koble ut og fokusere eventuelt.

 

Endret 28. april 2017 av Onar

[Silje92]

1 time siden, Ari Loys skrev:

De knasker lykkepiller som om det skulle være M&Ms, og utvikler angst over den minste ting. Ikke går det an å diskutere noe med dem, eller snakke dem til fornuft, fordi de er oppvokst i en ungdomskultur der følelser trumfer fakta. 

Er dette konsekvensen av at foreldre ikke lenger benytter seg av fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen?

Fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen er noe som absolutt hører hjemme i dagens samfunn.

Men årsaken til økte psykiske lidelser tror jeg i bunn og grunn handler om presset til å være så forbanna perfekt overalt. Jeg tror ikke dette bare gjelder barn/ungdom, men også unge voksne og generelt en god del voksne.

Hvis du tenker over det så har kroppspresset økt helt enormt med årene. Du skal ikke bare se litt bra ut, du skal se JÆVLIG bra ut! Muskler er i fokus, du skal ha rumpa til Kardashian, med eller uten operasjon. Dessverre er det fåtall som vet at det nesten er klin umulig å få en sånn rumpe uten en operasjon som koster flesk, eller at genetikk faktisk spiller en stor rolle. Og nå sikter jeg til jenter ned i 12-14 årsalderen. De som derimot har begynt å jobbe i 15-16års alderen er klar over hva som ligger bak denne "fantastiske" rumpa og de vil derfor bruke pengene sine til operasjon så fort de fyller 18. Så hvorfor skjer det? Det er jo samfunnet selv som har skapt økt kroppspress. Veksthormoner blandt gutta og operasjoner blandt jentene. Jo, fordi, bra utseende gir økt status. Det er jo same shit som før, men før var det bare andre ting som ga status. Det er jo i bunn og grunn VI SELV som har skapt dette helvette.

Så ikke bare nok med kroppspress, men vi skal ha gode karakterer, økt press på å komme inn på skoler. Du skal ha bra utdannelse, bachelor er jo bare småtterier i dagens samfunn. Alle har det. Du leser time for time, du skal klemme inn gjerne 5-6 økter med trening i uka, du skal spise godt, maten skal se bra ut, du skal ha god råd, fint hjem osv. Barn får ikke være barn lengere. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har sett en stygg utvikling blandt kroppspress helt ned i barnehagealder.. Og dette kroppspresset er ikke skapt av storesøster på 7 år, men av oss voksne! 

Så hvis du er av kategorien som sier "Skjerp deg og ta deg sammen,", så må du egentlig se på hvem som har skapt angstproblemer og overbruk av lykkepiller...  Og ja, det er en kombinasjon av unge bloggere, men generelt media og treningsbransjen drives  ikke av 14-åringer, men godt etablerte voksne. 

Endret 28. april 2017 av Silje92

[Silje92]

Og en ting til... er det egentlig en økning av psykisiske lidelser, eller er vi bare mere åpne enn før?

Hadde vi mindre terror enn før? Nei. Hvorfor? Fordi media ikke dekket det på samme måte som gjøres nå. 

Endret 28. april 2017 av Silje92

[Biloba]

At fysisk avstraffelse er kriminalisert tror jeg har vært et veldig riktig skritt å ta.

Men det er mange andre ting jeg ser som negativt og som svekker foreldrerollen. 

Institusjonalisering fra 1 års alder og tidligere, fulltidsbarnehage og deretter fulltids skole og sfo, og på fritiden organisert aktivitet og skjermtid.

Store deler av oppdragelsen overtas av mer eller mindre profesjonelle, som ikke har samme kraft som forbilder og som ikke har den kjærligheten og tilknytningen til barna som nær familie har.

