Ta kontakt med folk på bussen/gata?

[Gjest Belle âme]

Vi er tross alt nordmenn, don't.

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke en gang at folk jeg kjenner snakker til meg på bussen.

Anonymkode: ae7f1...009

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt naturlig. Jeg vet ikke hva jeg utstråler, men jeg har opplevd det hele oppveksten og som voksen at andre søker meg og vil bli kjent med meg når jeg er ute på f.eks reiser, venter på bussen eller ganske enkelt sitter på en benk på kjøpesenter osv. Fikk lett nye, gode nye venner på ferier,ved  flytting, ny jobb osv. Spennende å høre om andre sine liv og interesser. Har alltid hatt lett fått venner, og søstra mi har det på samme måte. Har tillit til andre mennesker og er også glad i fysisk kontakt og å kose. Når jeg ser de ekstremt høye antall sexpartnere noen har inne på KG tenker at jeg at jeg er født i bakvendtland. Jeg gir gledelig fremmede mennesker en klem, en dans, en samtale og noen oppmuntrende gode ord, men det er svært få som får putte tissen inn i meg 😂😂😂 DA snakker vi intimsone...  

Anonymkode: c3805...a11

[Daria]

Jeg har kommet i snakk med fremmede på buss og bane hvor samtalen har glidd så lett og kjemien vært så god at jeg har lurt på om det går an å spørre om vi skulle treffes igjen (jeg har aldri turt å faktisk gjøre det - av en eller annen grunn virker det særere å ta initiativ til "venne-date" enn en vanlig date), og samtaler som bare har vært pinlige og ubehagelige. Felles for de gode samtalene har vært at de bare har oppstått naturlig - jo mer påtatt initiativet til samtalen er, jo stivere blir den (og jo mindre sosiale antenner har ofte den som startet den...).