Mange vokser opp uten en kjernefamilie, uten å ha en trygg arena hjemme. I en god del tilfeller er en av foreldrene ikke kompetent til å passe foreldrerollen alene, og utsetter barna for diverse belastninger:

-å ikke ha samvær, eller gi mangelfull omsorg under samvær

-å nekte en velfungerende ekspartner å ha samvær

-å la negative følelser for eks ødelegge samarbeid og gå ut over barna

-å ikke være tilstrekkelig ansvarlige i valg av nye partnere, som kan gi konfliktfylte samliv, nye samlivsbrudd, omsorgssvikt ved at flere utsetter stebarn for vold og utnyttelse, psykisk mishandling osv, utrygghet på sin posisjon hos foreldrene og halvsøsken og stesøsken i hytt og pine osv

-flere barn fødes utenfor forhold og kan mangle en farsfigur

-folk flytter mer på seg, man får færre barn, dvs storfamilien er ikke stor lengre og kontakten utvannet, barnet har mindre røtter og færre å ha i ryggen

 

Endringer i syn på oppdragelse og ansvar for at barna ikke er i fysisk risiko gjør at mange barn ikke får en riktig balanse mellom trygge rammer og å ha tilstrekkelige utfordringer å bryne seg på

Foreldre i dag sitter mer i stua og lever livet sitt på facebook og streamede filmer, og likeens barna blir magnetisk tiltrukket til skjermen, og det blir mindre kontakt mellom folk, som gir mindre trygge erfaringer med nære personer.

Sosiale medier har skapt en kultur der selv mange voksne lever for å få likes og er avhengige av kontinuerlig feedback på hva de fremstår som. Å skape en trygghet i seg selv, å ha en sterk identitet, og være "hel ved" er gamle idealer som har kommet i bakleksa.

Så oppsummert tror jeg at en del handler om at folk er mer isolerte på et dypere plan, og at prestasjonspresset har blitt høyere. 

Kampen for tilværelsen var på mange måter tøffere før, men da skulle man bare overleve og klare seg like bra som foreldrene. Nå er silikonpupper viktigere enn sertifikatet. Fasade har blitt ekstremt viktig, men det er kjerne som kan gi trygghet.

 

 

 

 

[Gjest Froning]

1 minutt siden, Ari Loys skrev:

Jeg har ikke foreslått noe som helst. Det har begynt å komme noen gode innlegg i tråden nå, så det er fint om du kan slutte å trekke nivået på diskusjonen ned. På forhånd takk.

Skal gi deg en liten forklaring på hvorfor "generasjon perfekt" kan oppfattes som lite robuste. 

Et sosialt press og et forventningspress som ikke kan sammenliknes med slik det var før i tiden. Når samfunnet rundt de unge krever at man må leve opp til perfeksjon til enhver tid så påvirker det psyken negativt i lengen. Det er mange miljøfaktorer som har bidratt at utviklingen er slik den er.

Å se ned på dagens ungdommer å kalle dem lite robuste uten å sette seg inn i oppvekstkårene er mildt sagt idiotisk.

 

[Gjest Froning]

10 minutter siden, Onar skrev:

Perspektiv er viktig. Her påpekes mye forskjellige årsaker som curlingforeldre, overgang barn /voksen (hormoner) med mer. Og en mulig forklaring at unge i dag ikke er tøffe nok.

Selv tror jeg det er en kombinasjon av flere ting. Tror også at depresjoner,sykeliggjøring, medisinering osv er et tegn på at noe er feil i samfunnet. Man kan påpeke at foreldre gjør noe galt, eller utvide sirkelen til kommune/stat osv. 

Husk i dag er samfunnet uhyrlig mer komplekst en tidligere. Mer å lære, mer å mestre, mer som rett og slett skaper forvirring i topplokket hos store og små.  Og at dette kan slå ut i pilleknasking (depresjon) om du er inne i gamet eller havner utenfor sosialt eller teoretisk) er nok naturlig. Hvis man ikke kan sile ut hva som er viktig/uviktig og som bare er støy.

Nettopp det å lære å sile ut støy er foreldres og skoles oppgave. Lære seg verktøyene for å koble ut og fokusere eventuelt.

 

Enig

[Gjest Ari Loys]

2 minutter siden, NewInTown skrev:

Først og fremst; vi kan umulig være sikre på at det er mer angstlidelser og symptomer i dag enn det var tidligere. Forekomsten er kanskje tilsynelatende større i dag fordi det i dag er sosialt akseptert å ha en angstlidelse og å søke hjelp for det. I motsetning til tidligere når det nettopp var et større fokus på at særlig gutter skulle være robuste, sterke, mentalt og fysisk. Og fikk man seg en liten "knekk" ble det en snakkis på bygda. Nå er det nesten hurrarop og gratulasjoner til de som måtte dele sin psykiske kamp viralt på internetten (noe man forøvrig også kan være litt kritisk til). Anywho, poenget er at forekomsten ikke nødvendigvis er større, men mer synlig.

Når det gjelder faktorer som skaper angstlidelser så er jo fysisk avstraffing en VELDIG GOD årsaksforklaring. Din hypotese er med andre ord helt feil. De barn som har fått "bank" i oppveksten, er dessverre langt mer utsatt for atferdsproblemer og psykiske vansker som barn, ungdom og voksne. Voldelige foreldre skaper ofte voldelige barn, eller redde, usikre og sårbare barn som fungerer dårlig i det sosiale samspillet. Det fins så klart unntak, men det forekomsten for atferdsproblemer er STØRRE i denne gruppen. Det er forskningen svært tydelig på.

En annen faktor er samfunnet og den utviklingen det har tatt. Hvis vi sammenlikner måten å vokse opp nå med måten å vokse opp for 100 år siden, ser vi jo en helt annen tendens enn tidligere. Mer åpenhet og mindre stigma, skaper ikke bare positive virkninger for alle. Det skaper også forventingspress.

Studier som tar for seg sammenhengen mellom fysisk avstraffelse og barns adferd og mentale helse er svært mangelfulle og fulle av konfonderende faktorer, så å si at "forskningen er svært tydelig på dette" er i beste fall en overdrivelse. Folk som forsker seriøst på dette er tvert imot veldig forsiktige med å konkludere med noe som helst. Dette er det først og fremst tre årsaker til:

1) Det er vanskelig å sette et klart skille mellom "fysisk avstraffelse" og "mishandling". 

2) Foreldre som mishandler barna sine, vil også være de som i størst grad benytter seg av fysisk avstraffelse.

3) "Felles skjebne, felles trøst". Hva som konstituerer "mishandling" vil alltid være relativt til hva som er vanlig i samfunnet forøvrig. Dersom samfunnet forøvrig har nulltoleranse for fysisk avstraffelse, vil f.eks. noe sånn som en "ørefik" ha et større potensial til å gjør et offer av noen, enn i et samfunn hvor dette er ansett som normalt. Dersom en er det eneste barnet i nabolaget som i ny og ne får seg en ørefik, og andre instanser (skole, media, andre foreldre) da øyeblikkelig iler til for å sette dette barnet i en offerposisjon, får den ørefiken større konsekvenser enn i et nabolag hvor alle barna i ny og ne får seg en ørefik.

[AnonymSjiraff]

1 time siden, Ari Loys skrev:

De knasker lykkepiller som om det skulle være M&Ms, og utvikler angst over den minste ting. Ikke går det an å diskutere noe med dem, eller snakke dem til fornuft, fordi de er oppvokst i en ungdomskultur der følelser trumfer fakta. 

Er dette konsekvensen av at foreldre ikke lenger benytter seg av fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen?

Hvordan skal det hjelpe med fysisk avstraffelse? Hvorfor skal man slippe depresjoner om man har blitt slått som barn? Hvorfor skal man lytte mer til fornuft om man har blitt slått om  man ikke hører på foreldrene sine?

[Gjest Ari Loys]

21 minutter siden, Froning skrev:

Skal gi deg en liten forklaring på hvorfor "generasjon perfekt" kan oppfattes som lite robuste. 

Et sosialt press og et forventningspress som ikke kan sammenliknes med slik det var før i tiden. Når samfunnet rundt de unge krever at man må leve opp til perfeksjon til enhver tid så påvirker det psyken negativt i lengen. Det er mange miljøfaktorer som har bidratt at utviklingen er slik den er.

Å se ned på dagens ungdommer å kalle dem lite robuste uten å sette seg inn i oppvekstkårene er mildt sagt idiotisk.

 

På samme måte som at ingen kan si med sikkerhet om angstlidelser egentlig er noe mer vanlige i dag enn før, kan man heller ikke si med sikkerhet at forventningspresset egentlig er noe høyere i dag enn det det har vært før. Folk har alltid strebet etter perfeksjon, og hva som anses som "perfeksjon" vil alltid formes etter samtidens rollemodeller. Det er ikke noe nytt at alle vil ha de beste karakterene, de beste karrierene, den mest perfekte familien, den fineste bilen, det største huset og det flotteste utseendet. Om man streber etter å være som Chloe Kardashian, eller Samantha Fox, er i bunn og grunn hipp som happ. Jeg mener derfor det blir feil å unnskylde dagens unge med at de lever under et større forventningspress.

[Sh999]

1 time siden, Ari Loys skrev:

De knasker lykkepiller som om det skulle være M&Ms, og utvikler angst over den minste ting. Ikke går det an å diskutere noe med dem, eller snakke dem til fornuft, fordi de er oppvokst i en ungdomskultur der følelser trumfer fakta. 

Er dette konsekvensen av at foreldre ikke lenger benytter seg av fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen?

Har ikke tro på at fysisk avstraffelse er veien å gå, men er enig i mye av det du skriver. Tror at det handler mye om at både gutter og jenter i dag opplever et enormt press fra sosiale medier (blogger bandt annet) og det er lite rom for og være seg selv eller litt annerledes. Man skal spise riktig, være godt trent, ha en fin kropp, være smart og sosialt oppegående. Og mange foreldre tror jeg skåner barna litt for mye slik at de ikke er robust nok til å takle et nederlag. Det blir kanskje ikke stilt lik mye krav til de hjemme som var vanlig før heller, et eksempel på det er teen age boss. Motgang gjør en jo sterkere, og for de som blir forskånt for motgang vil heller ikke tåle så mye av det.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Ari Loys skrev:

På samme måte som at ingen kan si med sikkerhet om angstlidelser egentlig er noe mer vanlige i dag enn før, kan man heller ikke si med sikkerhet at forventningspresset egentlig er noe høyere i dag enn det det har vært før. Folk har alltid strebet etter perfeksjon, og hva som anses som "perfeksjon" vil alltid formes etter samtidens rollemodeller. Det er ikke noe nytt at alle vil ha de beste karakterene, de beste karrierene, den mest perfekte familien, den fineste bilen, det største huset og det flotteste utseendet. Om man streber etter å være som Chloe Kardashian, eller Samantha Fox, er i bunn og grunn hipp som happ. Jeg mener derfor det blir feil å unnskylde dagens unge med at de lever under et større forventningspress.

Jo, vi kan med den absolutt største sikkerhet si at forventningspresset i dag er større en før. Moddelbransjen står i bresjen i media og vi får dektnimg fra hele verden. Vi reiser mye mer enn før og har stadig mer kontakt på tvers av landegrenser. 

Media dekker alle aspekter og alle uansett utdanning og livsførsel kan ytre sin mening om mennesker og være med på å påvirke.

Før var kampen om skjønnheten likal. I dag er den global. Selvfølgelig betyr dette at det er mer press nå, når man sammenligner seg med alle verdens modeller, enn før når man sammenlignet seg med nabojenta.. 

Anonymkode: 63d92...367

[Gjest Froning]

8 minutter siden, Ari Loys skrev:

På samme måte som at ingen kan si med sikkerhet om angstlidelser egentlig er noe mer vanlige i dag enn før, kan man heller ikke si med sikkerhet at forventningspresset egentlig er noe høyere i dag enn det det har vært før. Folk har alltid strebet etter perfeksjon, og hva som anses som "perfeksjon" vil alltid formes etter samtidens rollemodeller. Det er ikke noe nytt at alle vil ha de beste karakterene, de beste karrierene, den mest perfekte familien, den fineste bilen, det største huset og det flotteste utseendet. Om man streber etter å være som Chloe Kardashian, eller Samantha Fox, er i bunn og grunn hipp som happ. Jeg mener derfor det blir feil å unnskylde dagens unge med at de lever under et større forventningspress.

Vil du si at spiseforstyrrelser,  "photoshoppede" rollemodeller som satte standarden og statusjaget på arenaer som sosiale medier var noe din generasjon forholdte seg til i samme grad som i dag?

Faktorene som øker presset for ungdommen i dag er langt mer intense enn det de var før.. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ari Loys skrev:

De knasker lykkepiller som om det skulle være M&Ms, og utvikler angst over den minste ting. Ikke går det an å diskutere noe med dem, eller snakke dem til fornuft, fordi de er oppvokst i en ungdomskultur der følelser trumfer fakta. 

Er dette konsekvensen av at foreldre ikke lenger benytter seg av fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen?

Jeg har knasket lykkepiller, har angst for mye og det er vanskelig å diskutere med meg fordi "følelser trumfer fakta". Og grunnen til at jeg har blitt sånn? Litt vold her og der i oppveksten. Et spark i leggen der, en ørefik der. Den barneoppdragelsen du ønsker fører til AKKURAT det du ikke ønsker. Lykke til. 

Anonymkode: c3ae2...b14

[Gjest Ari Loys]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har knasket lykkepiller, har angst for mye og det er vanskelig å diskutere med meg fordi "følelser trumfer fakta". Og grunnen til at jeg har blitt sånn? Litt vold her og der i oppveksten. Et spark i leggen der, en ørefik der. Den barneoppdragelsen du ønsker fører til AKKURAT det du ikke ønsker. Lykke til. 

Anonymkode: c3ae2...b14

Jeg har opplevd det samme, en ørfik her, litt ris på stumpen der. Har ingen angst, aldri knasket lykkepiller, setter fakta foran følelser og er i det hele tatt en robust person. Ikke at det er relevant for noe som helst, men det er så langt vi kommer om vi skal diskutere personlige opplevelser og anekdotiske bevis. Da kan vi kaste ballen frem og tilbake uten mål og mening helt til krampa tar oss.

Endret 28. april 2017 av Ari Loys

[Gjest Ari Loys]

41 minutter siden, Froning skrev:

Vil du si at spiseforstyrrelser,  "photoshoppede" rollemodeller som satte standarden og statusjaget på arenaer som sosiale medier var noe din generasjon forholdte seg til i samme grad som i dag?

Faktorene som øker presset for ungdommen i dag er langt mer intense enn det de var før.. 

Jeg kan være enig i at sosiale medier spiller en rolle, men det er ikke nødvendigvis på grunn av de sosiale mediene selv, men kanskje snarere det at foreldrene ikke er flinke nok til å sette grenser for barn og unges bruk av disse. Og da er vi igjen tilbake til dette med "curling foreldre" og mangel på disiplin. Men sosiale medier og internet-kulturen har også en rekke positive sider. Bl.a. bidrar dette til et større tanke- og kulturmangfold, og gjør det lettere for folk å komme i kontakt med miljøer og mennesker de passer sammen med. Dette står i stor kontrast til hvordan ting var på f.eks. 80-tallet, da man kun hadde NRK og Store Norske Leksikon. Dette var et mye mer homogent samfunn som krevde en lang større grad av konformitet for å passe inn i. 

Jeg mener også at fokuset på "syltynne modeller" og den slags er kraftig krisemaksimert i dagens samfunn. For det første har catwalk-modellene aldri vært gode rollemodeller for hva man kan kalle en sunn livsstil, om noe har man blitt mer bevisst på dette i dag. At man ser opp til "skjønnhet" er som sagt ikke noe nytt, men i dag har det vokst fram andre arenaer hvor skjønnhet og sunnhet går mer hånd i hånd. "Glamour modeller" er f.eks. et forholdsvis nytt fenomen, og jeg vil påstå disse fronter enn mye sunnere versjon av "skjønnhet" enn hva som har vært standarden før. Det samme gjelder for så vidt også pornokulturen, som gir rom for et mye mer variert skjønnhetsideal enn det som var tilfellet da porno ikke var like tilgjengelig. 

Ikke minst bidrar også sosiale medier og internet-kulturen til langt mer hyppige og fremtredende former for mot-kultur. Derfor blir man i dag også i langt større grad eksponert for holdningskampanjer og folkebevegelser som fremmer et mer avslappet bilde på kropp og skjønnhet. "Fat pride" er f.eks. et nytt fenomen. Det samme gjelder disse "normale kropper" - kampanjene, som stadig går som farsotter igjennom samfunnet, først via sosiale medier og så over til mainstream massemedia. Så alt i alt mener jeg man må se på innflytelsen av internet og sosiale medier under ett. Jeg vet det er veldig populært i dagens samfunn å skylde alt på sosiale medier, men jeg er ikke så sikker på om dette egentlig har noe hold i realitetene. 

[Onar]

2 timer siden, Ari Loys skrev:

På samme måte som at ingen kan si med sikkerhet om angstlidelser egentlig er noe mer vanlige i dag enn før, kan man heller ikke si med sikkerhet at forventningspresset egentlig er noe høyere i dag enn det det har vært før. Folk har alltid strebet etter perfeksjon, og hva som anses som "perfeksjon" vil alltid formes etter samtidens rollemodeller. Det er ikke noe nytt at alle vil ha de beste karakterene, de beste karrierene, den mest perfekte familien, den fineste bilen, det største huset og det flotteste utseendet. Om man streber etter å være som Chloe Kardashian, eller Samantha Fox, er i bunn og grunn hipp som happ. Jeg mener derfor det blir feil å unnskylde dagens unge med at de lever under et større forventningspress.

I dag får voksne, ungdom/tenåringer, barn mye mer forventningspress fra flere kanter enn tidligere. Tidligere var presset i og rundt nærmiljøet. Nå er det omtrent ikke mulig å få å ro fra noen inntrykk så sant man ikke er meget meget bevist. Hvem tenåring/ungdom er så bevist da?

Tidligere dreide det seg mer om basalbehovene.

Selv tar jeg ikke del i rotteracet. Bevist ja, har jeg et flott liv-ja😄 Kan andre ha det tungt- ja! Ikke noe å kimse av å bortforklare at man er mindre robust i dag.

 

[Gjest Ari Loys]

6 minutter siden, Onar skrev:

I dag får voksne, ungdom/tenåringer, barn mye mer forventningspress fra flere kanter enn tidligere. Tidligere var presset i og rundt nærmiljøet. Nå er det omtrent ikke mulig å få å ro fra noen inntrykk så sant man ikke er meget meget bevist. Hvem tenåring/ungdom er så bevist da?

Tidligere dreide det seg mer om basalbehovene.

Selv tar jeg ikke del i rotteracet. Bevist ja, har jeg et flott liv-ja😄 Kan andre ha det tungt- ja! Ikke noe å kimse av å bortforklare at man er mindre robust i dag.

 

Se innlegget mitt over ditt. Har allerede svart på dette  

[EvaLena]

MNge barn blir pakket inn i bobleplast. ALT er farlig og de må vernes mot verdens realiteter. De kan jo få traumer av bare ett blikk fra andre, eller at en person ikke svarte helt til forventningene. 

Jeg mener barn skal få være barn, men de tar ikke skade av å få oppleve verden sånn den egentlig er. Trur ikke de skades av å få leke det vi lekte som barn heller. Barn skal herdes, ikke beskyttes fra alt som KAN gjøre så de får en blåveis eller skrubbsår.